40 prosent av feltene får kraft fra land

Kraft fra land er det viktigste tiltaket for å få ned CO₂-utslippene fra bransjen som står for en fjerdedel av de norske utslippene.

Men de enkle feltene er elektrifisert, og med stor økning i kostnadsnivået de siste årene, er det nå vanskelig å få til lønnsomme prosjekter.

Så selv om klimamålene fortsatt er langt unna å nås, og det fortsatt er mange, store utslippspunkter på sokkelen, er det nå kun ett prosjekt igjen som kan bli noe av.

Troll A var den første plattformen på norsk sokkel som fikk kraft fra land, allerede i 1996.

Blant de største prosjektene er elektrifiseringen av 10 felt på Utsirahøyden, via to kabler på totalt 300 MW.

De siste årene er kraft fra land blitt omstridt – Snøhvit-prosjektet spesielt – fordi det krever mye strøm.

Hvilke felt får kraft fra land?

• I 2020 var Troll, Gjøa, Ormen Lange, Valhall, Goliat og Johan Sverdrup, pluss tilknyttede felt, helt eller delvis forsynt med kraft fra land.
• Samtidig var det under utbygging på feltene Martin Linge, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.
• Siden da er det besluttet med hel eller delvis omlegging til kraft fra land på Troll B og C, Oseberg feltsenter og Oseberg Sør, Sleipner, Njord og Draugen, i tillegg til landanlegget Hammerfest LNG på Melkøya.
• De tre feltene i Yggdrasil-området bygges også ut med kraft fra land.

Ifølge analysene til NVE og Konkraft ligger det an til at det totale kraftforbruket på sokkelen vil ligge rundt 16 TWh i 2030. Det er lavere enn tidligere anslag. I 2023 lå forbruket på 11 TWh.

Utslippene fra oljebransjen var på 11 millioner tonn CO2 i 2024.

Det er omkring en fjerdedel av de totale, norske utslippene.

Hvorfor kraft fra land?

Utslippene fra sokkelen kommer i hovedsak fra bruk av gassturbiner.

Ved å erstatte kraften som blir produsert i gassturbiner helt eller delvis med strøm, kan utslippene fra den største utslippskilden offshore reduseres.

Og omlegging til kraft fra land har bidratt til en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser.

Siden 2015 er utslippene fra norsk sokkel redusert med på 4,1 millioner tonn CO₂ – eller 27 prosent.

Når alle prosjektene som er under utbygging blir satt i drift, forventes ytterligere utslippsreduksjoner.

Det er likevel ikke nok til å nå klimamålene for bransjen. Frem til før sommeren var det fortsatt håp om at de kunne nås, til nøds et par år på overtid.

Men utviklingen siden den gang gjør at de nå kun ligger an til å redusere utslippene med 35 prosent i 2030 – mot målet på 50 prosent.

De siste årene har en rekke prosjekter for kraft fra land blitt skrinlagt eller nedskalert.

Så sent som i oktober la Equinor vekk to av de siste pågående prosjektene.

Hva er status nå?

De mest lønnsomme kraft fra land-prosjektene ble tatt først. Men etter hvert som CO₂-kostnaden har økt, har selskapene likevel besluttet flere kraft fra land-prosjekter.

I de siste tiltakene som er vedtatt, på Melkøya og Njord/Draugen, lå operatørens anslag på tiltakskostnad på i underkant av 2000 kroner per tonn CO₂ i 2025-kroner.

Stortingets beslutning om å øke CO₂-kostnaden fram mot 2030 bidro til at disse prosjektene ble besluttet, ifølge kraft fra land-rapporten.

Men de siste årene har flere operatører stanset prosjekter eller redusert omfanget av dem – på grunn av tekniske og økonomiske utfordringer.

Det henger sammen med at prosjektene som i senere tid har vært i planleggingsfasen er mindre lønnsomme og mer krevende å gjennomføre.

Derfor er flere prosjekter nå lagt bort.

Hva er skrinlagt?

• I 2024 ble arbeidet med å fullelektrifisere Troll B og ytterligere elektrifisering av Oseberg Feltsenter stanset.
• Samme år ble områdeløsningen på Tampen, som til da bestod av feltene Visund, Snorre og Gullfaks, skalert ned i omfang og kraftbehov. Elektrifiseringen av Visund ble stanset.
• I første halvår 2025 vedtok Aker BP å stanse arbeidet med å knytte Skarv til en områdeløsning på Haltenbanken, som til da bestod av feltene Skarv, Kristin, Åsgard og Heidrun. Prosjektet ble vurdert som ulønnsomt.
• ConocoPhillips ga samme begrunnelse da de stanset arbeidet i Ekofisk-området, hvor de så på løsninger for å knytte seg til vindparken Sørlige Nordsjø II.
• På Tampen ble det i vår besluttet å legge bort prosjektet som omfattet delelektrifisering av Gullfaks. I tillegg ble prosjektet på Snorre skalert ned. Tidsplanene på de gjenværende prosjektene på Haltenbanken, Tampen og Balder/Grane ble dessuten forskjøvet.
• I oktober 2025 informerte Equinor i et brev til Energidepartementet at de anbefalte å stanse videre arbeid med elektrifisering av Haltenbanken og Tampen. Begrunnelsen var at tiltakskostnaden var blitt for høy.

Det forventede strømforbruket på sokkelen er dermed redusert med rundt 4 TWh de siste årene.

Jotun-skipet på Balder-feltet har gjennomgått store oppgraderinger de siste årene.

Nå kan også feltet bli elektrifisert med kraft fra land, sammen med feltene Ringhorne og Grane.

Det vil i så fall skje i et større prosjekt, som også inkluderer økt gassproduksjon.

Hva gjenstår?

Av prosjektene som var meldt inn til Sokkeldirektoratet høsten 2024, gjenstår kun ett prosjekt som fortsatt er i planleggingsfasen; nemlig kraft fra land til Balder og Grane i Nordsjøen.

Her pågår det fortsatt studier, og tidspunkt for en eventuell investeringsbeslutning er planlagt i løpet av 2026.

Og det er langt fra sikkert at det blir tatt en investeringsbeslutning. Equinor-sjef Anders Opedal vil ikke komme med noen garantier.

Kraft fra land-rapporten skal også omfatte eventuelle nye prosjekter som er innrapportert, der det ikke allerede er tatt beslutning om konkretisering.

Men det er ingen slike nye prosjekter.

Sokkeldirektoratet skriver at de ikke kjenner til at det kommer nye kraft fra land-prosjekter på felt i drift etter Balder/Grane.

Er det lønnsomt?

Å legge om et felt fra å få kraft fra gassturbiner til å få strøm fra nettet gjennom en kabel til land, krever store investeringer. Ombygging av plattform, en eventuell nedstenging av feltet mens det pågår, kabel inn til land og kjøp av kraft utgjør de største kostnadene.

I tillegg er mange av feltene som gjenstår å elektrifisere mer teknisk kompliserte. Aker BP påpeker for eksempel at det ble for vanskelig å få en strømkabel til produksjonsskipet på Skarv, fordi det roterer rundt en dreieskive.

– Da blir det en snelleeffekt, det har en tendens til å floke seg, sa toppsjef Karl Johnny Hersvik til TU.

Samtidig er det en rekke økonomiske fordeler ved å elektrifisere plattformer. Den største er at kraft fra land gir reduserte kostnader knyttet til utslipp av klimagasser: både CO₂-avgift og kjøp av klimakvoter.

Gassen, som ville blitt brukt til å drive turbinene for å produsere energi, kan i stedet for selges i markedet.

I tillegg koster det mindre å vedlikeholde kraftinfrastruktur enn gassturbiner.

Hva koster utslipp?

Kraft fra land-prosjekt er omfattende prosjekter, som stort sett bare vil lønne seg dersom det er forventet at feltet skal være i drift i lang tid.

For de feltene hvor det ikke er lønnsomt, er det få muligheter for å få til store utslippsreduksjoner. Høye CO₂-kostnader vil dermed utgjøre en betydelig andel av kostnadene for å drifte feltet. Det kan innebære at noen felt etter hvert blir ulønnsomme.

CO₂-kostnaden har økt fra om lag 860 kroner per tonn i 2020, til 1860 kroner per tonn i 2025.

Samtidig har regjeringen nå foreslått å ikke øke CO₂-avgiften for oljesektoren, og å fase den ut på sikt.

Hvilke alternativer finnes?

I dag er Equinors Gullfaks og Snorre de eneste feltene på norsk sokkel som forsynes med kraft fra havvind, fra vindparken Hywind Tampen. Den dekker rundt 35 prosent av strømbehovet til de to feltene.

Tilsvarende har vært vurdert på Brage og Ekofisk, men er av økonomiske årsaker lagt vekk. Equinor har også uttalt at de ikke vil ha flere slike løsninger, med havvind koblet direkte til plattformene.

På sikt er det en mulighet å få kraft fra havvindparker som også er koblet til land, men det finnes ingen slike parker i dag.

Et annet alternativ det snakkes om er fangst og lagring av CO₂ fra gassturbinene. Dette er likevel utstyr som tar stor plass og veier mye, og som dermed er krevende å få installert på eksisterende plattformer.

Denne teknologien er derfor mer aktuell ved utbygging av nye felt, men det finnes ingen planer for dette i dag.

Det er også flere som har tatt til orde for utbygging av egne gasskraftverk med CO₂-fangst, som forsyner eksisterende felt med strøm. Men dette er vurdert som betydelig dyrere enn å hente strøm fra nettet, og det er ingen operatører som har valgt å gå videre med et slikt alternativ.

Energieffektivisering og redusert fakling er blant de andre tiltakene som kan redusere utslippene fra sokkelen. Disse har likevel begrenset effekt og mye er allerede tatt ut.