Både Shell og Equinor legger hydrogen i skuffen

Også Shell legger vekk sine planer om å produsere opp mot 450 000 tonn blått hydrogen i Norge i 2030, skriver Energi og Klima.

– Det er ikke regningssvarende å gå videre med prosjektet. Markedet for blått hydrogen er ikke der, og det er heller ikke tegn på at markedet er på vei til å modnes. Grønt hydrogen er tydelig favorisert, sier Soppeland til nettstedet.

Shells plan var å bruke gass fra Nyhamna-anlegget på Aukra til å produsere blått hydrogen med CO₂-fangst og -lagring.

Equinor avlyser hydrogen-kraftverk

Fredag avlyste Equinor hydrogen-prosjektet de har sammen med tyske RWE. Den planen innebar bygging av et eget hydrogenrør til Tyskland. Der skulle det bygges et gasskraftverk som etter hvert skulle drives på blått hydrogen.

– I dag er verken tilbud eller marked på plass. Kostnader er også en kontekst i dette segmentet, sa Equinors pressetalsperson til TU forrige uke.

Soppeland i Shell peker på manglende etterspørsel fra industri-kunder:

– For enhver industriaktør er det viktig med trygghet for valgene de tar. Å gå over til hydrogen er for mange industriaktører en stor investering. Både grønt og blått hydrogen trenger langsiktige rammebetingelser, sier Soppeland til Energi og Klima.

Må se på ulike transport- og teknologivalg

Energidepartementet sier at de tar Equinors beslutning til etterretning. Shells beslutning var ikke kjent da TU kontaktet departementet.

– Hydrogenmarkedet er fortsatt i en tidlig fase, og det finnes hindringer på veien. For alle store og komplekse prosjekter innen energi-omstillingen er modningen av tekniske og kommersielle aspekter utfordrende, skriver statssekretær Astrid Bergmål (Ap).

– Derfor må vi være fleksible og se på ulike transport- og teknologivalg. Slike prosjekter trenger ikke bare politisk støtte, men også økonomisk levedyktighet, skriver Bergmål.

Hun legger til at det er avgjørende at «eventuelle storskala eksport-prosjekter innen hydrogen» drives av industrien selv.

– Fremover vil vi utvide omfanget av hydrogensamarbeidet under paraplyen til det tysk-norske industrisamarbeidet og energipartnerskapet. Målet er fortsatt å legge til rette for verdikjeder for hydrogen, og å bidra til den europeiske energiomstillingen, skriver Bergmål.

Påvirker planer om hydrogenrør

TU har spurt hva det innebærer å «utvide omfanget av hydrogensamarbeidet», og om det å se på ulike transportløsninger betyr at planene om et hydrogenrør til Tyskland legges på is.

Dette er så langt ikke besvart.

Fredag sa statsforetaket Gassco til Energi og Klima at de nå må vurdere hva de gjør.

– Når en så stor aktør velger å ikke gå videre med prosjektet vil det også påvirke vårt arbeid, sa Pål Rasmussen, ansvarlig for eksterne relasjoner i Gassco.

Tror heller ikke på grønt hydrogen

Tre forskere ved UiT, Norges arktiske universitet, sa nylig til TU at det virker vanskelig å realisere hydrogen-eksport i stor skala innen 2030.

– Spesielt grønt hydrogen blir veldig vanskelig fordi vi har ikke nok fornybar kraft i dag. Hvis man skal skaffe nok kraft, må det nesten bli vindkraft. Men alle vet at det er veldig kontroversielt, sier van Greevenbroek til TU.

Statkraft og Aker Horizons har planer om et storskala grønt ammoniakkprosjekt i Narvik. Aker Horizons sier til lokalavisa Fremover at prosjektet er inne i en kritisk fase, og at tidsfristene kan bli skjøvet på.

Statkrafts nedjusterte nylig sine ambisjoner om 2 GW grønn hydrogenproduksjon innen 2030, til 1-2 GW i 2035.