CO2-fangst på Melkøya: Baserer seg på tall fra 2010. Gassnova ble ikke spurt

Regjeringen har vedtatt at Equinors gassanlegg på Melkøya i Hammerfest skal elektrifiseres med strøm fra kraftnettet. I forkant hadde Stortinget krevd at regjeringen skulle utrede bruk av karbonfangst. Oppdraget ble gitt til Oljedirektoratet (OD), som avga rapport etter bare ti dager.

Utredningen fra OD viser til studier av CO2-fangst (CCS) gjort i 2010.

«En ny vurdering ble utført i 2018. Det ble da konkludert med at det ikke hadde vært en teknologi- og kostnadsutvikling som endret konklusjonene fra 2010», skriver Oljedirektoratet.

Mener mye har skjedd siden 2010

Aker Carbon Capture, som utvikler og selger CO2-fangstteknologi, ønsker ikke å si noe om teknologi- og prisutviklingen på CO2-fangst de siste ti årene. De sier at generelle betraktninger blir for upresist i forbindelse med et spesifikt prosjekt.

Men Liv Monica Stubholt, styremedlem i Aker Carbon Capture, mener mye har skjedd siden 2010, og viser til store prosjekter i både Canada og Nederland.

– Jeg vet ikke om jeg ville følt meg trygg på å si at det ikke har skjedd noe siden 2010. Blant annet har man fått bred erfaring fra fullskala karbonfangstanlegg, sier Stubholt til TU.

Oljedirektoratet begrunner sitt syn med at teknologiutvikling innen CCS har fokusert på fangstprosessen for å redusere varmebehovet, degradering/stabilitet, kontroll av utslipp og øke andel fanget CO2. «Etter ODs vurdering har ikke disse forholdene endret kostnadsbildet for CCS i vesentlig grad», skriver de.

– Ikke tvil om teknologiutvikling det siste tiåret

Gassnova er statens foretak for utvikling av karbonfangst-teknologi. Daglig leder Morten Henriksen sier at det ikke er tvil om at teknologiutvikling det siste tiåret har ledet til bedre og mer effektive løsninger for karbonfangst.

Samtidig understreker han at det ikke nødvendigvis er fangstteknologien som driver opp kostnadene i gamle anlegg, og at det alltid vil være tilleggskostnader for CO2-fangst på et eksisterende anlegg.

– En rekke studier viser at det har vært en utvikling og en kostnadsreduksjon på fangstteknologi i den perioden, men det er vanskelig å si hvor relevante tall fra 2010 er, når du ikke har andre fullskala-anlegg å sammenligne med. Hadde det vært snakk om karbonfangst fra et helt nytt anlegg, så ville jeg sagt at prisen i dag er vesentlig lavere enn i 2010, sier Henriksen.

Forskningssjef: Oppfatter kostnadene som høye

Mona Mølnvik, forskningssjef i Sintef Energi, har deltatt i diskusjonen rundt Equinors kostnadsbilde for Melkøya-prosjektet. Hun oppfatter kostnadene som høye.

– Men det er krevende å ha en diskusjon om kostnadsbildet, når man ikke har alle forutsetningene som ligger til grunn, sier Mølnvik.

TU har flere ganger spurt Equinor om hvilke tall de legger til grunn i sine CCS-beregninger, men uten å få svar.

Mølnvik sier at selv om det har skjedd en del teknologiutvikling innen CO2-fangst det siste tiåret, blant annet på mer effektive aminer og mindre energibruk, som kan føre til lavere kostnader, er det langt fra sikkert hvordan det ville slått ut i Melkøya-prosjektet.

Mens man på Sleipner-feltet og Snøhvit-feltet skiller ut CO2 direkte fra gassen, er det på Melkøya snakk om å fange CO2 fra røykgassen fra gassturbiner.

– CO2-fangst er ikke brukt på gasskraft på denne måten før. Og LNG-anlegget på Melkøya er et spesielt anlegg, bygget på en flyter med begrenset plass. Hva et fullskala CCS-anlegg i akkurat dette prosjektet vil koste, er vanskelig å si, sier Mølnvik.

Mindre risiko ved elektrifisering

– Så lenge elektrifisering er billigere og Equinor kvalifiserer til å få den kraften de trenger, så er det fra et bedriftsøkonomisk perspektiv forståelig at man velger elektrifisering, den minst risikofylte løsningen, sier forskningslederen.

Men fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan nok CCS på Melkøya stille seg i et noe annet lys, mener Mølnvik.

– Vi må få utslippene ned. Og hvis Norge vil at CCS skal bli en teknologi verden kan ta i bruk, så må vi lage politikk som gjør at det skjer, poengterer Mølnvik.

– Det er også et spørsmål om hva vi skal bruke kraften til, og om det blir mulig å skaffe nok fornybar kraft tidsnok til å unngå kraftmangel i regionen, legger hun til.

– Når ikke målene uten CO2-fangst på eksisterende anlegg

Hun får støtte fra Gassnova-sjefen:

– Det er klart at det gir merkostnader. Men vi vil ikke nå målene våre om vi ikke har CO2-fangst også fra eksisterende anlegg, sier Henriksen.

I godkjenningen sendt til Equinor, skriver Olje- og energidepartementet (OED) at de slutter seg til Oljedirektoratets vurderinger.

De vurderingene er at kostnaden ved CO2-håndtering vil være vesentlig høyere enn kraft fra nettet, at det ikke er realistisk å gjennomføre CO2-håndtering innen 2029, og at CO2-håndtering vil gi redusert fremtidig gassproduksjon, tilsvarende ett års produksjon fra Snøhvit.

Gassnova ble ikke involvert

Både opposisjonen og Liv Monica Stubholt har stilt spørsmål ved at statens eget kompetansemiljø på CO2-fangst, Gassnova, ikke ble rådført i utredningen av karbonfangst på Melkøya.

På spørsmål fra Miljøpartiet har olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) svart at han ba Oljedirektoratet om å gjøre utredningen fordi de har fulgt opp Snøhvit/Hammerfest LNG gjennom 40 år, inkludert erfaringer med karbonfangst og -lagring på Snøhvit, og tidligere vurderinger av CO2-håndtering på gasskraftverket.

– Oljedirektoratet har gjennom dette anleggsspesifikk kunnskap om Snøhvit/Hammerfest LNG som er særlig viktig for vurderinger av tiltak som innebærer ombygging, endringer og integrering med eksisterende anlegg på feltet/landanlegget, skriver Aasland.

Daglig leder i Gassnova, Morten Henriksen, sier at han antar at det elementer ved Melkøya som gjorde det naturlig for departementet å gi oppdraget til OD.

– Men vi har ikke forutsetninger for å vite sikkert ettersom vi ikke har deltatt i vurderingen som er gjort, sier Henriksen.

Aaslands forklaring

Olje- og energiminister Terje Aasland gir følgende kommentar gjennom kommunikasjonsavdelingen.

– Slik Stortinget ba om har departementet gjort en egen vurdering av karbonfangst og -lagring på Melkøya og har i tillegg bedt Oljedirektoratet gjøre en vurdering, uttaler Aasland.

– Det er Oljedirektoratet som er statens fagetat innen utbygging og drift knyttet til petroleumsressursene. Direktoratet har som del av sitt arbeid fulgt opp Snøhvitfeltet i over 40 år, noe som innebærer blant annet høstingen av erfaringer med gjeldende løsning for fangst og lagring av CO₂, videre utbyggingstrinn for feltet og tidligere gjennomførte vurderinger av CO₂-håndtering, fortsetter statsråden.

– Gassnova er på sin side veldig viktig for at vi skal nå de målene vi har på karbonfangst og -lagring. De har mye kompetanse på CO₂-fangst, men dette handler om å integrere karbonfangst som en del av et etablert prosessanlegg som ikke i utgangspunktet er laget for det. Da er det naturlig at vi spurte ekspertene i Oljedirektoratet, uttaler Aasland.