Fra søndag er det ikke lov å selge nye biler uten dette utstyret

Nå trer en vesentlig endring i den såkalte Sikkerhetsfororordningen for motorvogner i kraft. Fra 7. juli kan ikke nye biler registreres uten en rekke sikkerhetsutstyr.

Dette betyr i praksis ikke at eksisterende bilmodeller fases ut, da regelverket ble vedtatt i 2019. Bilprodusentene har vært forberedt på dette en god stund.

Men kjøper du en ny bil, kan det hende at du vil oppdage at funksjoner du tidligere kunne deaktivere permanent, vil ha dette aktivt som standard.

Mange har for eksempel antakelig allerede merket at den nye bilen deres sier ifra om de kjører over fartsgrensen. Det blir dermed vanskelig å hevde at du ikke visste at du kjørte for fort når du blir stoppet i fartskontroll i en bil kjøpt fra og med neste uke.

Varslingen skal kun gjøre det oppmerksom på at du kjører for fort, og det er ikke noe krav om at bilen også skal bremse. Funksjonen kan deaktiveres, men den skal aktiveres som standard ved hver kjøretur. Varselet må komme som lyd eller for eksempel vibrasjon i rattet, eller at gasspedalen skyver seg ut.

Alternativt kan bilen designes slik at den aktivt reduserer hastigheten. Uansett hvilken metode som velges, vil det være mulig å overstyre eller ignorere varselet.

Grensesnitt for alkolås er påkrevd

Det legges opp til at det skal bli vanskeligere å kjøre bil i alkoholpåvirket tilstand, da det kommer krav om alkolås. Du skal imidlertid slippe å avgi blåseprøve for hver biltur, da det bare er et grensesnitt for alkolås som blir et krav.

Foruten å ha mulighet til å sjekke om du er edru, må bilen også aktivt passe på at du er fokusert på kjøringen.

Det er fra søndag krav om at bilen din varsler deg når den oppfatter at du er trøtt eller kjører vinglete. Dette kan løses gjennom kameraovervåking av føreren eller analyse av hvordan du styrer.

Når du kjører i over 60 kilometer i timen, skal bilen din dessuten minst varsle deg om den oppfatter at du er i ferd med å forlate kjørefeltet utilsiktet.

Svart boks blir et krav

Og havner du i en situasjon hvor du er i ferd med å kollidere med et annet objekt, skal bilen automatisk nødbremse for deg. Uansett om du nødbremser selv eller bilen gjør det, er det et krav at bremselysene dine skal blinke for å gjøre biler bak deg oppmerksom på at du foretar en hard oppbremsing.

Det er også krav om ryggeassistent. Det vil si at bilen automatisk skal kunne varsle deg om at du er i ferd med å rygge inn i en gjenstand eller person. Det kommer også krav om systemer for å detektere myke trafikanter under vanlig kjøring.

Å kjøre med for lite luft i dekket eller ikke å få med seg en punktering blir også vanskelig. Dekktrykkovervåkning blir nå et krav.

Og skulle ulykken være ute, skal alle nye biler lagre data om kjøringen forut for kollisjonen i en Event Data Recorder (EDR). Dette gjennom en enhet som lagrer kjøredata, eller en «svart boks» om du vil.

Dataene er dine, og du må gi tillatelse dersom noen andre vil se på dem. Men en domstol kan, dersom landets lover tillater det, kreve dem utlevert om det skulle være nødvendig. Data skal bare lagres dersom systemet oppfatter at det har skjedd en ulykke.

Dataene skal likevel samles inn anonymisert. Dette skal sikre at kollisjonsdata kan brukes til analyser og for å vurdere effekten av tiltak som er satt i gang.

Ingen nye biler uten kan registreres

Fra før har forordningen gjort at nye biler som ble typegodkjent fra 6. juli 2022 har utstyret, men nå er det altså ikke lov til å selge nye biler uten. Det vil i praksis si bilmodeller som ble typegodkjent før dette.

Kravene skal strammes ytterligere til i 2026. Da blir automatiske nødbremsesystemer som hindrer kollisjon med myke fotgjengere være standard, og det kommer lignende krav for tyngre kjøretøy.

Målet er å redusere antall ulykker på europeiske veier.

En EU-rapport har identifisert at 25.300 personer døde og 135.000 ble skadet i trafikken i EU i 2017. EU har en nullvisjon for dødsfall og alvorlige skader i trafikken innen 2050.

EU-forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen i mars 2022 og gjelder dermed også for Norge.

Cybersikkerhetskrav fjerner flere bilmodeller

Den samme forordningen tar også for seg FN-regelverk som stiller krav til at biler skal være beskyttet mot cyberangrep. Dette får ifølge Automobilwoche betydning for en rekke bilmodeller som har vært i salg frem til nå.

Regelverket skal hindre uautorisert fjerntilgang til kjøretøydata og uautorisert endring av kjøretøyenes programvare. I praksis betyr dette at en rekke eldre bilmodeller må endres for å oppfylle kravene.

Det vil imidlertid ikke være lønnsomt for alle modeller, skriver avisen. Flere bilmodeller tas ut av salg nå, inkludert Porsche Macan, Cayman og Boxster, Volkswagen Up og T6.1, Fiat 500 med forbrenningsmotor, Audi TT og R8, Smart EQ Fortwo og Renault Zoe.