Ann-Christin Andersen i Norwep: – Vi bør ikke avskrive noen teknologier

Ann-Christin Andersen har ennå ikke fått hilst på alle ansatte når vi møter henne i lokalene til Norwegian Energy Partners – eller Norwep, som er den korte versjonen av stiftelsen med rundt 45 medarbeidere.

Da Ann-Christin Andersen spaserte ut fra lokalene til TechnipFMC i juli 2019, hadde hun vært i oljeserviceselskapet i mer enn 18 år. Hun var 52 år og ønsket å bli i hjemlandet fremfor et nytt oppdrag utenlands. Hun startet sitt eget selskap 4ADA for å være strategisk rådgiver. Ved siden av hadde hun flere styreverv i norske og internasjonale selskaper.

– Men da jeg tidligere i år fikk høre om denne stillingen, fikk jeg veldig lyst til å bli en del av et lag igjen. Jeg hadde benyttet Norwep og forløperen Intsok i min tidligere karriere og visste at det jobbet erfarne og flinke folk her. Her vil jeg kunne utnytte min bakgrunn fra industrien, og jeg ble trigget av muligheten til å matche norske energiløsninger med prosjekter i andre land.

Norwep ble dannet i 2017 da man slo sammen Intsok, som sprang ut av oljeindustrien, og Intpow, som representerte fornybarindustrien. Stiftelsen finansieres ca. 50 prosent over statsbudsjettet og resten fra bedriftene som bruker tjenestene. Norwep spiller en viktig rolle i næringsminister Jan Christian Vestres «Team Norway» sammen med utenriksstasjonene, Innovasjon Norge og EksFin. Sammen skal de få fart på eksport av norske energiløsninger.

Lite kjent

– Norwep er ikke veldig godt kjent. Skal du gjøre noe med det?

– Vi er ikke så kjente som vi kanskje skulle ønske, det er sant, men vi er til for bedriftene og de kjenner oss. Vi jobber med selskaper innen vannkraft, offshore vind, sol, hydrogen, CCS og selvfølgelig olje og gass. Skal vi lykkes med å bli verdensledende på havvind, slik vi er innen olje og gass, må vi konkurrere om kontraktene internasjonalt. Kort sagt – trene ute for senere å vinne hjemme. Havvindmarkedet beregnes til en verdi av 260 milliarder i dag. Norske bedrifter eksporterer for ca. en tiendedel av dette, men vi tror eksporten kan femdobles innen 2030 i takt med et voksende marked.

– Er ikke det vel optimistisk når store aktører som Ørsted og Equinor må droppe planlagte prosjekter og Siemens Gamesa taper flere hundre milliarder på turbinfeil?

– Akkurat nå er det krise i forsyningskjedene, og det er for lite standardisering i bransjen, for eksempel bygges det stadig større turbiner. Men om vi zoomer litt ut over de humpene som er i veien nå, tror jeg kostnadene vil gå ned og at flere prosjekter blir lønnsomme. En hel verden roper på det grønne skiftet og trenger dessuten norske lavkarbonløsninger på veien mot null utslipp.

– Kan kjernekraft også bli en del av energiløsningen i Norge?

– Personlig mener jeg det blir for dyrt, og jeg tror det er vanskelig å skalere. De såkalte SMR-kraftverkene kan kanskje ha en framtid, men da må avfallsproblemet løses. Likevel bør vi ikke avskrive noen teknologier. La dem heller vokse fram, så vil de beste vinne i markedet. Om vi får veldig mye vind og sol inn i kraftsystemet, må vi ha vannkraft, batterier eller hydrogen for å balansere energisystemene. Her spiller også digitale løsninger er viktig rolle.

I sin fars fotspor

Ann-Christin Andersen bor på Åssiden i Drammen. Der vokste hun opp med en far som var utdannet elektroingeniør og tilbrakte det meste av sitt yrkesliv i oljeindustrien, blant annet i Kongsberg-Gruppen og Statoil, nå Equinor.

– Jeg skulle bli ingeniør lenge før jeg visste hva en ingeniør var! Og jeg ville studere ved Heriot-Watt University i Edinburgh, der pappa hadde gått. Jeg tok elektro med offshore engineering som spesialfelt, det vil si mye kybernetikk og automasjon.

Andersen har en datter som går i samme retning. Maiken (28) er i sitt siste år på en mastergrad i kybernetikk ved NTNU, mens eldstedatter Emma (29) er i ferd med å fullføre en doktorgrad i miljø-økonomi ved University of Oregon i USA.

– Jeg må bare få sagt at min mor også har vært viktig for meg. Hun var hjemmeværende og har vært mitt største og viktigste støtteapparat hele min karriere. I en lang periode var jeg alenemamma, og da fikk jeg hjelp til å passe barn. Jeg kunne aldri hatt den karrieren jeg har hatt uten mamma.

Ann-Christin Andersen var ikke ferdig med studiene da hun fikk jobb som sommervikar hos Shell og fikk delansvar for EIT (elektro, instrumentering og telekom) på Troll A-plattformen i 1988. Hun fulgte et godt råd fra sin sjef Knut Skjæveland om å skaffe erfaring fra leverandører før hun tok jobb hos operatøren.

– Jeg hadde en fantastisk tid i ABB med en periode i England og som igangkjørings-leder på Sleipner A-plattformen. Det var spennende oppgaver og mye ansvar tidlig – dermed ble jeg værende i leverandørindustrien.

Først og størst på subsea

Etter ABB arbeidet Ann-Christin Andersen i Kongsberg Maritime før hun skiftet til Kongsberg Offshore. Da selskapet ble kjøpt opp av amerikanske FMC Technologies, var det ledd i en strategi om å globalisere produksjon av subseautstyr på verdensbasis.

– Det var så spennende. Vi var først og størst på subsea over hele verden. Og Tore Halvorsen, som ledet hele subseadivisjonen, var en stor inspirator for meg.

Det var også Halvorsen som ba henne på en lunsj for å overtale henne til å begynne i Kongsberg Offshore.

– Etter praten tenkte jeg at det ikke spiller noen rolle hva slags rolle jeg får i selskapet, bare jeg får jobbe med ham. Men det er mange fantastiske folk i Kongsberg som jeg må innrømme at jeg savner den dag i dag.

Andersen fikk utvidet ansvar som prosjektdirektør for Eastern (Europa, Afrika og Asia) og produktdirektør for automasjon. Da franske Technip skulle fusjonere med FMC i 2017, fikk hun ansvar for å gjennomføre den norske delen av gigantfusjonen.

Men etter et knapt år fikk hun en telefon fra toppsjefen i det nye selskapet, Thierry Pilenko, som lurte på om hun ville lede arbeidet med en ny digital strategi.

– Hva i all verden kan jeg om digitalisering, var min første tanke, men når sjefen sier hopp, så hopper du jo! Jeg hadde bakgrunn fra automasjon og de neste to årene som CDO lærte jeg masse – særlig at digitale teknologier utvikler seg fort. Et klart mål for meg var at vår digitale strategi måtte bidra til en bedre butikk, som vi sier, noe jeg mener vi også klarte.

Da TechnipFMC skulle etablere Technip Energies for å få en mer sentral rolle i energitransmisjonen, fikk Andersen tilbud om en stilling i Houston:

– Da sa Espen, samboeren min: Det er fint at du har fått et slikt flott tilbud, men jeg har ikke lyst til å flytte. Så jeg tok et vanskelig valg og sluttet i selskapet i 2019.

Sikret fusjonen

Ann-Christin Andersen opprettet sitt eget konsulentselskap og ville konsentrere seg om styreverv i noen store og mindre selskaper. Hun satt i styret for Maersk Drilling og gjennomførte fusjonen med Noble Drilling. I Quantafuel ledet hun styret frem til oppkjøpet fra det engelske avfallsselskapet Viridor.

– Jeg har konsentrert mine styreverv om fornybar energi og sirkulær økonomi, sier hun.

Men det mest langvarige styrevervet har hun hatt i Glitre Energi, både som styreleder og leder av interimstyret for å realisere fusjonen med Agder Energi. Som ble til Å Energi.

– Vil du høre hvordan vi fant kjærligheten med Agder Energi? Vi brukte god tid på styrenivå før vi brakte eierne inn slik at de også fikk en god dialog. Her har 45 kommuner, pluss Statkraft, funnet sammen. Det tok tre år, men var verdt det. Om det hadde vært børsnotert, ville det vært et av Norges ti største selskaper på land med en verdi på over 50 milliarder. Nå har vi hele verdikjeden med kraftproduksjon, krafthandel og strømsalg. Vi dekker Agder, Buskerud og Hadeland.

– Hvem kom opp med navnet Å Energi?

– I gamle dager da vi skulle bytte navn fra Energiselskapet Buskerud til Glitre, brukte vi konsulenter som kom med det ene dårlige forslaget etter det andre før ansatte fant fram til Glitre. Denne gangen sa vi fra start at de ansatte skulle få bestemme navnet. Vi fikk inn 1500 forslag, og et av dem var Å, som de ansatte stemte fram som det beste navnet. Du skulle sett hvor overrasket hun som vant fram med sitt forslag, ble. Det var en god prosess og et godt valg.

– Vet du hvordan «Å» skrives i utlandet? Noen mente nemlig at det ikke kunne brukes internasjonalt.

– Nei, jeg vet ikke.

– A Energi. Genialt, ikke sant!

180.000 biler i året

Ann-Christin Andersen er fortsatt styreleder i Drammen Havn, som er importhavn for bilindustrien. Over 70 prosent av all bilimport, det vil si ca. 180.000 biler i året, går gjennom Drammen Havn. Herfra sendes bilene ut til butikkene på bil eller tog via de fem jernbanesporene som går helt ut til kaikanten.

– Vi jobber med å bli en nullutslippshavn. Derfor bygger vi anlegg for landstrøm og legger til rette for andre energikilder. Ringvirksanalyser viser at havna er en viktig virksomhet som knutepunkt for bilimporten og næringslivet i regionen.

Etter 30 år i norsk oljeindustri er Andersen for en veteran å regne. Hun mener man vanskelig kan overdrive industriens betydning for AS Norge.

– Vi har klart å skape en næring som er best i verden på teknologi. Både det at myndighetene så tidlig utarbeidet og besluttet et strengt regelverk for helse, miljø og sikkerhet og et skattesystem som pålegger operatørene å betale en høy avgift for utslipp, har bidratt til en fantastisk utvikling for norsk teknologi og en svært kompetent leverandørindustri.

– Hva er din kommentar til de mange som nå krever at oljeindustrien bør avvikles?

– Jeg stusser over et krav om å begynne i den enden. Hvorfor skal vi avskaffe verdens mest miljøvennlige oljeindustri når det fortsatt er behov for olje og gass til både energiforsyning og industri? Det er ingen tvil om at vi på sikt skal over til en fornybar energiverden, men Russlands angrep på Ukraina har også minnet oss på at tilgangen på energi er fundamentalt viktig for velferd og fred.

Hun mener karbonfangst og lagring må prioriteres mens man gjør en gradvis overgang til ren energi. Hun vil ha forutsigbare rammevilkår for investeringer i fornybar energi.

Krigens konsekvenser

Krigen i Ukraina påvirker også virksomheten i Norwep.

– Vi er jo et verktøy for eksport av energiløsninger. Krigen har medført enda større etterspørsel etter norskprodusert energi og gode løsninger for et grønt skifte. Det gjør at Norwep er relevant og nyttig. Alle ønsker tilgang på nok og billlig kraft med minst mulig miljøfotavtrykk. Men krigen har gjort det vanskeligere å løse dette energi-trilemmaet.

I 30 år har Andersen hatt lederroller i en mannsdominert oljeindustri. Hun vil ikke være konkret, men røper at det har vært mange tøffe opplevelser.

– Jeg tror ikke dette bare gjelder kvinner. Mange menn har også hatt det tøft, så i stedet for å dra kvinnekortet, har jeg heller forsøkt å skaffe meg mer kunnskap for å gjøre en god jobb. I dag tror jeg heldigvis vi er mer rause med hverandre på tvers av kjønn.

Andersen ønsker ikke å proklamere noen endringer i Norweps virksomhet før hun har blitt godt kjent med alle ansatte. Men nå har organisasjonen fått sin første kvinnelige direktør – blant de ca. 15 ansatte er det flest menn med veldig lang erfaring fra internasjonalt arbeid på vegne av norsk leverandørindustri.

De har fått en leder som ikke akkurat nøler med å si ja eller nei. Andersen er kjapp i replikken. På spørsmål om fritidsinteresser, svarer hun kontant:

– Langrenn, musikk og bil!

Hun var nemlig en lovende langrennsløper og kan skryte av å ha blitt britisk mester i langrenn. Av ren høflighet spør vi ikke om antall deltakere – dette skjedde i studietida i Edinburgh.

Hun er en dårlig gitarspiller, men veldig glad i blues. Hver sommer jobber hun dugnad under bluesfestivalen på Notodden. Det vil si at hun arrangerer et bluesbusiness-seminar til inntekt for festivalen.

– I år var temaet «Bærekraft og beredskap», og kan hende skyldtes det valgkampen, men vi fikk besøk av både Jonas, Erna, forsvarsminister Gram og LO-Peggy.

Bilinteressen har hun til felles med samboer Espen, som hun karakteriserer som en petroholiker. I denne sammenheng betyr det at han elsker raske biler med bensin og eksos. I garasjen står både en Maserati 2022-modell, en Porsche Boxter og en Ford Mustang elbil som brukes til hverdags.

Så når samboerparet skal kjøre seg en søndagstur, kjører de gjerne hver sin sportsbil. Nylig var Andersen på lanseringen av Ferrari Roma Spider i Den Norske Opera. Du må ha en italiensk sportsbil for å bli invitert.

– Ferrari Testarossa, som ble laget mellom 1984 og 1996, var min favorittbil som student. Jeg hadde bilde av den over senga gjennom mine fire år i Skottland!

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 6/2023