Annonse
energi
Canada tar milliardregning for Equinor-felt
– Det er høyst urettferdig at canadiske skattebetalere blir sittende igjen med regningen for at Equinor skal utvikle dette svært risikable oljeprosjektet, mener Stine Wilhelmsen i Greenpeace.
– Lokale innbyggere verken ønsker dette eller kommer til å høste fordeler av prosjektet, sier fagrådgiver Stine Wilhelmsen i Greenpeace til TU.
Det omstridte Bay du Nord-feltet er det første til å utløse en FN-avgift fordi det ligger så langt til havs at det er utenfor Canadas økonomiske sone. Derfor må de betale for å utnytte ressursene.
For Bay du Nord er det sannsynlig at beløpet vil ende på nærmere én milliard canadiske dollar, eller snaue syv milliarder kroner, i løpet av feltets levetid, opplyser representanter for provinsen til CBC.
Denne regningen kunne canadiske myndigheter sendt til Equinor, men isteden velger de nå å ta den selv.
FN-avgift
I henhold til artikkel 82 i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) skal kyststater foreta betalinger eller bidrag gjennom Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) når de utnytter såkalte ikke-levende ressurser på kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil.
Equinors Bay du Nord-felt ligger nesten 270 nautiske mil, eller 500 kilometer, utenfor kysten av Canada, nordøst for St. John's i provinsen Newfoundland og Labrador.
De ikke-levende ressursene i dette tilfellet er de omkring 400 millionene fat med olje som befinner seg i Bay du Nord-feltet til Equinor.
Annonse
Det er disse bidragene Canada nå har sagt seg villige til å betale for feltet. Summen beregnes etter en satt nøkkel, og starter med én prosent etter fem år med produksjon. Prosentandelen økes deretter gradvis til syv prosent.
Samlet vil det altså utgjøre omkring 6,8 milliarder kroner.
Dette er første gang artikkel 82 trer i kraft.
Stater kan velge å innlemme disse kostnadene i betalingsordningen de pålegger det aktuelle olje- og gasselskapet, hvis de ønsker det, forklarer Wilhelmsen. I Canada har det lenge vært diskutert hvem som burde ta denne regningen.
Equinor er likevel klare på at dette er Canadas ansvar, ikke deres.
– Havrettskonvensjonen forplikter nasjonalstater, ikke selskaper, sier pressetalsperson i Equinor, Ola Morten Aanestad, til TU.
– Subsidier
Blant dem som reagerer på at Canada nå tar regningen for Bay du Nord, er miljøorganisasjonen Sierra Club Canada.
Annonse
– Vi er ikke enige i myndighetenes beslutning om å dekke opptil én milliard dollar i avgifter. Dette er subsidier til rike oljeselskaper, sier kommunikasjonsdirektør, Conor Curtis, til TU.
Organisasjonen både frykter konsekvensene av et oljeutslipp, og mener det er stor økonomisk risiko knyttet til prosjektet.
De viser til at IEA forventer at toppen for oljeetterspørsel nås før prosjektet starter å produsere. Ifølge Ember Energy kan toppen komme enda tidligere, som følge av Iran-krigen, fordi overgangen til fornybart blir fremskyndet.
– I stedet for vind, sol og batterier, som vi gjerne inviterer Equinor til å være en del av i Canada, så gir oljeprosjekter som Bay du Nord negativ påvirkning på den økonomiske planleggingen til myndighetene. Bay du Nord er det motsatte av det vi burde subsidiere, poengterer Curtis.
– At Canada nå skal dekke disse avgiftene, vitner om manglende lønnsomhet for prosjektet, legger han til.
Også Greenpeace Norge er skeptisk til økonomien i Equinors fossile prosjekter i utlandet.
– Vi har sett at disse prosjektene ikke er lønnsomme og er en sløsing med fellesskapets verdier, poengterer Wilhelmsen.
Tøffe forhold
Annonse
For tre år siden kom meldingen om at Equinor hadde valgt å utsette bygging av Bay du Nord på grunn av kostnadsøkninger og utfordringer i markedet.
Nå har prosjektet tatt et stort steg videre, etter at Equinor og partner BP i mars inngikk en avtale med Newfoundland og Labrador.
Avtalen handler om det økonomiske rammeverket og lokale forpliktelser for oljeselskapet, som lokal sysselsetting, leverandørdeltakelse og produksjon og drift i provinsen gjennom prosjektets levetid.
– Avtalen er en viktig milepæl for å fortsette prosjektarbeidet, men det er ikke tatt noen investeringsbeslutning. Målet er å ta investeringsbeslutning i 2027, sier Aanestad.
Planlagt oppstart er i 2031, og utbyggingen er ventet å koste 14 milliarder canadiske dollar, som tilsvarer 95,6 milliarder kroner.
Bay du Nord vil bli den første utbyggingen i Flemish Pass-bassenget, og den første i Canada på så dypt vann. Equinor beskriver selv forholdene i området som tøffe. Feltet er planlagt bygget ut med havbunnsrammer og et flytende produksjonsskip.
Omstridt utbygging
Utbyggingen er svært omstridt i Canada. På én side vil feltet tilføre betydelige inntekter til staten og gi sårt trengte arbeidsplasser til regionen.
Annonse
Men miljøvernorganisasjonen og urbefolkningen er svært kritiske til konsekvensene av oljeproduksjon i området for blant annet klima, fiskeområder, og luftkvalitet.
Fra før har en rekke organisasjoner gått sammen for å stanse prosjektet, og blant annet saksøkt myndighetene for godkjenning av konsekvensutredningen.
De mener utredningen ikke har tatt for seg store deler av utslippene til feltet, og at feltet bryter med urfolksrettigheter og urfolks rett til selvbestemmelse.
Saken er foreløpig ikke endelig avgjort.
Canadiske myndigheter viser på sin side til økonomisk vekst, arbeidsplasser og pålitelig energiproduksjon i sin argumentasjon for utbygging av feltet.
