Derfor blir Easee gransket

Easee er tilsynelatende i hardt vær etter at den svenske tilsynsmyndigheten Elsäkerhetsverket har påpekt at den norske ladestasjonsprodusenten Easee kanskje ikke oppfyller viktige sikkerhetskrav.

Elsäkerhetsverket har imidlertid ikke avdekket at Easees ladestasjon er farlig, heller ikke at den ikke oppfyller krav til sikkerhet.

Det som skjer, er at Easee har fått et varsel om et vedtak. Easee kan da komme med tilbakemeldinger til varselet. Her kan de motsi konklusjonene ved å dokumentere og begrunne hvorfor de tilfredsstiller kravene.

Her er svaret på seks spørsmål om hva dette handler om.

1. Hva er det egentlig som foregår?

Den korte oppsummeringen er at tilsynsmyndighetene i Sverige har sett nærmere på Easees ladestasjon og funnet at det for dem er uklart hvorvidt krav til produktet er oppfylt. De har derfor bedt Easee om å dokumentere at kravene oppfylles.

Om Easee ikke kan dokumentere dette, er det sannsynlig at produktet får salgsforbud. I ytterste konsekvens kan Easee pålegges å tilbakekalle alle ladestasjoner.

Skal det gå så langt, må Easee ha gjort store feil under utviklingen av produktet sitt. Hvorvidt det er tilfellet, får vi tidligst svar på når de svenske tilsynsmyndighetene har vurdert Easees tilbakemelding.

Et eventuelt vedtak som gjøres i Sverige, vil gjelde i hele EU og EØS. Altså vil for eksempel et salgsforbud bli gjeldende i Norge også. Men det er de relevante lokale tilsynene i de ulike landene som må avgjøre dette.

I Norge er det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som har markedskontrollansvaret for alle produkter med radiokommunikasjon. Ettersom Easees lader kan kommunisere over WiFi og LTE, er det Nkom som har kontrollansvaret for ladestasjonen.

Paul-Erling Lia, sjefingeniør i Nkom, sier til TU at de venter på konklusjonen fra svenske myndigheter før de eventuelt gjør noe konkret med tanke på Easee i Norge.

Når det gjelder Easee spesifikt, følger Nkom opp denne saken og vil ta kontakt med Elsäkerhetsmyndigheten. De kjenner ikke detaljene rundt hva som foregår i den svenske saken.

2. Må standarder følges?

Det korte svaret er nei.

Men alle produkter som selges i EU og EØS, må oppfylle kravene som settes til den eller de produktkategoriene det faller inn under.

At det kan oppstå tvil om hvorvidt utstyr som ladestasjoner oppfyller alle krav som stilles, handler om at det i EU er et selverklæringsregime. Det vil si at det er opp til den som produserer, importerer eller selger et produkt å påse at det oppfyller alle relevante krav for produktkategorien.

Det er EU-kommisjonen som stiller krav gjennom forskjellige direktiver. I Easees tilfelle er det snakk om blant annet radioutstyrsdirektivet.

Det stilles krav om at utstyr skal være sikkert i bruk og ikke medføre skade på liv, helse, eiendom eller husdyr, forklarer Lia.

Han uttaler seg på generelt grunnlag, ikke om Easee spesielt.

3. Må produkter være godkjent før de kommer på markedet?

Nei. Det finnes ingen sentral myndighet som forhåndsgodkjenner alle produkter som skal ut på markedet i EU og EØS.

Det er produsent eller importør som er ansvarlig for at produktet tilfredsstiller alle aktuelle krav og selverklærer dette.

EU-kommisjonen har imidlertid gitt standardiseringsorganisasjoner i Europa mandat til å ta frem standarder innenfor ulike områder, som for eksempel elbillading. Dette gjør det mulig for produsenten å teste produktet sitt etter harmoniserte standarder. Oppfylles kravene, har du det som kalles formodning om samsvar med relevante direktiv.

– Da kan du plassere produktet på markedet uten forhåndsgodkjenning. Da kommer samsvarserklæring inn. Det er et papir hvor du erklærer samsvar med de relevante direktivene, sier Lia.

Slik systemet er lagt opp, har ikke tilsynsmyndighetene i de ulike landene plikt til å se til at ethvert produkt som havner på markedet, faktisk oppfyller alle krav. De kan undersøke produkter dersom de finner grunn til det.

– Finner vi avvik, vil vi varsle produsent, importør eller selger om hva vi har funnet og be om en tilbakemelding, sier Lia.

4. Hvordan kan man vite at et produkt er sikkert?

Om du velger å selge et produkt som ikke følger standardene, må du kunne dokumentere at det er trygt.

Selv om man har harmoniserte standarder i Europa, er det ikke slik at det er noe krav om å følge en standard til punkt og prikke, så lenge sikkerheten oppfyller EU-kravene.

– Det er muligheter for å avvike fra standardene. Det er ikke noe krav om at du bruker spesifikke standarder. Om du avviker fra standarden, skal det dokumenteres med risikovurdering, og du må bevise tilsvarende sikkerhet, sier han.

– De overordnede kravene gis på direktivnivå, og standardene er måter du kan oppfylle kravene på.

Systemet åpner dermed for å bruke alternative måter å vise samsvar på. Så lenge dette dokumenteres, er det godkjent.

Når svenske myndigheter hevder å ha funnet at Easee ikke tilfredsstiller krav til likestrømsvern, kan det bety at det ikke finnes noe fysisk vern i ladestasjonen, men at Easee løser dette ved hjelp av programvare. Det kan være tilstrekkelig.

5. Hvorfor oppstår det usikkerhet?

Kort sagt er det ikke ikke sikkert at hvem som helst vil kunne få tak i dokumentasjonen som viser at produktet oppfyller kravene.

Når et produkt utvikles for å oppfylle kravene i EU-direktivene, men ikke følger standardene, kan det være fordi produsenten mener å ha funnet en bedre måte å løse oppgaven på.

Det kan ligge mye utviklingsarbeid bak løsningene, og produsenten kan ønske å holde så mye som mulig av denne informasjonen for seg selv av konkurransehensyn.

Det er imidlertid ikke mulig å holde tilbake informasjon for myndighetene. Produsentene er pliktige til å overlevere all informasjon knyttet til hvordan produktet oppfyller kravene.

– Produsentene er pliktige til å teste og dokumentere dette. Det skal ligge i et teknisk arkiv som myndighetene skal ha tilgang til. Dette er noe de plikter å overlevere, sier Lia.

6. Hvem passer på at produktene er sikre?

Ettersom det er et selverklæringsregime i EU, er det som nevnt ingen sentral myndighet som sjekker produkter før de kommer på markedet.

I EU er det imidlertid tredjeparter som kan gjøre denne jobben for dem som skal selge produkter i markedet. Dette er som oftest et samarbeid mellom produsent og et testlaboratorium, og det er frivillig. Eksempler på slike organisasjoner er TÜV SÜD eller Applus. I Norge har vi Nemko og Applica.

Disse kan teste om løsningene oppfyller krav, men også være en partner i selve produktutviklingen. Produsenten får da gjennomført tester som viser at produktet oppfyller kravene – eller avdekker hva som må endres for at produktet skal oppfylle kravene.

Dokumentasjonen blir grunnlaget for samsvarserklæringen produsenten til slutt legger frem.

Samsvarserklæringen forteller hvilke EU-direktiver og harmoniserte standarder produktet er i samsvar med.

Tekniske kontrollorganer

I tillegg finnes det flere tekniske kontrollorganer som er utpekt av EU for å kunne gjøre vurderinger av utstyr og om det tilfredsstiller kravene. Altså går de gjennom kontroller som avdekker om det som hevdes i samsvarserklæringen, er riktig.

– I noen tilfeller kan en produsent gå frivillig dit, og i noen tilfeller, som når en produsent velger ikke å bruke harmoniserte standarder, kan det være krav om det, sier Lia.

Testlaboratoriet og kontrollorganet er to separate organisasjoner, selv om de kan eksistere under samme paraply, for eksempel TÜV eller Nemko.

– Samsvarserklæringen er en smal sak å lage. Det er bare et papir. Det er konstruksjon, testing og dokumentering av samsvar med standarder som er den store jobben. Vi som tilsynsmyndighet ser ikke dette arbeidet, sier Lia.

Han forklarer at Nkom kan kontrollere utstyr etter at det er plassert på markedet ved å kontrollere merking, dokumentasjon og eventuelt teste utstyret.

– Det er på samme måte som politiet. De bryr seg ikke om hvem som har bygget bilen eller hvordan, men når den er på veien, kan de kontrollere at lys og bremser fungerer, at dokumentasjonen er i orden og at den blir brukt riktig. Det går et tydelig skille der. Tilsynsmyndighetenes jobb begynner når produktet er på markedet, sier Lia.

Sånn sett kan kan vi se på Easee som en bil som har blitt stanset i kontroll. Om lysene fungerer og papirene er i orden, gjenstår altså å se.