Bloomberg: Tror på 92 prosent fornybar strøm i Europa om 30 år

Fornybar energi fra sol og vind er allerede billigst i mer enn to tredeler av verden. Innen ti år er de billigst overalt, ifølge Bloombergs New Energy Outlook (NEO) som legges fram i Oslo i dag.

Årets rapport slår fast at fornybar energi vil dominere elektrisitetsmarkedet i 2050. Bloomberg bruker uttrykket «50 by 50» og mener at halvparten av verdens strømforbruk vil komme fra vind- og solenergi i 2050. I tillegg kommer 21 prosent vannkraft, atomkraft og andre fornybare energiformer (bio).

Til sammen vil altså 71 prosent av verdens elektrisitet komme fra fornybare kilder i 2050, ifølge BNEF. For Europa er tallet enda høyere: 92 prosent.

Omstilling uten mer subsidier

Matthias Kimmel, som har ledet analysearbeidet med NEO 2019, sier at prisen på solcellepaneler, vindturbiner og lithium-ion batterier fortsetter å falle dramatisk. Han tror på henholdsvis 28, 14 og 18 prosent prisfall for hver dobling i installert kapasitet globalt.

– Innen 2030 vil energien som produseres eller lagres med disse tre teknologiene kunne underby kull- og gasskraft på pris nesten overalt i verden, sier Kimmel.

Dermed kan mange land skaffe seg en strømforsyning i tråd med 2-gradersmålet, uten å innføre flere subsidier for sol- og vindkraft, ifølge rapporten.

Kina når kull-toppen i 2027

Prisen på vindkraft har falt med 49 prosent og solenergi med hele 85 prosent siden 2010. Sol og vind er nå billigere enn nye kull- og gasskraftverk i to tredeler av verden. «For fem år siden var dette trolig tilfellet i én prosent av verden», skriver BNEF i rapporten.

Analytikerne forventer også at prisfallet fortsetter. Dermed vil vind og sol utkonkurrere eksisterende kullkraftverk i Kina allerede i 2027, og eksisterende gasskraft i USA innen 2030. Bloomberg tror at både Kina og USA vil halvere utslippene fra kraftsektoren de neste 20 årene.

Omstillingen forventes å gå raskest i Europa, fordi EU allerede er i gang med å fase ut kull, og har en pris på utslipp gjennom kvotesystemet. Bloomberg tror at utslippene fra kraftproduksjon i Europa vil falle med 95 prosent innen 2050.

Også prisfallet på batteri ventes å fortsette å falle. Prisen på li-ion batteripakker har falt med 85 prosent siden 2010 og Bloomberg forventer at prisen faller med nye 65 prosent før 2030: Fra dagens 176 til 62 dollar/kWh.

Økningen skjer utenfor OECD

Årets rapport er første gang at Bloomberg lager et scenario hvor all veitransport og oppvarming av bygg er elektrifisert. Det øker kraftbehovet med 25 prosent sammenlignet med hovedscenariet, men kutter til gjengjeld 126 gigatonn CO2 fra 2018-2050.

Totalt sett vil kapasiteten for kraftproduksjon i 2050 måtte være tre ganger så stor som i dag. I land utenfor OECD vil etterspørselen etter strøm øke med 93 prosent fra 2018 til 2050, ifølge rapporten. Det skyldes befolkningsvekst, økonomisk vekst og en større etterspørsel etter air condition.

I OECD spås etterspørselen derimot å øke med bare 0,4 prosent i året, til tross for at bilparken ventes å bli elektrisk.

Kjernekraft, biogass og grønt hydrogen

Til tross for de positive markedsutsiktene for sol, vind og batteri, kan disse teknologiene vanskelig stå for mer enn 80 prosent av kraftforsyningen. Strømproduksjon ut over dette må komme fra kjernekraft, biogass og grønt hydrogen, ifølge rapporten.

Grønt hydrogen vil si hydrogen laget på fornybar energi. Rapporten nevner også karbonfangst- og lagring.

– Analysene våre viser at myndighetene må gjøre to ting: Sikre at markedene deres tåler et høyt innslag av billig vind, sol og batterier; og støtte forskning og tidlig innføring av de nye teknologiene så de kan innføres i stor skala fra 2030, skriver direktør for outlook-arbeidet, Seb Henbest.

Gass blir back-up

Ettersom vind og sol brer om seg, vil kraftproduksjonen svinge i løpet av døgnet og gjennomåret. I 2050 trengs 1029 GW gasskraft som back-up i disse periodene, ifølge rapporten. Gasskraft går altså fra å være en en del av kraftproduksjonen, til å bli en back-up.

«Gass-etterspørselen vil holde seg flat til 2035 og deretter vokse med cirka 1,4 prosent årlig. I 2050 vil gassforbruket i energisektoren være 22 prosent høyere enn i dag», ifølge rapporten.