Åslaug Haga: Vi er bekymret for Utsira Nord

Da energiminister Terje Aasland nylig gjestet Fornybar Norges sommerseminar, snakket han om utbygging av kraftnett og kom med nyheter om solenergi.

Fornybar Norge-direktør Åslaug Haga mener det var påfallende at energiministeren ikke snakket om havvind.

– Det kan ha vært en glipp. Men det kan også være at man ikke har noen plan for hvordan man skal håndtere Utsira Nord, som er det som kunne gjøre Norge til et foregangsland på flytende havvind, sier Haga til TU.

Kan havne i bakleksa

– Tror du utsettelsen er et omen om noe verre?

– Det hadde vært interessant å høre ham utdype om han faktisk tror at den modellen som er foreslått på Utsira Nord – og som vi har støttet – vil fly i EU i det hele tatt. Hvis man ikke tror det, må man umiddelbart se på om modellen skal justeres, sier Haga.

– Det høres ut som det er noe du er bekymret for?

– Det er noe vi er bekymret for. Vi skulle gjerne hørt klarere hva departementet tenker rundt det. Nå har vi allerede en utsettelse på ett år, på en god dag. Det forutsetter at man tror modellen som er lagt frem, vil fly, sier Haga.

– Skulle man nå bruke uendelig med tid på å få svar på at den ikke flyr, havner vi enda mer i bakleksa, også på flytende havvind, hvor vi hadde potensial til å være i front.

Usikre på særnorske kriterier

I mars ble det klart at utlysningen av flytende havvind på Utsira Nord er utsatt til 2025, på grunn av usikkerhet rundt regelverket om statsstøtte.

Regjeringen vil tildele området ut fra kriterier som teknologiutvikling (vektet 20 prosent) bærekraft (10 prosent) og lokale ringvirkninger (10 prosent), mens konkurranse om statsstøtte skal gjennomføres senere.

Energidepartementet må bruke mer tid med Esa (Eftas overvåkningsorgan) og EU-kommisjonen for være trygge på at tildelingsmåten ikke bryter statsstøtte-reglene.

– Når man har valgt en helt annen løsning enn alle andre europeiske land, så er det ikke rart om ESA trenger tid på å behandle saken. Dette burde regjeringen tatt høyde for og vært mer på ballen, sa Nikolai Astrup (H) til TU i mars.

Har tillit til regjeringen

Arvid Nesse, leder for Norwegian Offshore Wind, sier at de generelt er bekymret for framdriften på Utsira Nord:

– Vi registrerer en skuffelse og bekymring blant medlemmene våre, men samtidig har vi tillit til at regjeringen gjør det de kan for å holde framdrift nå, sier Nesse.

Han sier at det viktigste regjeringen nå kan gjøre er å vise fram en tidslinje over hva industrien kan forvente i årene som kommer:

– Ambisjonen er 30 GW tildelt innen 2040: Hvilke områder er aktuelle, og når kommer de? En tidsplan er viktig for å skape forutsigbarhet for industrien nå, mener Nesse.

Trenger en tidsplan

TU har tidligere skrevet at havneeier Norsea ikke har noen havner ledige til havvind, fordi alle er i bruk til olje og gass.

Nesse sier at dype havner for flytende havvind i stor grad må spesialbygges, men at arbeider hemmes av en høna og egget-problematikk:

– Man må se konkrete havvind-prosjekter for å ta en investerings-beslutning, men da er det for kort tid til havna er ferdig. Så her bør myndighetene vurdere virkemidler som kan redusere risikoen. Men det viktigste er en langtidsplan, så investorene ser at det kommer prosjekter.

Håp om godkjenning før nyttår

Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i energidepartementet skriver til TU at arbeidet med flytende havvind har svært høy prioritet og at departementet har hatt «en god og konstruktiv dialog» med ESA.

– Jeg har et håp om at notifiseringen kan godkjennes før årsskiftet, og ønsker å legge til rette for at vi kan tildele prosjektområder i Utsira så snart som mulig i 2025, skriver Bergmål.

Ved notifiseringen vil regjeringen legge fram en økonomisk ramme for «et ambisiøst støtteprogram» for flytende havvind, skriver statssekretæren.