Betydelig usikkerhet rundt USAs grønne støttepakke

USAs kommende president, Donald Trump, har lovet å skrote den grønne støttepakken – Inflation Reduction Act (IRA) – som han omtaler som «Socialist Green New Deal».

IRA har utløst en «tsunami av investeringer» innen fornybar energi og nullutslippsteknologi og har lokket flere europeiske bedrifter over Atlanteren.

Valgresultatet skaper derimot usikkerhet om hvor store endringer Trump kan gjøre med støttepakken.

– Jeg tror ingen vet helt hva som skjer her, sier Lars Lysdahl, som er leder for Rystad Energys rådgivning på batteri, solceller og alternative drivstoff.

– Hvis jeg var et selskap som skal investere i USA og er avhengig av IRA-støtte, ville jeg nok avventet litt, sier han.

Tror havvind-støtte ryker

Støtteordningen på til sammen 369 milliarder dollar er tiltenkt flere satsingsområder, som vil ha ulike retningslinjer. Innenfor hver sektor, som batteri, sol, hydrogen og vind, er det igjen flere underkategorier med ulike betingelser.

– Det ligger litt i luften at støtteordningene til offshore vind ryker. Dette markedet i USA opplever jeg som ganske tøft uansett, påpeker Lysdahl.

Betingelsene for hydrogen- og ammoniakkprosjekter er fortsatt uklare.

– Dette er veldig umodne bransjer, de er litt eksotiske og havner derfor i «risky»-kategorien, sier han.

Satser på sol

– Hvis jeg skulle satt pengene på noe, vil jeg tro at sol får støtte, mener Lysdahl.

– Kina installerer masse solenergi, og det er ikke fordi det er miljøvennlig. Det er billig, går raskt, og Kina har sin egen verdikjede. Det er egentlig helt genialt, sier Lysdahl.

En kartlegging utført av Bloomberg viser at IRA har utløst flere hundre prosjekter, fordelt på 44 stater, som til sammen skal generere 195.000 nye arbeidsplasser.

Minst 206 milliarder dollar er tiltenkt grønne energiprosjekter, hvor 80 prosent går til batteriprosjekter.

– Sol og batterier er modne teknologier som bygges opp i stor skala. Sol har et åpenbart bruksområde. Det går raskt og skaper arbeidsplasser i USA, sier Lysdahl.

Følger markedet

En rekke industriaktører har søkt mot USA for å dra nytte av kreditter, lån og subsidier. Norske Freyr skrotet planene om batterifabrikk i Mo i Rana og tok sats i USA i stedet.

– Når det gjelder Trump og IRA har vi ikke annet å melde enn at vi som selskap må forholde oss til de til enhver tid gjeldende rammevilkår for vår utvikling, både i USA og i Europa, sier kommunikasjonssjef Hilde Rønningsen i Freyr.

Corvus Energy, som allerede har en fabrikk i USA, har tidligere annonsert muligheten for å bygge enda en fabrikk i USA – eventuelt utvide kapasiteten i eksisterende fabrikk.

Administrerende direktør Fredrik Witte sier at selskapet ikke har noe syn på valget i USA, men følger spent med på hva som skjer framover.

– Tiden vil vise hvilken politikk USA vil følge. Vi er globale og går dit markedet er. Som eksportbedrift er vi opptatt av fri handel. Toll og handelsbarrierer er vi negative til, sier Witte til TU.

I USA har markedsutviklingen gått litt saktere enn i Europa, av andre grunner enn de rent politiske, ifølge Corvus-sjefen.

– Vi utnytter den kapasiteten vi har på våre tre lokasjoner til å dekke etterspørselen globalt, sier Witte.

Sikre kritiske industrier

Bellona-stifter Frederic Hauge frykter hva Trump kan gjøre av endringer med IRA.

– Vi registrerer at mange har ment at IRA er trygg. Men med republikansk majoritet i både senatet og huset er det betydelig usikkerhet om hvordan dette blir seende ut fremover. Så her må EU på banen, sier han.

Hauge mener EU vil ha en svært viktig rolle fremover i klimalederskap og i industribygging.

– De har en åpenbar oppgave i å utforme en industripolitikk som sikrer at kritiske industrier både avkarboniserer og blir værende i Europa.

– Ett eksempel er elbilproduksjon, hvor EU etter alt å dømme må etablere tilsvarende subsidier eller innføre toll-grep for å utjevne konkurransen med USA og Kina. Batterier er et annet eksempel på en samfunnskritisk industriproduksjon som Norge kan spille en rolle i å utvikle, sier Hauge.

Han trekker også frem behovet for mer konkrete mål for at EU skal oppfylle ambisjonene i Critical Raw Materials Act, som skal redusere avhengigheten av spesielt Kina på særlig viktige mineraler.

Hauge ser positivt på utsiktene for solkraft i kombinasjon med batterier fremover. Her vil det skje mye, uavhengig av hvilken president som sitter i USA, mener han.

– Kostnadene på sol og batterier faller så raskt nå at fossil energi ikke klarer å konkurrere. Denne utviklingen vil kutte store utslipp globalt, også i USA, uavhengig av Trump, sier Hauge.