Kinesiske biler har lav markedsandel i Vest-Europa. Norge skiller seg ut

Kinesiske bilmerker gjør det godt i Norge, og markedsandelen deres gikk markant opp i 2024 sammenlignet med 2023.

I Vest-Europa som helhet er likevel den kinesiske markedsandelen beskjeden. Tall fra Schmidt Automotive Research viser at andelen fortsetter å ligge på et lavt nivå.

Den månedlige markedsandelen i Vest-Europa bikket ikke over fire prosent i en enkeltmåned i løpet av perioden januar til november i fjor. For hele perioden var andelen 3,2 prosent.

Heller ikke i 2023 var andelen oppe i fire prosent i noen enkeltmåneder.

Kinesiske bilmerker er i analysen merker utviklet og produsert av produsenter i Kina, som BYD, SAIC-MG, Xpeng og Nio.

Nær en tredel av disse bilene ble levert i markeder utenfor EU, som Storbritannia og Norge. Det største merket var SAIC-MG, som gjør det spesielt godt i Storbritannia. Her selger MG både bensinbiler og hybridbiler i tillegg til ladbare hybrider og elbiler.

EU innførte i fjor straffetoll på en rekke biler fra Kina. Det kan ha dempet den europeiske etterspørselen etter biler produsert i Kina.

Til sammenligning hadde japanske bilmerker 13,2 prosent markedsandel i timånedersperioden, mens koreanske merker hadde åtte prosent markedsandel.

Kinesisk merke på 10. plass

For Norge er tallene annerledes. Det skylde blant annet Norges svært høye elbilandel, som i fjor var nær 89 prosent. Ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) var tre kinesiske bilmerker blant de 20 mest solgte i 2024.

MG ble Norges 10. største bilmerke med 3,6 prosent markedsandel, BYD kom på 13. plass med 2,1 prosent og Xpeng på 15. plass med 1,5 prosent.

Til sammenligning hadde Tesla førsteplass med 18,9 prosent markedsandel, fulgt av Volkswagen med 10,9 prosent og Toyota med 10,6 prosent.

Øyvind Solberg Thorsen, administrerende direktør i OFV, sier til TU at det er et definisjonsspørsmål hva som egentlig er et kinesisk bilmerke. Noen vil kanskje hevde at Volvo EX30 er en kinesisk bil siden Volvo har kinesisk eier og bilen produseres i Kina.

– Men Volvo er en svensk merkevare, og vi har kommet frem til at vi definerer den som svensk, sier han.

Over 10 prosent markedsandel

Når de ser på utelukkende kinesiske bilmerker, havner markedsandelen i Norge på i overkant av ti prosent. Dette inkluderer MG og Lotus, som tross engelsk arv ikke lenger har noen produksjon i England.

– Sammenligner du europeiske registreringstall og markedsandeler med norske, så ser du at for enkelte av merkene står registreringer i Norge for en uforholdsmessig stor andel. Det gjelder spesielt Nio. Byd og MG er større i Europa, sier Solberg Thorsen.

I 2023 hadde de kinesiske bilmerkene 4,6 prosent markedsandel i Norge. Det er dermed snakk om mer enn en dobling. Solberg Thorsen sier at det først og fremst skyldes at MG og Byd har gjort det bra, men også at aktører som Xpeng og Nio kommer etter.

– Mange har også planer om å lansere nye modeller som passer godt i det norske markedet, så det blir spennende å se. I tillegg kommer europeiske merker med nye biler i rimeligere prisklasser, som blir viktig.

EU-regler kan påvirke bilmarkedet i Norge

Hva effekten av EUs straffetoll på kinesiske biler blir er for tidlig å si. Solberg Thorsen mener det ikke kan utelukkes at noen vil spekulere i å registrere kinesiske bilmerker i Norge for så å eksportere dem til EU.

– Men vi er avventende til det, for selv om tollen har begynt å virke vet vi ikke hvordan det vil gå med CAFE-reglene i EU. De kan virke litt mot hverandre.

EUs straffetoll kan potensielt påvirke bilmarkedet i Norge også, ved at kinesiske bilmerker er villige til å redusere fortjenesten på biler solgt i EU for å unngå å øke prisene som følge av tollen. Det kan gjøre at de også reduserer sin fortjeneste i Norge, og at kinesiske biler blir billigere her.

– Dette er komplekst. Vi vet ikke hvordan dette vil fungere. Det ville ikke vært overraskende om også europeiske bilprodusenter i år er villige til å selge elbiler uten særlig margin fordi de må tilfredsstille utslippsreglene, sier Solberg Thorsen.

Fra og med 2025 er kravet at alle biler en produsent selger i EU, inkludert Norge, skal ha et gjennomsnittlig utslipp på maksimalt 93,6 gram CO₂ per kilometer.