Bileiere: misvisende når bilene selges med helt selvkjørende egenskaper

Den raske digitale utviklingen av nye biler gjør det vanskelig for bilister og forhandlere å finne hode og hale på hvilke funksjoner som faktisk fungerer på hvilke biler. Det skaper forvirring og misforståelser.

For noen uker siden åpnet Tesla for å bestille elbilprodusentens mellomstore SUV, Model Y.

På bestillingssiden på nett kan potensielle kjøpere kjøpe en pakke med tittelen «fremtidig selvkjørende funksjoner» for 59.600 norske kroner, som inkluderer Basic Autopilot og Enhanced Autopilot, samt trafikklys- og stoppskiltkontroll. I en kommende oppdatering vil automatisk kjøring i byen bli inkludert, skriver Tesla.

Men det kan gi misforståelser og forvirring når de selvkjørende funksjonene blir presentert som komplette, lyder kritikken fra bilistenes organisasjon, FDM. Samtidig betyr ikke begrepet «selvkjørende» at føreren kan overlate rattet til Teslas autopilot. Dette skriver Tesla i første notat til anskaffelsen:

«Funksjonene vi tilbyr i dag krever at sjåføren til enhver tid har kontroll over kjøretøyet, og gjør ikke bilen selvkjørende«, skriver Tesla.

– Misforståelser og misnøye

Den typen markedsføring er problematisk, lyder det fra FDM.

– Markedsføringsbudskap må være nøyaktige, så hvis man skriver at en bil har helt selvkjørende egenskaper, så bør de også dekke alle situasjoner. Dette kan gi anledning til misforståelser og misnøye, også hvis bilen skal selges videre på bruktbilmarkedet, sier Lennart Fogh, leder for FDMs juridiske avdeling.

Tesla-sjef Elon Musk har tidligere uttalt at Tesla ville ha fullt selvkjørende egenskaper i løpet av 2021. Det burde være på det såkalte nivå 5, men det er ennå ikke realisert. Den nåværende funksjonen «fullt selvkjørende egenskaper» er angivelig bare på nivå 2, skrev flere internasjonale medier tidligere i år.

Digital utvikling i stort tempo

Eksemplet med Tesla Y understreker, ifølge FDM, en bredere trend i bilindustrien, der den teknologiske utviklingen går så raskt at det kan være vanskelig for forbrukere og forhandlere å avdekke hva en funksjon faktisk inneholder og hvilke merker og modeller som inneholder hva.

– Vi ser store digitale sprang akkurat nå, som vi aldri har blitt sett før, og tempoet i utviklingen er helt vilt. For tjue år siden var det enkelt å sammenligne ABS-bremser på tvers av modeller og merker. Det kan du ikke med selvkjørende funksjoner, og de mange forskjellige assistentsystemene som endres med veldig korte intervaller, sier Fogh.

Han peker også på infotainmentsystemer og automatgir som andre funksjoner som i dag varierer veldig, også innenfor samme bilmerke.

– Samtidig er maskinvaren i noen biler designet for å bli oppdatert med nye funksjoner via programvare, mens andre ikke kan dette, og det tilfører et ekstra lag av kompleksitet som kan være vanskelig for både forbrukere og forhandlere å gjennomskue.

Selv kort tid på markedet hos en forhandler kan være nok til at visse funksjoner blir erstattet av nye og forbedrede løsninger.

– Du må være veldig oppmerksom på hvilken årgang du kjøper av en bestemt modell. Selv et halvt eller helt år, der en ny bil har stått på lager, kan være nok til å at visse funksjoner blir foreldet. Det kan være en god idé å sjekke bilens produksjonsdata, sier Fogh.

God bil i går kan være gjennomsnittlig i dag

Nye biler er langt fra så selvkjørende som de ellers lett gir inntrykk av. I verste fall kan det gi falsk trygghet bak rattet og øke risikoen for ulykker. Den viste en Euro NCAP-test fra oktober 2020 av førerassistansesystemene i ti forskjellige biler.

For mens Tesla er kjent for sine selvkjørende funksjoner, er samspillet mellom sjåfør og bil dårligere. Tesla Model 3 vurderes nemlig ikke veldig bra i testen, der spesielt forholdet mellom bil og sjåfør utfordres. Enten kjører bilen selv, eller så kjører sjåføren. Det er ikke snakk om at bilen bare assisterer sjåføren, og det trekker ned i testen.

Euro NCAP har testet systemene i forskjellige situasjoner. Blant annet bilenes evne til å styre rundt et hinder på veien, å kjøre gjennom en kurve eller å reagere hvis en bil plutselig kjører inn rett foran en selv. Det avgjørende er at sjåføren ved hjelp av systemet lett kan ta kontroll over bilen.

Mens mange av de testede assistentsystemene har en god balanse mellom system og sjåfør, kommer sikkerhetssystemene deres til kort når de skal gripe inn og kanskje forhindre at en ulykke skjer. Et godt eksempel på teknologisk utvikling er Volvo V60. Det var på toppen av de beste sikkerhetssystemene for noen år siden, men har i dag falt til et gjennomsnittlig nivå.

Får ikke prøvd bilen før kjøp

Forvirringen blir for øvrig ikke mindre av at mange bilprodusenter har begynt å operere med forhåndsbestillinger og ventelister på nye modeller, noe som betyr at forbrukerne slett ikke rekker å teste bilen før den endelige avtalen signeres og bilen leveres i garasjen.

– Hvis du skal kjøpe en ny bil, må du prioritere tiden til å undersøke markedet og de enkelte bilene. Det samme budskapet gjelder for forhandlere, som også må være veldig bevisste på hvilke funksjonene som finnes i de forskjellige generasjonene, sier Fogh.

Ingeniøren har kontaktet Tesla for å høre bilprodusentens side av saken, men Tesla har ikke kommet tilbake før publisering.

Det er bare for noen uker siden fristen for å melde seg til et dansk gruppesøksmål mot Tesla gikk ut. Retten i Hillerød har bestemt at saken kan behandles som en gruppesøksmål, der opplevelsen av en dårligere bil som følge av oppdatering av bilenes programvare skal behandles.

Konkret dreier det seg om eiere av forskjellige utgaver av Tesla Model S år 2013–16. Eierne mener at en oppdatering av bilens programvare i perioden april til desember 2019 har ført til betydelig forlenget ladetid ved bruk av Teslas ladestasjoner, og en markant redusert batterikapasitet.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.