energi

18 prosent av EUs gass er fortsatt fra Russland: – Hallo, klarer vi ikke det engang?

NUPI-forsker Karsten Friis sier at Russland er på vei til å ødelegge Ukraina. Han mener Norge bør tidoble Ukraina-støtten.

Forsvarsforsker Karsten Friis tror at Russlands mål er å ødelegge Ukraina – og at de er på vei til å oppnå det.
Forsvarsforsker Karsten Friis tror at Russlands mål er å ødelegge Ukraina – og at de er på vei til å oppnå det.

– 18 prosent av gassen i Europa er fortsatt russisk. Hallo, klarer vi ikke det engang?

Spørsmålet kommer fra Karsten Friis, som forsker på sikkerhet og forsvar ved NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt).

Nye tall fra EU-kommisjonen viser at gassimporten fra Russland har gått opp siden samme tid i fjor. De største importørene er Ungarn, Slovakia, Østerrike og Frankrike.

Friis mener at gassimporten fra Russland må stanse så fort som mulig.

– Det handler om at vi gir penger – dollar og euro – til Russland, som de bruker til å drepe ukrainere, for å si det litt brutalt, sier Friis.

EUs gassimport i 2. kvartal 2024

  • Russisk gass sto for 18 % av EUs totale gassimport, ned ett prosentpoeng sammenlignet med forrige kvartal, men en fire prosentpoeng økning fra år til år.
  • Russland leverte 17 prosent av EUs rørgass og 19 prosent av EUs flytende naturgass (LNG).
  • Sammenlignet med 2021 (året før Russlands invasjon av Ukraina), falt den kvartalsvise russiske gassimporten med 70 prosent.
  • Norge er EUs største gassleverandør (34 %), fulgt av Russland (18 %), USA (16 %), Nord-Afrika (15 %), Qatar (4 %) og Aserbajdsjan (4 %).
  • EUs rapportering oppgir ikke hvilke land som er de største importørene av russisk rørgass.
  • Malta (100 %), Hellas (73 %), Irland (59 %), Estland (48 %) og Kroatia (42 %) hadde høyest andel gasskraft i kraftproduksjonen. 60 prosent av gassforbruket i Hellas kommer nå fra Russland, ifølge tyske Handelsblatt.
  • Frankrike er den største LNG-importøren (21 %), fulgt av Spania (17 %), Nederland (17 %) og Belgia.
  • Rørgassen fra Russland kommer til Europa via Ukraina (45 prosent) og Tyrkia (50 prosent). Resten går via den baltiske rørledningen. Rørledningene Nordstream og Yamal har fortsatt null flyt.
  • Totalt importerte EU 70 bcm gass i andre kvartal, en nedgang på 9 prosent i forhold til året før. Rørgass utgjorde 64 prosent. Resten er LNG.

Han minner om at 40 prosent av det russiske statsbudsjettet går til sikkerhet og forsvar.

– Så når vi kjøper gass av dem, går pengene til å holde krigen gående.

Friis sier at ambisjonen er der fra EUs side. Tallene viser også at gassimporten fra Russland har gått kraftig ned sammenlignet med året før fullskalainvasjonen. Da kom 45 prosent av EUs gass fra Russland.

– EU var ganske raskt ute med å skulle si at vi ikke skal kjøpe russisk kull og olje. Men å si det samme om gass, det var for smertefullt. Men politikken er jo veldig tydelig den veien.

Ser mørkt ut for Ukraina nå

Friis er svært bekymret for situasjonen på bakken i Ukraina. Han mener at Vesten har gitt landet altfor lite støtte, og at Ukraina sliter med for lite luftvern og annet forsvarsmateriell.

– Det ser ikke så bra ut akkurat nå, sett fra Ukrainas ståsted. Russerne har tatt tilbake halve området i Kursk og rykker fram langs hele linja i Øst-Ukraina.

– I tillegg til at Russland systematisk har ødelagt strømnettet. Så hvis det blir en kald vinter vil det være umulig å bo i mange steder i Ukraina, advarer forskeren.

Om Russland er i ferd med å vinne krigen, avhenger av hvordan man definerer seier, sier Friis.

– Men jeg definerer Russlands seier som at landet Ukraina ikke fungerer lenger. At det er en slags «failed state» hvor krigen absorberer all energi, folk flykter, og man aldri får kommet i gang med demokrati og valg igjen. Til slutt forvitrer hele samfunnet, sier Friis.

– Det handler ikke om å ta hele Ukraina, det vil Russland aldri klare. Men de kan ødelegge landet. Og det er de på vei til å oppnå nå.

Tror ikke Russland øsnker forhandling

– Kan Russland også få en god forhandlingsposisjon, der de kan ta deler av Ukraina?

– De som stadig tar til orde for forhandlinger, ser ut til å glemme at Russland også må gå med på det. Men det er ingenting som tyder på at Russland ønsker forhandlinger. De ønsker å ødelegge Ukraina og holde krigen gående så lenge som mulig, for å hindre at landet har noen suksess, mener Friis.

Han tror ikke Russland vil akseptere et slags rest-Ukraina, som eventuelt kan gå inn i EU og NATO.

– Det er veldig naivt. Jeg er veldig uenig med alle som snakker om det. Det har jeg ingen tro på.

Kan få et mye farligere Russland

– Og hvilke konsekvenser har det for oss?

– Hvis de vinner fram, så får vi et veldig mye farligere Russland. Et Russland som vil være sterkere, modigere, mer inspirert. Da vil Kina se det samme på Taiwan: at det går an å presse Vesten lenge nok, så gir Vesten etter.

Også andre autoritær land, for eksempel i Midtøsten, vil da se at Kina og Russland er sterkest og at Vesten er på vei nedover, tror Friis.

– Også populister på høyresiden vil se det samme. Så det vil være politisk veldig vanskelig og ekstremt alvorlig. Det er en verden jeg helst vil slippe å leve i.

«Fryktelig pinlig» å kutte Ukraina-støtte

– Hva bør Norge gjøre?

– Norge bør tidoble Ukraina-støtten. Nå er den foreslått halvert til neste år, fra 28 til 15 milliarder. Det er fryktelig pinlig, sier Friis.

Han sier at Danmark og Sverige gir mange ganger så mye militær Ukraina-støtte som Norge.

– Bare renten av ekstrainntekten vi har hatt fra høye gasspriser er jo 60 milliarder kroner bare i år. Selv så mye klarer vi ikke gi, av de 2000 milliardene Norge har tjent ekstra på grunn av høy gasspris.

– Det er noe veldig umusikalsk her. Vi har råd til å gi veldig mye mer penger til Ukraina, konkluderer Friis.

UD: Ingen land kan gi «nok»

Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet minner om at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslår å øke Norges Ukraina-støtte med 60 milliarder kroner fra 85 til minst 145 milliarder kroner.

– Det er en kraftig økning. Regjeringen foreslår også å forlenge Nansen-programmet til 2030. Ingen land kan gi «nok», men særlig langsiktigheten i Norges støtte har blitt verdsatt av Ukraina, skriver Petersson til TU.

Powered by Labrador CMS