Klart for storinnrykk av elbusser

Trondheim er i gang med en kraftig opprusting av sitt kollektivtilbud. 3. august settes 300 nye busser i trafikk. Alle de nye kjøretøyene skal være fossilfrie. De fleste går på annengenerasjons biodiesel eller biogass, mens 36 busser blir elektriske.

– For Trondheim er det en stor milepæl. Dette er ikke noe pilotprosjekt, nå innfører vi elbuss som et fullverdig tilbud i Trondheim. Teknologien er moden, sier Harald Storrønning.

Han er avdelingsdirektør for rutetilbud og infrastruktur i AtB, det fylkeskommunale selskapet som administrerer kollektivtrafikken i Trøndelag.

– Den første pantografladeren er på plass ved endestoppet i Romolslia. De andre blir satt opp i løpet av mai/juni, sier Storrønning.

Det er linjene 12, 20, 25 og 40 som nå skal elektrifiseres. Den korteste ruta er under fem kilometer, den lengste nesten to mil. For å drifte de fire linjene er det leaset inn 36 elbusser fra Volvo og Heuliez.

Lader på seks minutter

Bussene får takmonterte batterier som blir fulladet i bussdepotet om natten. Bussene skal ha kapasitet til å kjøre fem runder tur-retur uten lading. Likevel bli bussene automatisk koblet til en pantograflader hver gang de ankommer endestasjonen.

Ladestasjonen leverer inntil 450 kW, altså ni ganger mer enn man som regel får når man lader bilen på en vanlig hurtiglader. Etter seks minutters lading er bussene klare for neste rundtur, uten utslipp eller særlig støy.

– En utfordring har vært å dimensjonere batteriene riktig, så det ikke skal bli for dyrt. Nå bruker vi batterier på mellom 90 og 150 kWh, alt etter hvor lang ruten er og type batteri som brukes.

– Hvorfor blir ikke enda flere av bussene elektriske?

– Teknologien her går veldig fort, og da vi bestemte dette i 2015/2016 var det modig nok. Men det kan komme flere på sikt, sier Storrønning.

– Tror du at en slik løsning er fremtiden for elektriske busser?

– Jeg tror at fremtiden er elektrisk. Det er billig å drive dem når infrastrukturen først er på plass. Alternativet til nullutslipp er jo biogass, hybrider eller hydrogen. Men med elbuss fjerner vi støyen, som er en viktig fordel, sier AtB-direktør Storrønning.

– Første gang i Norge

Pantograflading er den mest benyttede ladingen på endestopp eller ved busstopp. Trondheim får ladestasjoner i hver ende av busslinjene, til sammen åtte stykker.

– Det finnes to typer løsninger for pantograflading: En der pantografen sitter på en mast eller annen infrastruktur, og senkes ned på bussen. Dette kalles «opcharge» og er den typen som leveres i Trondheim. Den andre løsningen har en pantograf som sitter på bussen og heves opp mot ladeinfrastruktur, sier Arne Sigbjørnsen, ansvarlig for hurtiglading i ABB.

Han forteller at tilsvarende løsninger er i drift i flere europeiske land, blant dem Nederland, Belgia, Sverige og Tyskland.

– Det har vært pilotprosjekter i Norge, men dette blir den første fullskala storbyinstallasjonen i vanlig drift. I tillegg er det to ulike bussmerker på samme infrastruktur. Det har ikke vært gjort før, sier Sigbjørnsen.

Elbusser og trolleybuss i Bergen

Også i andre deler av landet er elektrifisering av kollektivtransporten i full blomst. I Drammen har Brakar nylig satt seks elbusser i drift. I Stavanger-området har fem elbusser gått i rute siden 2015. Tromsø har fire elbusser på gang, men ladeinfrastrukturen er ennå ikke på plass.

Også bergenserne har begynt å våkne. Kuriøst nok har Bergen holdt liv i Norges eneste trolleybuss-linje siden 1957, og denne elektrisk drevne ruten skal nå utvides for 50 millioner kroner. I tillegg skal 80 nye elbusser rulle ut på bergensk brostein fra og med 2020.

Likevel er det i Oslo og omegn at den største satsingen skjer. Her har Ruter hatt seks elbusser i drift i to år, og i løpet av sommeren blir 70 nye elbusser satt i trafikk. De fleste skal lades med sakte- eller hurtiglader i depot.

Også Akershus kan vente storinntrykk av elektriske busser: 39 eksemplarer av arten er på vei, med oppstart i juni. I tillegg har Ruter ti elektriske minibusser som triller rundt i hovedstaden.