Bedriften lager glassfiber til hvert tredje rotorblad til vindmøller i Europa – nå må de kjempe for å overleve på grunn av strømprisen

På det lille tettstedet Birkeland i Agder ligger den 51 år gamle glassfiberprodusenten 3B Fiberglass idyllisk til langs Tovdalselva. Hjørnesteinsbedriften har 220 ansatte og produserer 55.000 tonn glassfibertråder i året. Mesteparten av glassfiberen går til eksport til produksjon av vindmøller som skal forsyne verden med fornybar energi.

Nå trues bedriften av de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge. Høye strømpriser har vært en bekymring siden slutten av fjoråret, og har eskalert den siste tiden, siden de ikke har noen langsiktig kraftavtale og at strømprisen har vært sikret opp mot systempris og ikke områdepris.

I 2017 ble 3B Fibreglass kåret til Norges beste eksportbedrift. I begrunnelsen sa juryen at «selskapet er et godt eksempel på morgendagens bærekraftige industri» samt at «hvert tredje rotorblad til vindmøller i Europa er laget med glassfiber fra Birkeland-bedriften».

– Det har vært opp- og nedturer på de 51 årene vi har holdt på, men det som skjer nå, er kritisk, sier prosess- og teknologidirektør Paul C. Jensen. Han har jobbet for bedriften i snart 23 år.

– Om disse prisene på 3-4 kroner kilowattimen fortsetter, så er ikke vi levedyktige de neste årene. Vi har ikke grunnlag for å eksistere slik det ser ut nå, fortsetter han.

Vanligvis utgjør energikostnaden omtrent 15 prosent av utgiftene til bedriften, og de bruker rundt 60 gigawattimer elektrisk energi i året. Glassfiber produseres gjennom en smelteprosess, og i dag bruker de både strøm og propangass som energi-input.

Blir utkonkurrert av Asia

Billig, grønn vannkraft har alltid vært deres store konkurransefortrinn. Til nå.

– Vi er langt fra markedet, vi har høye råvarekostnader og relativt høye personalkostnader, men energi har vært vårt konkurransefortrinn. Nå ser vi at det konkurransefortrinnet forsvinner, forteller Jensen.

Per Løland Våje, som er finansdirektør i 3B, forklarer hvordan det er vanskelig for en norsk bedrift med norske ansatte å konkurrere med Asia, India og Nord-Afrika, som har helt andre kostnader til lønn.

– Vi kan gjerne sammenligne oss med Danmark eller Frankrike og si at de også har høye strømkostnader, men de har andre fordeler som vi ikke har, som tilgang på billigere råvarer. Samtidig er det et globalt marked vi konkurrerer i. Asiatiske produsenter kan produsere det her veldig mye rimeligere og konkurrerer oss ut, sier Våje, før han fortsetter:

– Skal det være prosessindustri i Norge, må noe skje med disse kraftprisene.

Så langt i år har strømkostnadene tredoblet seg for bedriften, og de spår firedobling innen året er omme.

– Situasjonen er kritisk. Vi trenger en ordning veldig raskt nå. Kanskje enda mer kritisk er det at det de neste årene kanskje kommer til å bli en tidobling av kraftkostnadene, og derfor må vi ha forutsigbare og langsiktige kraftavtaler som sikrer konkurransefortrinnet, sier Jensen.

Stor forskjell på prisen i ulike strømområder

Så langt har de klart seg med sikring fremover mot systemprisen, altså prisen for NO (Norge). Tidligere har den vært ganske jevn sammenlignet med NO2 (Sør-Norge), hvor de faktisk kjøper strømmen.

– Problemet som begynte på høsten i fjor, og som har eskalert veldig nå, er at det er en stor differanse mellom systemprisen og NO2-prisen. Selv om vi er sikra 90 prosent, er det mot en systempris som er mye mye lavere enn det vi faktisk betaler for spotprisen i NO2, så sikringen vår er verdt veldig lite. Og det er helt nytt, forklarer Våje.

Det er ikke bare strømprisen som har blitt dyrere på grunn av tørke og den geopolitiske situasjonen. Krigen i Ukraina har også ført til en stor prisvekst på gass, øvrige råvarer og transport.

Vedlikeholdsplaner i 2024 kan knekke bedriften

3B er et konsern med indisk eier og produksjon i Norge, Belgia og India. Torstein Håkedal, teknisk direktør forklarer at for bedrifter som denne er det vanlig å ta et større vedlikeholdsprosjekt hvert 10. til 12. år. 3B har planlagt slikt vedlikehold i 2024, som betyr store utgifter og investeringer.

– Det er kritisk for oss å sikre den investeringen. Vi må vise våre eiere at at det er lønnsomt å produsere i Norge, sier Håkedal.

På spørsmål fra TU om de vurderer flytting til Nord-Norge, svarer de kjapt:

– Det kan bli aktuelt å flytte fabrikken, men det blir ikke i Europa, sier Jensen.

Ba om møte med næringsministeren i mai

De er svært kritiske til at det ikke er kommet verken kortsiktige støtteordninger eller langsiktige varige løsninger fra regjeringen når det gjelder situasjonen strømprisene har skapt for et svært stort antall bedrifter i Sør-Norge.

I slutten av mai ba 3B Fibreglass om et møte med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), sammen med to andre strømkrevende bedrifter og NHO Agder. De har nå fått til svar at de får et digitalt møte med to statssekretærer 12. september.

– Endelig har vi fått et møte, men det er for sent, sukker Jensen.

– Vi er ikke store nok til å få de langsiktige kraftavtalene, men er redd for at vi ikke er små nok til å få de støtteordningene staten vurderer, sier Våje.

Med sine 60 GWh i året er de ikke store nok til å klassifiseres som kraftkrevende industri (som Hydro og Elkem), men de er samtidig for store til å bli klassifisert som en SMB (små og mellomstore bedrifter). Nå frykter de at de kommer til å falle utenom støtteordningene staten vurderer.

– Hvis vi ønsker å fortsatt ha industri her, må vi ha moderate strømpriser. Ellers kommer vi til å se en avindustrialisering av Vest-Europa og større avhengighet av Asia, erklærer Jensen.

Elektrifiseringsprosjekt i fare

Bedriften har konkrete planer om å kutte 50 prosent klimagassutslipp innen 2030, men dette innebærer elektrifisering av en rekke prosesstrinn, som de ser på som økonomisk ugunstig slik kraftsituasjonen er nå.

– Innovasjon Norge har godkjent en søknad på 3,4 millioner i støtte for å elektrifisere prosessen. Men det som skjer nå, er at strømprisene truer den fremdriften, disse prosjektene vil ikke være økonomisk lønnsomme lenger, vi kan ikke gå og elektrifisere mer av vår produksjon med sånne kraftpriser som det er i dag, forklarer Jensen.

Videre forklarer han at de på kort sikt ikke kan legge over til mer gass fordi det krever en annen infrastruktur i bedriften. Men på lang sikt kan det skje, hvis strømprisene fortsetter å være så høye som de er.

Jensen legger til at støtte til energieffektivisering er vel og bra og at de høye kraftprisene nok vil bidra til at flere hiver seg på det.

– Men det vil ta altfor lang tid og vil ikke være nok til å sikre eksistensen vår. Energieffektivisering vil bidra, men det er ikke der kampen står nå. Kampen står på om å overleve, avslutter Jensen.