Elbussene har kortere rekkevidde enn Unibuss forventet

Det har vært driftsstans og kansellerte bussavganger i og rundt Oslo denne vinteren. Cirka klokken 12 tirsdag ble 100 nye avganger innstilt. De elektriske bussene som kjøres for Ruter takler tilsynelatende ikke kulden.

Så enkelt later det imidlertid ikke til å være. Problemene vi har sett i vinter skyldes en kombinasjon av ulike faktorer, forklarer Henrik Anderberg, teknisk direktør i Unibuss.

Unibuss er en av operatørene som produserer bussrutene for Ruter, og har bare i år startet opp tre kontrakter hvor de kjører batterielektriske busser. To av dem ble startet i april, og den siste 10. desember.

– Med ny teknologi, ny infrastruktur og 260 elektriske busser, så har det vært noen barnesykdommer. Noen ganger handler det om infrastrukturen, og noen ganger om interoperabiliteten med bussene, sier Anderberg.

Lavere rekkevidde enn forventet

I tillegg kommer det mer allmenne; at elektriske kjøretøy bruker mer strøm når det er kaldt. Det er ikke ukjent eller overraskende, men Unibuss har likevel opplevd at rekkevidden har vært en god del lavere enn de forutsatte.

Anderberg forklarer at både Unibuss og bussleverandørene gjør analyser som viser hvor mye strøm som vil gå med på de ulike busslinjene. I disse marginene har Unibuss lagt på gode marginer. Det har vist seg å ikke være nok.

– Vi visste at det ville gå mer strøm på vinteren, men vi har blitt overrasket over at vi ikke hadde gode nok marginer, sier han.

Dermed må de gjøre endringer i produksjonen, som i praksis betyr at bussene må tas inn til lading oftere. Da må det benyttes flere busser for å produsere samme linje i løpet av en dag. Det gjelder i hovedsak de mest utfordrende linjene, og går i utgangspunktet fint om det ikke oppstår mange andre utfordringer samtidig.

– Visse dager har det vært mer enn vi har forutsett. Det har vært kombinasjoner med glatte veier, at snømåking ikke har kommet i gang, og det har vært hendelser i trafikken som ikke hjelper på, sier han.

Bug gjorde at laderen trodde den ble overopphetet

På toppen har de hatt utfordringer med ladeinfrastrukturen. Da har det oppstått det Anderberg kaller en perfekt storm.

For eksempel opplevde de en bug på noen av ladestasjonene. Data fra en temperatursensor ble feiltolket. Den rapporterte rundt 12 kuldegrader, og en feil i programvaren gjorde at ladestasjonen tolket det som at den var i ferd med å bli overopphetet. Det førte igjen til at ladestasjonene stengte ned.

– Det var en programvarefeil fra denne leverandøren, som ikke har levert den aktuelle modellen til kunder i kalde klima. Det var en bug vi fikk erfare, sier han.

Av andre utfordringer med ladestasjonene nevner han at det har vært snøinntrenging i ladestasjonene. Ladestasjonene produserer varme, og snøen smelter. Dermed har det oppstått problemer når vann har smeltet og kommet inn steder det ikke skal være vann, og oppbygging av is andre steder.

Det har også vært operasjonelle problemer, som at ladekontakten som skal i bussen har havnet på bakken. Da har det vært tilfeller hvor det har kommet is i kontakten. Så når sjåføren har koblet den til har ikke bussen faktisk begynt å lade.

I en pressemelding mandag skrev Ruter at kalde batterier som ikke kan lades har vært et problem. Det er imidlertid ikke et problem i seg selv.

– I praksis må ladeinfrastrukturen fungere. Når det gjør det så forvarmes bussen og batteriet. Har du hatt problem med å lade så får du start på bussen, men du mister mye energi på oppvarming av batteriet og bussen, sier Anderberg.

Har behov for flere hurtigladere

– Hvordan løser dere disse barnesykdommene før neste vinter?

– Vi jobber med dette hver dag, men kan konstatere at vi må ha flere hurtigladere. I en busspark med 100 ladepunkter skal de fleste saktelade over natten. Så trenger man kanskje ekstra påfyll før ettermiddagsrushet på enkelte ruter. Det hadde vært praktisk med noen flere hurtigladere for å ta hånd om situasjoner hvor det trengs, sier han.

Det er lærdom de tar med videre til neste gang de skal bygge bussdepot, eller til de skal forbedre eksisterende anlegg.

At bussene bruker mer energi enn de så for seg er også en erfaring som antakeligvis vil bety at det bestilles busser med større batteri neste gang.

– Vi må oversette produsentens opplysninger om hvor langt en buss skal gå til hva det betyr i operasjonell drift. Vi la ordentlig på, og var overbeviste om at det aldri ville bli et problem. Men bussene drar betydelig mer strøm enn vi hadde trodd. Om man vet det fra begynnelsen kan man ha større margin, sier Anderberg.

Han legger til at da de bestilte bussene som brukes i dag, bestilte de det største batteriet leverandøren tilbød. Men det er to år siden, og i dag finnes det leverandører som har enda større batteripakker.

Forventer betydelig forbedring neste vinter

Busser byttes generelt ikke ut i kontraktsperioden, så løsningen nå blir ifølge Anderberg å se på hele konseptet, antall busser som skal settes inn og benytte hurtigladere.

Han forventer at driften blir betydelig bedre neste vinter.

– Så fort du starter et bussanbud så har du innkjøringsproblemer, enten det er operasjonelt eller på verksted. Det store som er nytt her er at det ikke bare er å fylle på mer diesel. Det har blitt mer komplekst siden vi nå også har hele energisiden.

Anderberg minner oss på at det også er problemer med dieselbusser, som kan ha problemer når det blir kaldt, enten det er snakk om flate startbatterier, ting som fryser fast, eller at varmen ikke fungerer.

– Alt var ikke rosenrødt før heller. Elbussene har kommet for å bli.