Batteriekspert tror på kinesisk oppkjøpsraid

Flere europeiske satsinger har falt gjennom, eller mistet viktige støttespillere siste året.

Leder for Rystad Energys rådgivning på batteri, solceller og alternative drivstoff, Lars Lysdahl, tror det gir åpning for at kinesiske selskaper kjøper seg inn.

– Det har vært lite vilje fra europeiske myndigheter til å støtte batteriindustrien, sier Lysdahl.

Lysdahl påpeker at det er svært få ikke-asiatiske batteriselskap igjen i Europa.

– Det er bare fem igjen, og bare ett av dem går for batterier til energilagringssystemer, og det er Morrow. De er den eneste produsenten i Europa. De andre har flyttet eller feilet, sier Lysdahl.

Kinesisk samarbeid

Nylig annonserte bilprodusenten Stellantis et fellesforetak med kinesiske CATL om bygging av en battericellefabrikk i Spania til 4,1 milliarder euro.

– Dette stiller spørsmål ved Stellantis' satsning med TotalEnergies og Mercedes, ACC, hvor to av tre fabrikker er utsatt, sier Lysdahl.

I Norge har både Beyonder og Elinor Batteries innledet tettere samarbeid med erfarne kinesiske batteriprodusenter.

– Elinor og Beyonder har kanskje gjort noe lurt ved å samarbeide med kinesiske selskap, og kan satse på egen teknologi senere, sier Lysdahl og legger til:

– Beyonder er fokusert på engineering av celler heller enn produksjon og laget et proprietær produkt som skiller seg ut. De har også en kontrakt, sier han.

– Morrow trenger kunder

Batterisatsingen Morrow Batteries fikk like før jul innvilget et statlig lån på 1,5 milliarder kroner.

Nå er det opp til investorene å spytte inn mer penger. Selskapet skal ha behov for totalt 30 til 40 milliarder kroner til videre investeringer.

– De må hente mer kapital i tillegg til lånet. De trenger noen milliarder i egenkapital for å skalere opp pilotlinjen på 1 GWt produksjonskapasiter, og bevise at de kan levere høy kvalitet og giga-nivå volumer, sier Lysdahl.

Får de til det, kan Arendal-satsingen bli en av de første europeisk-eide battericelleprodusentene i Europa.

– Men Morrow trenger kunder. De har ingen kontrakter som er committed, sier Lysdahl og legger til:

– Det er sten på sten de bygger, og det er den eneste og riktige måten å gjøre det på, sånn jeg ser det, sier Lysdahl.

Største falt

Den svenske batteriprodusenten Northvolt har havnet i økonomisk krise, og har søkt konkursbeskyttelse for å

rekonstruere

selskapet i USA.

– Det er veldig interessant å se hva som skjer med Northvolt. Catl har avkreftet ryktene, men jeg tror at en kinesisk gigant vil kjøpe dem opp, sier Lysdahl.

Han påpeker at det kan gi rask tilgang til det europeiske markedet.

– De kan stemple Northvolt på produktet og si det er laget i Sverige, men det er et kinesisk produkt, legger han til.

Volvo har også en batterifabrikk under bygging i Gøteborg, hvor Northvolt har trukket seg ut.

– De ser nok etter en ny spiller, og jeg tipper det kommer en kinesisk spiller inn, sier han.

Ikke rett frem

Northvolt er blitt ansett som svært viktig i Europas forsøk på å ta igjen Kina og USA når det gjelder produksjon av battericeller, som er en vesentlig komponent i blant annet elbiler.

– Northvolt-kollapsen i Sverige demonstrerte for all verden at å starte opp med storskala batteriproduksjon ikke er rett fram for dem som ikke har drevet med slikt tidligere, sier leder for Battery Norway, Pål Runde.

Runde påpeker at de produksjonstekniske utfordringene ikke må undervurderes.

– Det er ikke nok med kapitalsterke eiere eller offentlig støtte så lenge man ikke mestrer det mest essensielle, nemlig å produsere battericeller med et akseptabelt utbytte, sier Runde.

Utfordrende år

Runde sier til TU at 2024 var et tøft år for norsk og europeisk batteribransje, og han ser ikke for seg at det kommende året blir noe lettere.

– Fellesnevneren er nok usikkerhet, sier Runde.

Han peker på tre punkter som har preget året:

• Rekordlave priser på batterier fra Kina grunnet overkapasitet i produksjonen etter mange år med statlige subsidier og insentiver.
• Gunstige incentivordninger for etablering i Nord-Amerika medførte at det ble svært krevende å skaffe kapital/investorer til prosjekter i Europa, noe som igjen resulterte i at flere norske og europeiske batteriinitiativ enten ble avlyst, satt på vent eller flyttet til USA og Canada.
• Økt bruk av handelsbarrierer og tollsatser i EU og USA på batterier, batterimaterialer og el-biler fra Kina.

– Samtidig ser vi at kinesiske selskaper etablerer seg i Europa, gjerne i samarbeid eller i partnerskap med Europeiske aktører, sier han.

Verdikjeden vokser

– Men batteriverdikjeden er lang og veldig mye mer enn bare celleproduksjon. For Norge sin del er det kanskje spesielt innenfor andre deler av verdikjeden vi har sett mye positivt i 2024, sier Runde.

Han trekker frem åpning av Vianodes anlegg – hvor de har investert to milliarder i anodegrafittproduksjon på Herøya – etter flere års drift av pilotlinjen i Kristiansand.

Deretter åpnet Hydrovolt sitt resirkuleringsanlegg i Fredrikstad.

Cenateer også godt i gang med produksjon av avanserte silisiummaterialer til batterier og på Kongsberg har Nordic Batteries fått på plass en pilotlinje for å lage batteripakker.

– Vi skal heller ikke glemme at det er flere lovende prosjektet for å lete etter batterimineraler i Norge, noe som både Kuniko og Norge Mineraler er i full gang med, sier Runde.

Usikker fremtid

For et år siden var det ikke sikkert hvordan det skulle gå med de enkelte norske og europeiske batteriprosjektene på grunn av den amerikanske subsidieordningen for grønn industri, IRA – Inflation Reduction Act.

– Usikkerheten i batteriindustrien og elbilindustrien, blir jo heller ikke mindre av at Trump skal tilbake i det Det hvite hus, med alt det kan medføre av tollsatser og elbilpolitikk, sier Runde.

Runde forteller at det siste året har situasjonen utviklet seg til å bli en større og mer prinsipiell diskusjon som går på geopolitikk, europeisk konkurransekraft, selvforsyning, kritiske råmaterialer og avhengigheten til andre land, ikke minst til Kina.

– I Norge tenker jeg at noe av det viktigste vi kan gjøre er å jobbe så tett som praktisk mulig med EU. Det betyr blant annet å innføre tilsvarende forordninger og støtteordninger uten unødvendige forsinkelser, sier Runde.