Bruker bakterier for å fjerne olje i gamle strømkabler

Sogn, Oslo: Rundt 9 kilometer med høyspentkabler fra 50- og 70-tallet i Oslo er byttet ut med nye, moderne 420-kilovolts kabler.

Men de gamle, nedgravde strømkablene, som nå er tatt ut av drift, er fulle av olje. Dersom de blir liggende som i dag, er det fare for lekkasjer og forurensing.

Fordi oljen ikke er flytende, er det svært vanskelig å tømme dem med tradisjonelle metoder. Alternativet er å grave opp kablene – i et tettbygd område med mye boliger, parker, veinett og infrastruktur.

Nå tester de i stedet en ny metode, hvor bakterier settes i arbeid for å rense kablene for olje.

Fem typer bakterier

På trafostasjonen på Sogn står en relativt vanlig container – med noen ledninger tilkoblet det ene gamle kabelsettet til Smestad.

Heller ikke innsiden er spesielt severdig. Tre store plastbeholdere, én litt mindre, en separator, en pumpe og en konsoll.

Men oppi plastbeholderne befinner det seg en væske med fem ulike typer bakterier som skal rense 72.000 liter olje fra kablene, etter planen innen november i år.

Det er det tyske selskapet Bionrec som har fått oppdraget av Statnett. Det er første gang de tar i bruk teknologien i Norge, men de har gjennomført flere prosjekter andre steder i Europa.

Administrerende direktør Michal Brylinski er sammen med prosjektleder Ivo Faryna på plass på Sogn trafostasjon for få satt i gang tømming av begge kablene. De er allerede godt i gang med den første.

– Det handler om å rense infrastruktur som er farlig for miljøet, som kan forurense bakken eller i verste fall drikkevann. Målet vårt er å gjøre det litt tryggere og litt renere, understreker Brylinski.

Fare for lekkasje

Lars Bjerke i Statnett sier at problemstillingen kom opp da det ble bestemt at kablene skulle byttes ut. Det er to traseer, en fra 1955 og en fra 1977.

Kablene begynner å bli gamle, og det eldste kabelsettet er ikke lenger stort nok. I tillegg ligger kablene nedgravd direkte i sand, som over årene blir drenert bort, slik at de ligger på større steiner som kan tære på kablene. Det kan gi lekkasjer, som både vil føre til oljeutslipp og et mer usikkert nett.

Oljen i disse kablene har fungert som isolasjon mot varmen som genereres av høyspenningen.

Rundt en kjerne av kobber eller aluminium har man brukt papirmasse, mettet med olje. Fordi oljen har trukket inn i papiret, er det svært lite som er flytende inni kablene. For 60–70 år siden var dette ansett som den beste metoden, og den var vanlig i en rekke land i en periode over flere tiår.

– Praksisen frem til nå har vært å tappe ned all olje man kan fra det laveste punktet i traseen. Så kjører man trykkluft i kablene, kanskje to– tre–fire ganger over noen år, for å bli kvitt mest mulig olje, forklarer Bjerke.

Men det vil alltid være noe olje igjen, påpeker han. Papiret fungerer litt for godt til å holde på oljen, og det er begrenset hvor høyt trykk man kan bruke, uten risiko for å ødelegge kablene.

– Så kan man forsøke å lage dreneringspunkter for å tappe ut mer olje, men da kan du fort måtte holde på med det i 20 til 40 år. Det var en av grunnene til at vi ville se om vi kunne finne andre løsninger.

Dyrt å grave opp

Å grave opp kablene er også en teoretisk mulighet, men dette er både dyrt og krevende. En rapport fra fire år tilbake anslo kostnadene for å grave opp og fjerne de to kablene til 350–400 millioner kroner. Bjerke mener beløpet trolig har økt betydelig siden. I tillegg kan det komme uforutsette skader på annen infrastruktur, som vil kunne gi store ekstrakostnader.

– Det ble for dyrt, det ville tatt mange år og det ville påvirket veldig mange mennesker. Både privateiendommer, veisystemer, vann og kloakk, andre strømkabler og alt mulig annet, understreker han.

Da de kom over løsningen med bakterier, som har en tømmingsgrad på 95 prosent og dermed gjør det mulig å la kablene ligge i bakken, fattet de fort interesse. Gode skussmål, en tur for å se på et prosjekt i Sveits og en langt lavere prislapp for hele prosjektet – på 85 millioner kroner – overbeviste dem.

– Dette syntes vi jo var helt utrolig, sier Bjerke.

Med denne løsningen kan de også fjerne deler av kablene senere, dersom de skulle være i veien for nye prosjekter.

Slik ser innsiden av kablene ut i dag. Rundt kjernen ligger et lag med oljemettet papirmasse.

Toppen av kabelen ble kuttet for flere måneder siden, og fortsatt drypper det noe olje fra den.

Etter at bakteriene har gjort jobben sin, skal innsiden av kabelen se slik ut – og papiret skal være renset for olje.

Lars Bjerke i Statnett er glad for at de har funnet en løsning som ikke krever at de må grave opp kablene.

Kabel-biola

Så er vi tilbake til bakteriene og teknologien til Bionrec.

Selve bakteriene er av den harmløse typen, og Brylinski i Bionrec sammenligner dem med melkesyrebakteriene du finner i yoghurten din.

Mye av det mest kompliserte arbeidet gjennomfører selskapet før de går i gang med selve dreneringen. De analyserer oljen i kablene for å finne ut hvilken kombinasjon av bakterier de tror vil fungere best. Slik kan de sikre at hele prosessen gjennomføres på tre–fire måneder.

Containeren på Sogn er én av åtte totalt, fordelt på fire steder langs kabeltraseen.

Her injiserer de bakteriene i papirmassen i kabelen, der hvor oljen ligger. En av bakterietypene har en veldig spesifikk oppgave; den spiser olje og produserer et avfallsstoff med såpelignende konsistens.

Bakteriene spiser ikke nok olje til at det monner, kun rundt 2 prosent, og det er det skummende avfallet som er viktig i prosessen. De andre typene bakterier brukes for å stabilisere den biologiske prosessen inne i kablene. Skummet hjelper disse med å kunne bevege seg gjennom papiret og ta med oljen ut på andre siden.

Oljen skilles fra bakteriene og samles i egne tanker.

Fjerner nesten all olje

– Det er en komplisert biologisk prosess, som foregår uten oksygen i et trykksatt område, påpeker Brylinski.

Minst én gang i uken må bakteriene få luft og næring for at de skal holdes i live og fortsette arbeidet. Det er også viktig å unngå for høyt trykk, slik at bakteriene trives. Det innebærer blant annet at bakteriene i stor grad sendes nedover fra Sogn, siden det er stor høydeforskjell i traseen.

Etter noen måneder hvor bakteriene sendes frem og tilbake, er så godt som all oljen ute av kabelen.

Prøver fra kabelen sendes til laboratoriet for sjekk og endelig bekreftelse på at oljen er borte.

– Da kan vi forsikre om at det ikke er noe olje igjen inne i papirmassen, og resultatet er en kabel som er ren nok til at den kan bli liggende i bakken. Selv om noen årevis senere skulle grave og ødelegge kabelen, vil det ikke være noe olje der som kan lekke ut, sier han.