Åpner for gassrør til Barentshavet – det kan koste 53 milliarder kroner

Energiminister Terje Aasland (Ap) sa mandag til VG at han åpner for gassrør fra Barentshavet til Europa. Han påpeker at EU, som tidligere har vært sterke motstandere av gass fra Arktis, nå har tonet ned motstanden.

Det kommer etter at EU vedtok et forbud mot import av russisk gass innen slutten av 2027.

I dag er den eneste eksportmuligheten for gass fra det nordligste området på norsk sokkel gjennom LNG-anlegget på Melkøya. Men her er kapasiteten full.

Et gassrør fra Barentshavet har vært diskutert i en årrekke – og senest i 2023 viste analyser fra Gassco at prislappen ville komme på over 50 milliarder kroner.

Heller ikke statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ville utelukke et gassrør til Barentshavet, da han svarte på spørsmål i Stortinget onsdag. Han påpeker likevel at det må gassfunn av betydning til for å gjøre det lønnsomt.

Hvor går gassrørene i dag?

I dag stopper Norges nordligste gassrør, Polarled, på Aasta Hansteen-feltet vest for Bodø. Derfra er det cirka 830 kilometer videre til Hammerfest og Melkøya.

Til gassrøret Åsgard Transport er det 1000 kilometer.

Totalt på sokkelen er det et omfattende rørsystem på 8600 kilometer, som går til i alt seks mottaksterminaler; to i Storbritannia og fire på kontinentet.

Hvor mye vil det koste?

Gassco anslår kostnaden for et nytt prosessanlegg og bygging av rør fra Barentshavet til enten Polarled eller Åsgard transport til 53 milliarder kroner.

I tillegg kommer driftskostnader på 700 millioner kroner i året.

Tallen er fra en analyse fra 2023, hvor Gassco samtidig vurderte det kommersielt lønnsomt med et gassrør til Barentshavet sør. De anser det også som den mest fleksible løsningen for hele området.

Hvorfor trengs det?

Etter at Russland ekspanderte krigen mot Ukraina i 2022, har Norge vært den største leverandøren av gass til EU, med en andel på omkring 30 prosent. Nå skal EU-landene kutte ut russisk gass fullstendig.

Gassfeltene på norsk sokkel som er i drift i dag, produserer for fullt, for å kunne levere gass til Europa.

Samtidig er det flere felt og funn av gass i Barentshavet som ikke er satt i produksjon, fordi det ikke finnes mulighet for eksport av gassen. Goliat-feltet, som har produsert olje siden 2016, er blant disse.

Hva eksporteres i dag?

I dag er det kun ett felt som produserer gass i Barentshavet; Snøhvit. Gassen herfra produseres gjennom Hammerfest LNG på Melkøya, som årlig leverer 6,5 milliarder kubikkmeter LNG.

Men her er kapasiteten full frem til 2040. Uten økt eksportkapasitet vil dermed den øvrige gassen være innelåst i lang tid.

Felt i drift og funn under utvikling har også behov for kapasitet før det er ledig kapasitet på Melkøya.

Finnes det mer gass?

Goliat-feltet inneholder en del gass, som operatør Vår Energi på sikt ønsker å utvinne. I dag produserer feltet kun olje.

Johan Castberg-feltet er i hovedsak et oljefelt. Det samme er Wisting-feltet, som Equinor ønsker å bygge ut i Barentshavet, men det inneholder også noe gass.

Men det er gjort en rekke gassfunn i det nordligste området på sokkelen, blant annet i nærheten av Castberg-feltet, som det trolig kan bli mer aktuelt å bygge ut dersom det kommer et gassrør.

Barentshavet er også det havområdet på norsk sokkel hvor det er størst forventninger til at det finnes mer uoppdaget gass.

Sokkeldirektoratet anslo samtidig at det er 80 milliarder kubikkmeter uoppdaget gass her, bare i nærheten av eksisterende og planlagte felt.

Hvorfor leter vi ikke mer?

Sokkeldirektoratet har etterlyst mer leting etter gass i Barentshavet i en årrekke. Men mangel på ledig eksportkapasitet påvirker selskapenes interesse for å lete etter gass, og det har dermed blitt en slags høna og egget-situasjon.

Det er ikke lønnsomt å lete etter gass, fordi det ikke finnes gassrør eller andre løsninger for å få gassen til kundene – og det er vanskelig å forsvare et dyrt gassrør når det ikke er store nok mengder gass å transportere.

Finnes det alternativer?

Flere tekniske løsninger for å øke gasseksporten fra Barentshavet har vært analysert; som økning i kapasiteten ved Hammerfest LNG og eksport av blå ammoniakk.

Gassco mener gassrør er mest hensiktsmessig.

Andre, som tidligere olje- og energiminister Tord Lien, har tidligere uttalt at han ville blitt bekymret hvis noen skulle bruke skattepenger på et gassrør til Finnmark.