Anklager NSM for å senke terskelen for diskriminering mot russere

Nasjonal sikkerhetsmyndighet besøkte nylig en konferanse for kraftbransjen, og ba bransjen stille seg selv noen spørsmål, blant annet om hvor mange russere som jobber i kraftsektoren.

– Vi vet at det jobber russere der. De er jo da en innsidetrussel. De kan lett få tilgang på informasjon om de viktigste verdiene i kraftsektoren, som kan utnyttes av Russland. Det er jo den store risikoen, sa NSM-direktør Vigdis Grønhaug til TU etter innledningen.

– Norge velger utenlandske syndebukker

Denne advarselen har fått to forskere ved OsloMet til å reagere sterkt.

– En statlig sikkerhetsmyndighet burde ikke øke redselen og senke terskelen til diskriminering på et slikt unyansert vis, sier Lothar Fritsch, professor i informasjonssikkerhet ved OsloMet.

Han får helhjertet støtte fra kollega Nuno Marques, som er universitetslektor på OsloMet og tar en doktorgrad i menneskerettigheter.

– Både Lothar og jeg har kommet til Norge for å jobbe og bidra. Heldigvis er han fra Tyskland og jeg fra Portugal, men om vi hadde vært fra Russland... jeg synes det er uheldig av NSM å spesifisere nasjonaliteten til visse ansatte, sier Marques.

– Er ikke det naturlig å gjøre i dagens spesielle geopolitisk situasjon?

– I fjor var Kina «den slemme staten». Før det var det Syria. Under pandemien pekte man ut arbeidere fra Polen som smittespredere. Nå er det Russland. Det er en etnosentrisme i Norge der man velger utenlandske syndebukker ganske fort når man skal håndtere folks redsel, sier Fritsch.

Endrer ikke mening av spionsak i Tromsø

Forskerne endrer ikke mening, selv om en 37 år gammel mann mandag ble pågrepet på vei til jobb ved Universitetet i Tromsø. Mannen ble fredag siktet for etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter som kan skade grunnleggende nasjonale interesser.

– Viser ikke denne illegalist-saken nettopp at det var riktig av NSM å advare mot en russisk innsidetrussel?

– Det er viktig at NSM advarer mot et globalt etterretningstrykk, spesielt som del av aktuelle konflikter. Men det er fremdeles veldig uheldig når man spesifiserer nasjonaliteter, slik NSM gjorde forrige uke. Enkle formuleringer som russisk etterretning i stedet for noe som fort oppfattes som alle russere i Norge, nyanserer mellom etniske skiller og faktiske trusler. Spesielt når flere spioner har blitt tatt med pass og fragmenterte dekkhistorier fra søramerikanske land, svarer Fritsch.

Stort sett utenlandske studenter

Forskerne peker på at det har bodd russere i Norge lenge før Vladimir Putin kom til makten.

– Nå samles alle disse i samme bøtte som spioner og sabotører, sier Marques.

– Men det finnes jo spioner på norsk jord?

– Det finnes også frustrerte nordmenn som kopierer databasen før de stikker til neste jobb, men jeg har aldri hørt NSM nevne dem, sier han.

Én grunn til at de to OsloMet-ansatte reagerer så sterkt, er hensynet til studentene deres. Mange av dem er utenlandsstudenter eller barn av innvandrere.

– PST har pekt på at flere land driver etterretningsvirksomhet i Norge. Vi har mange studenter og ansatte fra disse landene. Slike uttalelser gjør det vanskelig for dem. De kan bli stemplet som sabotører eller spioner. Derfor er det naturlig for oss å påpeke at det allerede finnes omfattende prosesser for å sikkerhetsklarere disse studentene, sier Marques.

Frykter angiveri

Forskerne frykter at arbeidsgivere skal bli redde for å ansette teknologer med russisk bakgrunn på grunn av NSM-sjefens uttalelser.

– Det blir en veisperring for dem når en høyprofilert person fordømmer en hel folkegruppe. Jeg er redd det kan føre til angiveri og menneskejakt i en tid hvor alle er redde for droner og atomkrig, sier Fritsch.

Han sier at hele Europa skriker etter kompetanse innen cybersikkerhet, og frykter at norske myndigheter kan gå glipp av viktig kompetanse dersom terskelen blir for høy.

– Hvis de ikke får nytte av utdanningen på andre måter, kan de bli ansatt av store internasjonale konserner som Google og Facebook. Da jobber de ikke for norske interesser, men for pengeinteresser.

– Og hvis folk blir holdt utenfor lenge nok, og ikke får de karrierestegene som andre får, kan de slutt bli til utro innsidere, advarer Fritsch.

Mange har mistet sikkerhetsklareringen

Fritsch viser til at det har vært arbeidet systematisk for å beskytte kritisk infrastruktur etter at NATO startet sitt cybersikkerhetssenteret i Estland i 2007.

– Og i 2014, da Russland invaderte Krim, mistet et veldig stort antall mennesker sikkerhetsklareringen og måtte bytte jobb, sier Fritsch.

I 2018 mistet en FFI-forsker sikkerhetsklareringen fordi han hadde russisk kone og at den geopolitiske situasjonen hadde endret seg. Senere ble vedtaket kjent ugyldig av Oslo tingrett.

I 2016 kom et EU-direktiv (NIS) som sier at alle som jobber med kritisk infrastruktur skal gjennom bakgrunnssjekk og sikkerhetsklarering.

– Norge tok ikke inn direktivet, for vi mente at sikkerheten allerede var på samme nivå. Altså konstaterte Norge at alle var bakgrunnssjekket og burde få gjøre jobben sin i fred. Så å komme med et diskriminerende utspill mot mennesker i kraftsektoren nå, virker litt utdatert, når sektoren skal ha gjort denne jobben for ti år siden, sier Fritsch.

Tror ikke Norge er naive

– Hvordan kan ssikkerhetsmyndighetene formidle alvoret i situasjonen, samtidig som de ikke støter noen?

– Det hadde vært nok å minne om trusselen om hybridkrig. De kan også be selskapene om å sjekke rutinene og kanskje klarere noen personer én gang til. Kanskje kunne de rulle ut noen kurs for bedriftene, og ansette flere til å støtte klareringen. Ikke komme med fordømmende utspill før man har alt det andre på plass, sier Fritsch.

– Norge har ofte blitt beskyldt for å være naive ovenfor Russland?

– Det tror jeg ikke i praksis. Som langtids Nato-land har man fått trening, opplæring og deltakelse i Natos felles etterretning. Det er mulig at samfunnsdebatten er naiv, men det finnes kunnskap i strukturene i dag, sier Fritsch.

NSM: På ingen måte intensjonen å generalisere

NSM skriver til TU at Grønhaugs innlegg fokuserte på flere aspekter av forebyggende sikkerhet, deriblant å være bevisst hvem som får tilgang til en virksomhets verdier.

– I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er det viktig med årvåkenhet og kontroll på hvem som har tilgang til hva. Verdier må sikres, sårbarheter lukkes. Dette er generelle råd som blir ekstra aktuelle i disse tider, skriver kommunikasjonsdirektør Hasse Lindmo.

Han skriver at poenget var å bevisstgjøre deltagerne fra kraftbransjen på at kraftsensitiv informasjon er viktig å beskytte.

– Med det sagt, var det på ingen måte intensjonen å generalisere yrkesgrupper eller nasjonaliteter, sier Lindmo.

– Vi ser at kraftbransjen er sitt ansvar bevisst, vi samarbeider godt – og ønsker å bidra der det er relevant.