Advarer om havvind-utsettelse: – Vi trenger den strømmen

– Hvis Sørlige Nordsjø nå blir utsatt, så blir det enda større sannsynlighet for at det blir underskudd på strøm tidlig på 30-tallet, sier Alvik til TU.

DNV mener allerede det er sannsynlig med kraftunderskudd i Norge, mens andre analyser mener det kun vil bli en stram strømsituasjon.

Sørlige Nordsjø II vil bli Norges største kraftverk når det står ferdig, og vil årlig produsere 7 terrawattimer med strøm. Ifølge operatør Ventyr selv, er det nok til å dekke strømbehovet til en halv million husstander.

– Det er betydelige mengder strøm, påpeker Alvik.

Dersom prosjektet blir forsinket, vil en allerede presset krafttilgang med andre ord bli forverret – med påfølgende høyere strømpriser.

Ikke optimalt

Tirsdag ble det kjent at Ventyr har bedt om et års utsettelse på å sende inn søknad om konsesjon for havvindprosjektet. Den nåværende fristen for å søke er 15. oktober i år.

Sørlige Nordsjø II er et prosjekt på 1,5 GW, skal bestå av bunnfast havvind, og er det første av to havvindprosjekter på sokkelen.

Alvik trekker frem at Norge har vært seine med med å bygge ut havvind, sammenlignet med våre naboland. Vi trengte ikke denne strømmen for noen år siden.

Nå når vi bygger ut, så blir det i tillegg med noen løsninger som ikke er helt optimale, for eksempel uten hybridkabel, poengterer han.

– Utsettelse øker jo også risikoen for at det ikke blir noe av i det hele tatt. Da er det i hvert fall bedre med «bare» en utsettelse.

– Skal så lite til

Av den fremtidige, norske strømproduksjonen, er det havvind som er det største risikoelementet, mener Alvik.

– Det er så store utbygginger, og så skal det så lite til, som vi nå ser både med denne søknaden om utsettelse og at Stortinget skal se på støtten til Utsira Nord igjen. Det er tiltak som kan sette hele prosjektene i fare og i beste fall forsinke dem, sier han.

For så sent som i forrige uke fattet et flertall på Stortinget et vedtak som kan føre til forsinkelser også i det andre, norske havvindprosjektet. Flere frykter at det vil føre til at aktørene trekker seg fra prosessen, og at det ikke blir noen utbygging av flytende havvind.

Og selv om det er stort potensial for havvind i Norge, er lønnsomheten lav i forhold til vind på land. For bunnfast mener DNV at det vil kunne bli lønnsomt uten subsidier, mens flytende havvind vil kreve statsstøtte i lang tid fremover.

– Flytende havvind kan likevel være riktig å bygge ut, for å utvikle en ny industri og for å skaffe nok strøm lenger nord på kysten, sier Alvik.