Flertall for å kreve kortbetaling på ladestasjoner innen 2026

Kontaktløs betaling på alle hurtigladere og ettermontering av kortterminaler innen en frist. Det blir trolig resultatet etter at det nå er flertall for et forslag fremmet av SV i Stortinget i fjor.

I forslaget ber SVs representanter om at Stortinget fremmer lovforslag som stiller krav om at det må tilbys kontaktløs kortbetaling direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtigladere, inkludert en frist for ettermontering på eksisterende ladeinfrastruktur.

I den nasjonale ladestrategien regjeringen la fram i fjor, ble det lagt opp til kortbetaling på nye ladere fra 2023, men også at det skulle kreves ettermontering på eksisterende. Noen frist var ikke oppgitt. Med SVs forslag er det i praksis denne fristen som skal settes.

Et flertall i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité støtter forslaget, som innebærer at det må ettermonteres kortterminaler på eksisterende ladeinfrastruktur innen utgangen av 2025.

Forslaget må behandles i Stortinget, men siden det er et flertall som støtter det, blir det høyst sannsynlig vedtatt.

Løser appkaos

Problemet dette skal løse, er de mange ulike betalingsløsningene som i dag eksisterer hos ulike ladestasjoner. Hver operatør har sin app, og det er ingen mulighet for å betale med en app hos en annen operatør.

Norsk elbilforening er blant dem som har tatt til orde for å kreve kortbetaling. De hevder at mange av deres medlemmer ønsker seg vekk fra dagens situasjon med apper og mener det er godt nytt at lading vil bli mer brukervennlig på sikt.

Det er likevel ikke slik at alle mener et slikt krav er fornuftig. Blant dem NAF, som har tatt til orde for en annen tilnærming med e-roaming. Det vil si at du som bruker kan starte og betale for lading med den appen du vil. Det vil i praksis gjøre at du ikke trenger mange ulike apper for ulike operatører.

EU innførte krav om dette i 19. oktober i fjor, med krav om at alle må ha innført e-roaming senest i 2027. Dette er dermed noe som uansett vil komme i hele Europa.

Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF, tror at e-roaming på sikt uansett vil gjøre kortbetaling på ladestasjoner overflødig.

– Men om det tar fem eller til år, vet jeg ikke. Jeg tror bankenes plan er å bli kvitt bankkortet, og kontaktløs betaling er et skritt i den retningen, sammen med apper. Og etter hvert skal vi over på en situasjon med plug & charge. Det er derfor vi mener politikerne burde kjent sin besøkelsestid. Vi burde gått for digitalisering av lading og lagt til rette for plug & charge, sier han.

Høyre var et av partiene som ikke stilte seg bak forslaget, og Braadland gir honnør for at de har et teknologirealistisk syn.

Han viser til at EU vil ha e-roaming, og alle bilprodusentene skjønner hvilken vei det går. Her kunne Norge vært i førersetet for å innføre fremtidens løsninger.

– Synes dette var en uklok avgjørelse av Stortinget, men vi tar det til etterretning, sier Braadland.

Færre ladestasjoner og høyere priser

Han sier NAF er glade for at kortbetaling vil gjøre det enklere å lade for noen, men påpeker at vedtaket vil bety at ladeoperatørene må bruke energi på å ettermontere kortterminaler i stedet for å bygge nye ladestasjoner.

– Frykter dere at dette vil føre til høyere priser for forbrukerne?

– Det blir færre ladestasjoner enn det ellers kunne blitt, og dermed mer kø, og dermed mulighet for å sette prisen høyere. Prisen for å etablere kortbetaling vil også måtte gå tilbake til forbrukeren. Det gir en dobbel prisøkningseffekt, sier han.

Braadland sier at han ikke vil bruke energi på å rase over vedtaket. Selv om deres syn ikke ble tatt til følge, tror han at mange elbilister nå kommer til å oppfatte lading som mer brukervennlig.

– Det får vi glede oss over sammen med dem.

– Kan bli krevende

Stian Mathisen, næringspolitisk leder i ladenettverksoperatøren Recharge sier at de ikke er negativ til kortbetaling. De tror kundene ønsker seg dette, og at det vil være positivt for overgangen til elektrisk mobilitet.

– Men kravet til ettermontering ser vi at kan bli krevende. Det er veldig mange av laderne det ikke er mulig å ettermontere betalingsterminal på. Det er nok mye utstyr som må byttes ut for at vi skal kunne tilby det, sier han.

Det kan gjøre at de i en periode må prioritere å bytte ut eldre ladestasjoner i stedet for å bygge nye.

— Det er et stort behov for nye lokasjoner. Om fokuset vårt ligger på å bytte ladestasjoner i stedet for å bygge nye, kan det føre til mer kø på ladestasjonene, sier Mathisen.

– Vil dette føre til en prisøkning på hurtiglading?

– Det er det for tidlig å si noe om. Vi har uansett planer om en overgang til betalingsterminaler. Det er hvor raskt det skal skje, vi er bekymret for, sier han.

Ville uansett blitt oppgradert

Mathisen anslår at en hurtiglader har en levetid på fem til ti år. Det handler ikke bare om hvor lenge en ladestasjon fysisk varer før den er «oppbrukt», men også om at en del eldre stasjoner etter hvert begynner å bli utdatert.

De eldste hurtigladerne er 50 kilowatt-stasjoner. De fleste nye elbiler kan lade med høyere effekt enn dette. Det gjør at disse stasjonene blir mindre attraktive. Dermed vil det være behov for å bytte dem ut over tid.

Siden det ligger an til å bli krav om at disse må ha kortbetaling innen 2026 i stedet for innen 2027, som EU vil kreve, får ladeoperatørene kortere frist enn operatører i EU-land vil måtte forholde seg til.

– Vi har sagt til Stortinget at vi synes Norge burde lagt seg opp til EU-regelverket. Det hadde gitt oss ett år lengre tid.