Avviser at det er gjort feil i standard for installasjon av ladebokser

Mange ladebokser kan ikke settes opp uten ekstra jordfeilvern. Antakeligvis er flere produkter satt opp på en slik måte at installasjonen ikke er i henhold til installasjonsstandarden NEK 400.

Regelverket i Norge skiller seg fra regelverket i Europa ellers. Dette fordi en setning er fjernet i den norske oversettelsen av det europeiske harmoniserte dokumentet NEK 400 er basert på.

Resultatet er at en rekke ladebokser som uten videre kan monteres opp i Europa ikke kan monteres i Norge om standarden skal følges.

Da trengs et såkalt type B jordfeilvern, eller så må elektrikeren eventuelt utarbeide dokumentasjon som går god for at produktet er montert trygt.

Kontrollforetaket Omega Holtan har på vegne av Easee klaget på utformingen av NEK 400, og hevder at Norsk elektroteknisk komite (NEK) har gjort feil under oversettelsen. De hevder at den norske teksten legger hindringer i veien for konkurranse i ladeboksmarkedet.

NEK avviser klagen

Nå har NEK besvart klagen, og hevder kort sagt at de ikke har gjort noe galt i saken. Klageren er ikke tilfreds med svaret, og vil forfølge saken videre.

Kort sagt krever teksten i NEK 400 i praksis at en ladestasjon har et vern mot likestrømsfeil som følger standarden IEC 62955. Mange produsenter har valgt andre løsninger, som altså i henhold til NEK 400 ikke vil være godkjent uten videre.

I svaret til Omega Holtan hevder NEK at de har fulgt regelverket til den europeiske elektrotekniske komiteen CENELEC. Utgangspunktet er at endringer som gjør at innholdet i en nasjonal standard skiller seg fra den europeiske standarden må søkes om og argumenteres for.

NEK sier de har meldt inn et såkalt spesielt nasjonalt forhold for den aktuelle delen av NEK 400.

Sakens kjerne er et avsnitt som omhandler krav til likestrømsvern. I den norske oversettelsen av et dokument NEK 400 er basert på, kalt HD 60364, mangler delsetningen «except where provided by the EV charging station».

Dermed må den norske teksten tolkes slik at enten et type B jordfeilvern eller et likestrømsvern i henhold til standarden IEC 62955 må være innebygget i ladestasjonen. Er det ikke det, skal et eksternt vern installeres.

Det er mange ladestasjoner som ikke har et vern av denne typen integrert. Det gjør i praksis installasjon av slike ladestasjoner dyrere.

Bekrefter at tekst er fjernet

I svaret til Omega Holtan bekrefter NEK at teksten er fjernet, men også at dette er innmeldt til CENELEC.

«Det synes klart at å fjerne setningen "except where provided by the EV charging station", innebærer at det tekniske innholdet i NEK 400:2022 ikke tilsvarer det tekniske innholdet i HD 60364-7-722. Imidlertid er det meldt inn et nasjonalt avvik som forsvarer den tekniske endringen», skriver de.

NEK påpeker at de ikke har gjort noen tekniske vurderinger i klagebehandlingen. Dermed er det ikke besvart hvorfor NEK mener at den norske standarden skal avvike fra det harmoniserte dokumentet.

Omega Holtans klage stilte spørsmål om nettopp dette.

«Vi kan, etter beste vilje, ikke se at det er sannsynliggjort behov for ”special national

conditions”, eller at nasjonale myndighetskrav kan utløse denne endringen», skrev de.

Mener det ikke stemmer at endringen er meldt inn

På spørsmål om hva han tenker om svaret fra NEK, sier Ragnar Holtan, daglig leder i Omega Holtan, at han har vært klar over hva de ville svare etter muntlig dialog med NEK underveis.

– Vi mener svaret ikke er helt treffende i forhold til klagen vi har sendt inn. Vi er i dialog med dem og peker mer spesifikt på hva klagen går på og at det ikke svares fullt ut, sier Holtan.

– Men NEK hevder det er meldt inn avvik til CENELEC i henhold til regelverket. Det ser jo ut til å stemme?

– Det er meldt flere slike. Men på den tekniske endringen som man i prinsippet her har gjort, så har man ikke tatt et nasjonalt avvik. Det er tatt nasjonalt avvik på kapittelet som diskuteres, men ikke den tekniske endringen vi har klaget på, sier han.

Holtan mener at dette må ses i konteksten til en utstyrsprodusent som lager ladebokser for det europeiske markedet. Disse går ut fra hva som står i europeisk regelverk, og ser deretter på nasjonale tilpasninger.

– Det er tatt tilpasning på ett område, men ikke et annet. Når man fjerner en mulighet i oversettelsen, så forstår ikke produsenten hvorfor de ender med å få avvik i Norge, sier Holtan.

Det installasjonsstandarden skal passe på er sikkerhet i installasjonen, påpeker han.

Gjør internasjonal handel vanskeligere

– Når man leser internasjonalt regelverk, som skal ligge til grunn for fri handel og reduserte handelsbarrierer, så er det vanskelig når nasjonale tilpasninger ikke er utført på omforent grunnlag, sier han.

Nasjonale avvik i standarder kan være knyttet til spesielle forhold i det landet det gjelder. Det kan være klimatiske forhold, ting knyttet til det norske strømnettet, eller myndighetskrav. Holtan mener de ikke kan se at det er slike forhold i denne saken.

Holtan sier de ikke ønsker å diskutere de tekniske grunnene til at standarden er utformet slik den er i Norge nå, men heller ønsker å rette opp i det de mener er en formaliafeil. Det betyr kort sagt at den manglende setningen kommer inn i NEK 400.

– Det er viktig for bransjen at vi løfter saken nå. Vi mener det gjort en feil som må tas tak i, sier Holtan.

Parallelt vil de utfordre det tekniske grunnlaget, men dette kan gjøres gjennom komitéarbeid, både i NEK og internasjonalt.

– NEK mener at det ikke er gjort noe feil. Er de åpne for å diskutere saken videre?

– Vi følger opp videre og forklarer vår side til NEK. Vi vil forsøke å komme i dialog med dem ganske raskt. Vi har også gitt muntlige innspill, og opplever at de er åpne for å fortsette dialogen, sier Holtan.

NEK tar ikke stilling til teknisk grunnlag

At NEK ikke har tatt stilling til spørsmålene om det tekniske grunnlaget i klagen, handler om at administrasjonen anser at den handler om brudd på formalia. Dermed er det dette de har tatt stilling til, forklarer administrerende direktør Leif T. Aanensen i NEK.

– NEKs administrasjon har ingen forutsetninger for å vurdere om det tekniske grunnlaget for nasjonalt avvik er korrekt eller ikke. Det er nettopp derfor man har etablert en komitestruktur med fageksperter. Enhver kan selvfølgelig henstille komiteen om å gjøre nye vurderinger, sier han.

På spørsmål om hvorvidt den tekniske begrunnelsen komiteen som har utarbeidet NEK 400 er tilgjengelig sier han at alt innhold i diskusjonene de har ikke dokumenteres. Det er bare konklusjonen som noteres i et referat.

Det kan ha vært lange diskusjoner som har ført frem til en konsensus komiteen kan leve med, forklarer han.

– Med andre ord er selve konklusjonen viktigere enn begrunnelsen i standardiseringen. Vi anbefaler derfor at alle tekniske spørsmål legges frem for komiteen til behandling, også der man er uenig i tidligere konklusjoner, sier Aanensen.

Angående Omega Holtans argumentasjon om markedsmessige konsekvenser, sier Aanensen at de markedsmessige forholdene ikke påvirker hvorvidt det er formaliabrudd.

– Omega Holtan ser ikke ut til å være tilfreds med svaret fra NEK, og mener fremdeles at det ikke er tatt nasjonalt avvik i det aktuelle kapittelet. Om de ønsker å opprettholde klagen, hvordan er saksgangen videre?

– Vår anbefaling er at de tekniske problemstillingene tas opp i komiteen. Når det gjelder opprettholdelse av klage om brudd på formalia, så kan Omega Holtan redegjøre om hvorfor de mener NEKs saksbehandling er feil. Avhengig av innholdet i tilsvaret, vil videre saksgang vurderes, sier Aanensen.