8 TWh solkraft innen 2030: – Ikke realistisk

Forrige uke gikk giganten Solcellespesialisten konkurs. Det var foreløpig siste i en rekke solcellekonkurser.

Solcellemarkedet i Norge har blitt vanskelig.

I 2023 ga Enova støtte til 10.580 solcelleanlegg på boliger. Det var en dobling fra 2022, da det ble gitt støtte til 5291 slike anlegg.

Så kom 2024 med en brå nedgang. Da ble det gitt støtte til 2066 anlegg.

Ifølge Enova har det så langt i år blitt utbetalt støtte til omtrent 1179 solcelleanlegg på boliger. I tillegg kommer 406 anlegg der det er søkt støtte før oppstart, men som ikke har levert sluttrapport.

Situasjonen gjenspeiles i tall fra NVE, som bruker data fra Elhub.

Norgespris har fått mye av skylden for at markedet nærmest har stanset helt opp. Men utbyggingstakten har gått betydelig ned siden toppåret 2023, da bransjen snakket om en bråstopp.

For solenergi på husholdninger flater kurven ut.

Samtidig har Stortinget vedtatt et mål om at det skal bygges 8 TWh solenergi innen 2030. Ifølge NVE er det nå installert til sammen 0,658 TWh solenergi i Norge.

– Ikke realistisk

Om målet skal nås, må det installeres nær tre ganger dagens samlede solckraftkapasitet hvert eneste år frem til 2030.

– Jeg tror ikke det er realistisk. Jeg tror det er viktig å være tydelig på det, sier Søren Møller Maretti, daglig leder i Solcellekraft.

Han sier privatmarkedet for solceller i praksis har kollapset etter toppen i 2023, og har falt med 80 til 90 prosent siden da.

– Det er selvfølgelig norgespris som har hovedansvaret for at det har gått såpass mye ned, sier han.

Maretti mener at investeringsstøtte som også inkluderer batterier vil være mer treffsikkert enn løpende subsidiering av strøm fra solceller.

– Det viktigste for bransjen nå er å få Stortinget og regjeringen til å bli tydelige på hva som er fremtiden for sol i Norge og hvilke støtteordninger kommer i fremtiden, sier han.

– For så lenge Norgespris finnes, vil privatmarkedet for sol i Norge være svært begrenset.

Konkursrammede kan gi inntekt

Etter konkursene har Solcellekraft fått henvendelser fra kunder som står igjen med anlegg uten leverandør, noe som har ført til at selskapet nå tilbyr service- og vedlikeholdsavtaler.

Maretti beskriver dette både som en måte å hjelpe kundene på og som en nødvendig inntektskilde i et svakt marked.

Den inntektskilden kan potensielt bli større. Maretti tror det bare er aktører som solide eiere som vil klare seg videre. Det er vanskelig å opprettholde lønnsom drift uten støtte fra eiere, forklarer han.

– Når man ser på regnskapene som har kommet det siste året, så ser man jo at fordi markedet har blitt minimalt, da er det vanskelig å skape lønnsomhet.

Samtidig understreker han at Solcellekrafts eiere sørger for at de blir værende i markedet, og har tro på at det vil ta seg opp igjen.

– Det vi ikke vet, er om det blir 2026 eller 2027 eller 2028, sier han.

Alle prognoser peker mot økt kraftbehov i Norge. Det kan delvis løses med solceller.

– Vi ser både sol, men også kombinasjonen mellom sol, batteri og ladestasjoner, blir mer og mer interessant, spesielt i næringsmarkedet, sier Maretti.

Krevende situasjon

Direktør for solenergi og energisamfunn i Fornybar Norge, Trine Kopstad Berentsen, mener norgespris gir trygghet for strømkundene, men at det samtidig slår inn i lønnsomheten for solceller og fjernvarme.

Hun understreker at markedet for solceller på næringsbygg fortsatt er i live.

– Det installeres en del kule prosjekter, særlig med sol og batterier, hos veldig fornøyde kunder, sier hun.

Og selv om markedet som helhet er mørkt akkurat nå, mener hun at solcellebransjen fremdeles har fremtiden foran seg.

– Fornybar Norges linje har forståelse for årsakene til innføring av Norgespris. Det skaper trygghet for folk. Men det skaper utfordringer for solcellemarkedet og fjernvarmemarkedet, sier hun.

– Vi har tatt til orde for at vi tror det er treffsikkert å sørge for en skikkelig investeringsstøtte gjennom Enova, og inkludere batterier. Det er et virkemiddel som fungerer, sier hun.

Fornybar Norge vil bidra i arbeidet med den varslede utredningen av en mulig «norgespris for solkraft», som budsjettpartnerne ble enige om i forbindelse med statsbudsjettenigheten.

Men på kort sikt kan myndighetene gjøre mer innenfor dagens rammer, ved å gi Enova tydeligere føringer om å øke støtten til solceller, og inkludere batterier, mener Berentsen.