Jonas Helmikstøl er ferdig i Easee

– Jeg følte meg låst i CEO-rollen, og at det ble noe annet enn det jeg liker å gjøre. Det krever balanse og struktur, mens jeg liker å skape nye ting, sier Jonas Helmikstøl på telefon til TU fra bassengkanten på Tenerife.

Helmikstøl er ferdig i Easee. Etter et turbulent år for den norske suksessbedriften trakk han seg som administrerende direktør i august i fjor. Nå ar han valgt å avslutte kapittelet helt.

Aksjene beholder han – gjennom selskapet GRI7 AS eier Helmikstøl nær 26 prosent av Easee. Men han ønsker ikke lenger å være delaktig i den daglige driften.

Han fokuserer nå på sitt oppstartsselskap Fyrstikk, etablert sammen med Easees første ansatte Ola Stengel som også takker for seg i laderselskapet.

Lading, solceller, batterier og smarthus

Idéen er at Fyrstikk skal være en selskapsgenerator, som skal skape bærekraftige og skalerbare hardwarekonsepter innen energisektoren. De skal «bidra til å elektrifisere planeten», som Helmikstøl sier.

Vi spør om han kan være mer konkret.

– Det er mer generelt konsepter innen elbillading, solceller, batterier og smarthus. Vi skal bidra med teknologi som er med på å gjøre disse tingene mer bærekraftige og skalerbare, og være med på å sy de sammen, sier han.

Han mener at disse bransjene operer med teknologi som er lite skalerbare i dag, og er basert på gammel og tradisjonell teknologi. Der tror han Fyrstikk kan komme inn med nytenking og teknologi som kan løse oppgaver. Da må man være spisset for å skille seg ut, og fokusere på ett godt produkt i stedet for en portefølje med ti forskjellige.

Stort mer konkret får vi ham ikke til å være. Men han forteller at Fyrstikks første kunde er Easee, som de skal støtte i utviklingen av nye konsepter og produkter en periode fremover. Helt løsrevet blir han altså ikke, og han understreker at de ikke skal gjøre noe som konkurrerer med Easee.

Han sier at de skal støtte Easee med å realisere produkter som ligger der, men hvor utviklingen ikke har kommet i gang. Hva dette er konkret vil han ikke si noe om.

Men etter hvert er tanken at Fyrstikk skal opprette nye selskaper som er dedikert til å jobbe med selvstendige konsepter og produkter, og utvikle egen teknologi.

Mindre selskaper på egne bein

Helmikstøl tror det kan være en smart vei å gå. I stedet for å opprette ett selskap som skal utvikle mange ulike produkter og teknologier, tror han det er lurere å etablere mindre selskaper som skal stå på egne bein. Disse skal igjen samarbeide med andre selskaper i det som etter hvert skal bli et økosystem under Fyrstikk-eierskap.

– De skal være uavhengige enheter som leverer på sine områder og som klarer å forsørge seg selv, sier han.

Han peker ut selskaper som Apple og Amazon, som oppretter egne «squads» internt. Og på hvordan Forsvaret er organisert, med ulike enheter organisert som egne selskaper.

– Mange vil kanskje innvende at Forsvarets organisering gjør dem tungrodd?

– Jeg har ikke fasitsvaret, men dette er basert på mine erfaringer fra Zaptec og Easee. Vi skal industrialisere alt selv. Det er fordeler og ulemper med det, men så taper du mye på veien, sier han.

Alt blir ikke bedre med struktur, systemer og prosesser. Det kan gå på bekostning av følelsen av eierskap og mulighet for å jobbe autonomt, mener han.

Han tror det er mulig å bevare følelsen av felles eierskap og kreativitet i mindre organisasjoner.

Maks 150 personer

Tallet er 150 personer. Det tror han er maksgrensen for hvor store bedriftene bør bli.

– Det er gjort forskning på at når en gruppe er færre enn 150 personer, så kjenner alle hverandre. Så fokuset er å holde organisasjonene så kompakte som mulig, og at de skal ha fokus på sine produkter og kjerneteknologi, sier han.

Helmikstøl sier at disse små selskapene vil kunne snu seg raskere enn store organisasjoner. Og mens grupper i store bedrifter kan bli litt skjult i store strukturer, er det ikke mulig å pusle med prosjekter som ikke går noen vei i små bedrifter.

I store organisasjoner er det mange grupper som utvikler produkter og tjenester. Helmikstøl tror at det kan være vanskelig å få øye på de gruppene som ikke fungerer så godt, og at det kan være fort gjort at man holder dem i live selv om den riktige beslutningen er å legge dem ned. Særlig om økonomien er god.

Det har vært tilfeller av det i Easee under hans ledelse, sier han. Da Easee raket inn penger var det grupper som jobbet med prosjekter som ikke gikk noen vei, men som fikk jobbe videre.

– Det blir mye synligere i en liten organisasjon. Det kan høres brutalt ut, men om utfordringene selskapet har ikke er synlige kan det gjøre mye skade. Du tror ting går bedre enn det gjør.

Vanskelig prosess

Om at han nå forlater Easee, sier Helmikstøl at han fremdeles har interesse av at bedriften går godt, i og med at han er en stor eier. Men han ønsker, i alle fall ikke foreløpig, å sitte i styret.

Han sier det har vært en vanskelig prosess å gi helt slipp på Easee, som han beskriver som babyen sin.

– Men hva slags selskap og kultur hadde jeg bygget om de ikke hadde klart seg uten meg? De klarer seg helt fint. Det kan også være litt vondt å tenke at de kanskje klarer seg bedre uten meg, sier han.