Aker BP-sjefen: – Jeg er stor fan av elektrifisering

Tidligere denne måneden ble det kjent at Equinor legger vekk to av de tre siste kraft fra land-prosjektene på sokkelen, Halten og Snorre, på grunn av for høye kostnader. Dermed ryker oljebransjens klimamål for 2030.

Aker BP la selv vekk elektrifisering av Skarv via Halten-prosjektet for en stund tilbake.

– Er vi ferdige med å elektrifisere sokkelen?

– Jeg er stor fan av elektrifisering, så jeg håper virkelig ikke vi er ferdige. Men slik kostnadsbildet er nå, er det vanskelig, sier Hersvik til TU.

Aker BP-sjefen er like fullt klar på at han er positiv til elektrifisering.

– Kraft fra land er et godt tiltak for å redusere utslipp. Vi ser også at det har høyere oppetid enn lokal kraftdistribusjon, og det er enklere å digitalisere et fullelektrisk system enn et med gassturbiner, sier han.

Snelleeffekt

Også Aker BP begrunner skrinleggingen av Skarv-elektrifiseringen med for høye kostnader.

– Jeg har ikke sett Equinors tall, men jeg har merket meg Kjetil Hoves uttalelser om kostnader. Så de har gjort noen av de samme vurderingene som vi gjorde på Skarv, sier Hersvik.

I tillegg var Skarv et komplekst prosjekt å gjennomføre. Det består av et flytende produksjonsskip med roterende turret, eller dreieskive, som gjør det vanskeligere å koble til en kraftledning, sammenlignet med en bunnfast plattform.

– Turreten står i ro og så går skipet rundt, og da blir det en snelleeffekt, det har en tendens til å floke seg, forklarer Hersvik.

Dette kom på toppen av utbyggingsprosjektet, hvor tre nye halvbunnsfelt skal kobles på Skarv.

– Kraft fra land gjør vi der vi mener det er formålstjenlig, som først og fremst er på nye felt.

Og Aker BP er også selskapet bak den eneste nye utbyggingen på sokkelen som skal elektrifiseres: Yggdrasil.

– Det er et stor og banebrytende prosjekt teknologisk for kraft fra land, med den lengste kraftledningen for et AC-system noe sted, påpeker Hersvik.

– Vi har levert

Beregninger gjort i statsbudsjettet viser at oljebransjen er langt fra å nå klimamålene. De ligger an til å nå 35 prosent kutt, mot et mål på 50 prosent – vedtatt i Stortinget som vilkår for oljeskattepakken.

– Matten er nok riktig. Med den siste annonseringen fra Equinor ligger vi ikke an som bransje til å nå den reduksjonen som var ønsket fra oss, sier Hersvik.

Aker BP er selskapet bak både flest prosjekter som får skattelettelsene i pakken – og de største. Flere av disse blir dessuten langt dyrere enn planlagt.

– Vi har nytt godt av pakken, og vi har levert på våre løfter, både om å skape mest mulig arbeidsplasser hos leverandører og levert på vår andel av CO₂-reduksjon. Så vi anser fra selskapets perspektiv at vi har levert på det løftet vi ga til norske myndigheter og politikere, understreker han.

De rapporterer at de gjennomsnittlige utslippene per produserte fat er på 2,9 kilo. Det er blant de laveste i bransjen.

Stenger ned Ula-feltet

– Det neste vi skal gjøre, er å stenge ned produksjonen på Ula-feltet, sier Hersvik.

Ula er blant de første på listen over hvilke felt på sokkelen Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener bør stenges ned, og det hadde i fjor et utslipp på 153.000 tonn CO₂. Feltet skal etter planen stenges ned innen 2028.

– Når det er gjort, har vi to FPSO-er igjen som ikke fullelektrifisert, Alvheim og Skarv. Disse har vi kommet til at det ikke er formålstjenlig å elektrifisere, forklarer han.

Feltene har utslipp på henholdsvis 180.000 og 370.000 tonn CO₂ i året.

Hersvik forklarer at de jobber metodisk med andre metoder for å redusere CO₂-utslipp, som energieffektivisering med algoritmer som styrer energibruken. Hersvik anslår at dette sparer dem 40.000 – 50.000 tonn brutto i året.

I tillegg kommer såkalte offset-mekanismer, som vil si at de investerer i tiltak for å kutte utslipp andre steder for å kompensere for eget utslipp.

Skeptisk til påbud

Samtidig som bransjen som helhet ikke når klimamålene, er han skeptisk til påbud om utslippskutt, som enkelte har tatt til orde for.

– At felt ikke elektrifiseres, er et resultat av at kostnaden er så høy at det ikke er regningssvarende. Det første som bør gjøres, er heller å se på hvordan kostnadene kan bli lavere, slik at prosjektene kan komme tilbake igjen, sier han.

Han understreker at selv om bransjen bør ha som mål å ha så lave CO₂-utslipp som mulig, er de samtidig underlagt forventninger om kapitalavkastning.

– Da er det krevende å gjennomføre disse prosjektene med høye kostnader.