CO2-fangst i Oslo: – Det blir et lønnsomt prosjekt

Da CO2-fangstprosjektet på avfall i Oslo ble satt på vent våren 2023, var det fordi kostnadene i prosjektet hadde økt så kraftig at det ville sprenge kostnadsrammene. Da hadde problemene hopet seg opp for prosjektet omtrent fra start.

Når Hafslund Celsio nå er klare til å trykke på startknappen igjen, er prosjektet ikke bare fullfinansiert – det skal også lønne seg. Det til tross for at prosjektet kan få en prislapp på nærmere ti milliarder kroner.

– Det blir et lønnsomt prosjekt, understreker administrerende direktør, Martin S. Lundby.

Lavere kostnader, redusert CO2-avgift og salg av karbonfjerningssertifikater – er det som til sammen skal kunne gi svarte tall.

Mindre usikkerhet

– Da vi stanset prosjektet i april 2023, så var det veldig mange usikkerheter som vi ikke hadde oversikt over hva ville koste. Krig i Ukraina ga høye priser, og vi så at kostnadene gikk ut over den opprinnelige rammen, sier Lundby til TU.

Siden den gang har de jobbet med å avklare en rekke av disse usikkerhetene.

– Den tekniske løsningen vi nå sitter med, hvordan ting skal bygges, gjennomføringen, ikke minst hvor ting skal bygges, er mye mer avklart nå. Det gjør at risikoen er lavere. Så har vi også fått kostnadene ned, understreker han.

Kostnadene for prosjektet skal nå være omkring én milliard kroner lavere enn da de stanset prosjektet. Deler av det kommer som følge av bytte av leverandør i prosjektet. De lyste ut en ny konkurranse høsten 2023, hvor Aker Solutions og SLB Capturi ble valgt.

– Det er også noe av bakgrunnen for at vi har fått kostnadene ned. Vi har jobbet med å standardisere og modularisere det tekniske, sier Lundby.

Det har også vært viktig å få på plass avklaringer om tomten rundt anlegget. Nå har de krympet størrelsen på fangstanlegget nok til at de får plass på egen tomt. I tillegg har de fått landet på plassering for mellomlager i Oslo havn.

Får beholde inntekter selv

En viktig del av det å få lønnsomhet i prosjektet handler likevel om mulige inntekter.

Omkring halvparten av utslippene som fanges fra anlegget er fra biologisk avfall, som vil si at det er en del av det naturlige kretsløpet i atmosfæren.

Å fange og lagre denne CO2-en teller per nå ikke med i Norges utslippsreduksjoner, på samme måte som de fossile utslippene. I stedet for kan man selge karbonfjerningssertifikater, ofte omtalt som karbonkreditter, på det frivillige markedet.

I utgangspunktet var en del av avtalen mellom aktørene og staten at staten skulla ha noe av inntektene fra salget av disse karbonkredittene. Nå vil de få lov til å beholde dem selv, forklarer energiminister Terje Aasland (Ap).

– Det betyr at nå ligger motivasjonen på Hafslund Celsio for å få dette til og få solgt disse sertifikatene, sier han.

De fremtidige inntektene de vil kunne gi, vil dermed i sin helhet gå til prosjektet, i stedet for at de gir fratrekk i den offentlige støtten.

– Det gjør at vi får flere inntekter i prosjektet nå, enn det som lå til grunn. Og det er en viktig del av det som gjør at vi ser at det er mulig å få dette prosjektet lønnsomt, påpeker Lundby.

I dialog med kjøpere

Lundby påpeker at det å skulle operere på det karbonfjerningsmarkedet er noe ganske annet enn for eksempel kvotemarkedet, som er et modent marked med en observerbar pris hver dag.

– Karbonfjerningsmarkedet er i stor grad preget av enkelte, store kjøpere av denne typen kontrakter, og det er ofte globale aktører som ønsker å redusere sine CO2-utslipp. Så de dialogene vi har er med enkeltoperatører som viser interesse for denne typen sertifikater, sier han.

Han bekrefter samtidig at de har dialog med konkrete, mulige kjøpere, som de håper å lande avtaler med i løpet av relativt kort tid.

– Vi har brukt mye tid med mulige kjøpere, og håper vi i løpet av våren kan komme tilbake med mer informasjon om å ha sikret inntekter ved å selge sertifikater, sier Lundby.

Hvor mye de regner med å kunne tjene på å selge karbonkreditter vil han ikke gå ut med, men beskriver potensialet som betydelig.

I tillegg sparer de den fremtidige CO2-avgiften. For avfallsforbrenning i Norge er det uttalt at avgiften skal opp til 2000 kroner per tonn i 2030.

Prislapp på nær ti mrd.

Regnestykket for CO2-fangstprosjektet legger opp til en maksimal kostnadsramme på 9,5 milliarder kroner.

Gjennom støtteavtalen bidrar den norske staten med 2,5 milliarder kroner i investeringsstøtte. I tillegg kommer støtte til drift, transport og lagring over ti år.

Oslo kommune investerer direkte 2,6 milliarder kroner gjennom Hafslund Celsio, mens Hafslund Celsio selv investerer 4,3 milliarder kroner.

Aasland peker også på at det ikke er mer å hente i støtte fra staten, og at Hafslund Celsio må klare seg med det de nå har fått. Risikoen for eventuelle kostnadsøkninger ligger dermed hos selskapet og eierne.

– Men jeg mener dette er et såpass modent prosjekt at man nå kan realisere det, sier han.

Prosjektet skal fange 350.000 tonn CO2 i året, og vil med det kunne redusere utslippene i Oslo kommune med nær 20 prosent. Det er en del av det norske Langskip-prosjektet, hvor CO2 fra Klemetsrud og sementfabrikken til HeidelbergMaterials i Brevik skal transporteres til et permanent lager i Nordsjøen, utenfor Øygarden.

Også det andre CO2-fangst-prosjektet har slitt med økte kostnader og forsinkelser. Planen er nå at det skal starte opp i juli. CO2-lageret er ferdigstilt på tid og kost.