Begrensninger på utenlandskablene til 2024

Alle mellomlandsforbindelsene mellom Norge og kontinentet er knyttet til strømnettet på Sørvestlandet. Fram til neste høst vil det i lange perioder ikke være mulig å utnytte kapasiteten på kablene fullt ut samtidig, på grunn av arbeider på ledningsnettet mellom Kristiansand og Sauda, som Statnett kaller «Vestre korridor».

Dette påvirker de fire Skagerrak-kablene til Danmark, NorNed-kabelen til Nederland og den nye Nordlink-kabelen til Tyskland, skriver Statnett i en pressemelding.

Nordlink er nå under testing, og vil bli satt i drift i desember.

Statnett varsler også begrensninger på kablene helt til ledningsprosjektet Lyse-Fagrafjell i Rogaland er på plass i 2023/24, hovedsakelig ved vedlikehold og feil på Vestre korridor. Det kan også være begrensninger for hvor raskt kraftflyten i kablene samlet sett kan endres.

Viktig for Nordlink

Utkoblingene vil særlig skje mellom februar og oktober neste år. Også etter at de nye ledningene er i drift, blir det behov for utkoblinger for å vedlikeholde anleggene.

Vestre korridor er en oppgradering av strømnettet mellom Kristiansand og Sauda til 420 kV spenningsnivå. Det skal gi sikrere drift og muligheter for å knytte til mer industri og mer kraftproduksjon.

Den er også en forutsetning for full utnyttelse av Nordlink og kablene til Danmark og Nederland. Statnett visste om behovet for å bygge ut strømnettet da de bestemte seg for å bygge Nordlink, men valgte likevel å utvikle ledninger og kabler samtidig i stedet for å vente.

Konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett sier at arbeidene vil ha liten påvirkning på North Sea Link-kabelen til England, som skal være ferdig neste år.

– Oppgraderingen i Vestre korridor skal være ferdig før NSL settes i drift. NSL kobles til nettet lenger nord, og påvirker flyten i nettet helt annerledes, sier Løvås til TU.

Mer import enn eksport blir tilgjengelig

Statnett skriver at det vil det være mest hensiktsmessig å redusere import på kablene til Danmark, men mest effektivt å fordele begrensningene på eksport på kablene til Nederland og Tyskland.

– Begrensningene på norsk side vil være størst når det importeres eller eksporteres samtidig på alle forbindelsene. Det kan forekomme situasjoner der Norge for eksempel importerer fra Danmark og eksporterer til Nederland. Det vil gjøre nettsituasjonen på Sørvestlandet bedre, skriver Løvås i pressemeldingen.

Også begrensninger i andre land vil påvirke kapasiteten på mellomlandskablene neste år. Tyskland har for dårlig kapasitet mellom nord og sør i landet, og har derfor bare garantert en minstekapasitet på 11,7 prosent på nettanleggene som er viktige for Nordlink.

Dette har Statnett uttalt at de er svært skuffet over.

Statnetts beregninger viser at begrensningene i Norge tilgjengeliggjør i snitt 65–82 prosent av eksportkapasiteten, mens over 97 prosent av importkapasiteten blir tilgjengelig.

Feil på landkabel i Danmark

På grunn av feil på en landkabel i Danmark, er det allerede begrensninger på sjøkablene dit. Det er nå lavere kapasitet på import til Norge enn på eksport. Importkapasiteten fra Danmark er nå 953 MW. Neste år vil det synke til 583–884 MW.

I tillegg til de fysiske begrensningene, er det også en utfordring for kraftsystemet å gå fra full import til full eksport på alle forbindelsene samtidig.

– Med flere nye kabler på Sørvestlandet nå, kan det bli vanskelig å håndtere så store forandringer på kort tid. Vi er derfor i dialog med myndigheter og de andre systemoperatørene i Norden for å finne en løsning på dette, sier Løvås i meldingen.

Statnett skriver at arbeidet de gjør med automatisering og endringer i balanseringen av kraftsystemet i i Norden vil redusere disse utfordringene på sikt.