Tesla beskyldes for å stjele drikkevann

I en skog om lag 30 kilometer sørøst for Berlin, i byen Grünheide, har opp mot 100 aktivister slått leir ved siden av Teslas eneste såkalte gigafabrikk i Europa.

Tidligere denne måneden forsøkte hundrevis av aktivister å storme Teslas tyske anlegg, noe som førte til sammenstøt med politiet og mange arrestasjoner. Flere aktivister og politibetjenter ble skadet.

Aktivistene demonstrerer mot en utvidelse av fabrikken, som etter planen vil kreve felling av 100 hektar skog. Dette vil være skadelig for miljøet og strider mot den grønne omstillingen, mener miljøaktivistene, som også er bekymret for den lokale vannforsyningen.

Som med all bilproduksjon krever produksjonen av en Tesla enorme mengder vann. Fabrikken i Grünheide har i dag lisens til å bruke 1,4 millioner kubikkmeter vann årlig, noe som tilsvarer behovet til en storby.

– De stjeler vannet fra innbyggerne, sier den 64 år gamle miljøaktivisten Manu Hoyer til Wired.

Hun er ikke bare bekymret for vannkapasiteten, men også for at vannet i området skal bli forurenset. Tobias Goldhammer, forsker ved Leibniz-instituttet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, støtter denne bekymringen.

Han mener vannforsyningen i området og nabobyene kan bli påvirket hvis grunnvannet blir forurenset.

Selskapet Strausberg-Erkner Water Association (WSE), som forvalter vannforsyningen i området, anklaget i februar elbilgiganten for å ha overskredet utslippsgrensene for avløpsvann – inkludert fosfor og nitrogen.

Ifølge et dokument som nyhetsbyrået DPA har fått tilgang til, har WSEs henvendelser og advarsler til det amerikanske selskapet vært «mislykkede» og «ikke ført til noen løsninger».

På begynnelsen av våren diskuterte selskapet internt om vannforsyningen til Tesla-fabrikken skulle fortsette. Inntil videre fortsetter den.

En annen aktivist, 41 år gamle Esther Kamm, ser Teslas grønne merkelapp som hyklersk og mener elbilprodusenten er et symbol på hvordan den grønne omstillingen har blitt utnyttet for profitt.

– Selskaper som Tesla eksisterer for å redde bilindustrien, ikke for å redde klimaet, sier hun til Wired.

25 fylker på krigsstien

Omtrent 9000 kilometer vestover, i byen Fremont i den amerikanske delstaten California, er en annen av Teslas gigafabrikker anklaget for forurensning.

I begynnelsen av mai kunngjorde Bay Area Air Quality Management District (BAAQMD), den offentlige etaten som har som oppgave å regulere luftforurensningen i ni fylker i California, at de ønsker at en uavhengig høringsinstans skal beordre Tesla til å redusere skadelige utslipp fra lakkeringsverkstedene sine.

Byrået hevder at Teslas system for utslippsreduksjon bryter sammen «gjentatte ganger», og at elbilprodusenten har brutt Clean Air Act 112 ganger siden 2019. Dette er utslipp av skadelige nivåer av forurensende stoffer og forbindelser som NO2, arsenikk, kadmium og skadelige kjemikalier, hovedsakelig fra selskapets lakkeringsverksteder.

Tesla-fabrikken i Fremont har ved flere anledninger blitt beskyldt for brudd på miljøbestemmelsene. Selskapet har imidlertid også inngått forlik flere ganger. Senest i februar gikk Tesla med på å betale rundt 10 millioner dollar for å inngå forlik i et søksmål anlagt av 25 fylker i California som hevdet at selskapet hadde håndtert farlig avfall feil på steder over hele delstaten.

Slipper unna med «små» bøter

Den amerikanske klimaaktivisten Sage Lenier hevder at store selskaper som Tesla slipper altfor billig unna når de bryter miljølover:

– Når store selskaper bryter loven, bør de straffes med bøter i en størrelsesorden som kan merkes på bunnlinjen. I mange år har de sluppet unna med bøter som er altfor små og ikke har noen reell innvirkning på økonomien deres. På denne måten har de bare fortsatt, sier den 25 år gamle aktivisten.

Tesla har så langt ikke ønsket å kommentere mediehenvendelser angående søksmålene i California.

Som svar på kritikken av utslippene av avløpsvann fra fabrikken i Tyskland, forklarer selskapet at de bruker egne anlegg for å rense avløpsvannet. Ifølge Tesla har fabrikkens avløpsvann etter rensing samme sammensetning som avløpsvannet som vanligvis slippes ut i kommunene i området.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.