Mystiske droner bekymrer ekspert: – Ville vært urolig

De mystiske dronene som ble observert over Køge Marina i Danmark fredag kveld, bør vekke bekymring.

Det mener Rasmus Ross, militæranalytiker og underviser ved Senter for Luft- og Romoperasjoner ved Forsvarsakademiet.

At opptil 20 droner skal ha blitt sett på bare noen få timer, er dypt bekymringsfullt, sier Ross:

– Droneaktivitet over Danmark er ikke uvanlig. Men at det rapporteres om 20 droner, og politiet selv har observert minst fire på samme sted, er svært uvanlig.

– Per nå er det lite informasjon å gå ut fra. Vi vet verken hvem som står bak, eller hva hensikten var, og derfor er det vanskelig å konkludere. For å være ærlig, ville jeg vært bekymret, sier han.

Ross påpeker at Danmark vanligvis har en høy grad av sikkerhet og tillit til myndighetene. Når myndighetene imidlertid ikke har klart å identifisere hvem som fløy dronene, eller hvorfor, svekker det ifølge ham folks sikkerhetsfølelse.

Ingeniøren har vært i kontakt med Midt- og Vestsjællands politi, som leder etterforskningen. De bekrefter at det foreløpig er uklart hvem som står bak droneaktiviteten.

– Erfaringen tilsier at det også er tvilsomt om politiet vil klare å finne ut hvem som fløy disse dronene, sier kommunikasjonssjef Thomas Kristensen i en skriftlig uttalelse.

Hvem står bak?

Rasmus Ross spekulerer i hvem som kan stå bak:

– Det kan dreie seg om ren uvitenhet eller kriminelle handlinger. En annen mulighet er spionasje, men det anser jeg som lite sannsynlig.

– Det er ingen direkte trussel mot Danmark. Denne hendelsen kan selvfølgelig være et første tegn på noe mer, men dronene over Køge gjorde seg synlige. De hadde lys på seg, og hvis hendelsen hadde vært en form for terror eller spionasje, ville man forsøkt å holde dem skjult, sier Rasmus Ross.

Han mener det sannsynligvis dreier seg om skødesløshet eller uvitenhet:

– I slike tilfeller vil man typisk forsøke å holde seg skjult til oppmerksomheten roer seg. Alternativt kan det være forsøk på kriminalitet. Vi har tidligere sett at droner har blitt brukt til å kaste inn narkotika eller mobiltelefoner i fengsler.

Ross er ikke i tvil om at myndighetene tar saken alvorlig:

– Vi har sett droner i stort omfang i både Ukraina og Afrika, millioner av dem, og vi har sett hvordan de kan påvirke og skade infrastruktur. Vi er blitt langt mer bevisste på potensialet i dag enn vi var for sju-åtte år siden.

– Det er mange droner i luftrommet en ikke har kontroll på. De kan potensielt bli brukt som våpen i kamper, hvor de krasjer inn i bygninger.

Danmark ligger etter på overvåkningen

Når politiet opplyser at de erfaringsmessig ofte har vanskelig for å finne ut hvem som har fløyet med droner, er det ifølge Rasmus Ross gode grunner til dette.

Han mener at det generelt er svakheter i overvåkningen av droneaktivitet i Danmark. Dette henger sammen med at landet ennå ikke har etablert et UTM-system (Unmanned Traffic Management System), et digitalt styringssystem som kan gi oversikt over droner i et bestemt område og samtidig stille strengere krav til operatørene.

Ifølge Ross er det flere fordeler med et slikt system:

– Dronene flyr i henhold til standarder og gjør seg synlige ved hjelp av en transponder. Droneoperatøren har søkt om flygetillatelse ved å sende inn en flygeplan i systemet og dermed oppgitt sine hensikter og ønsker med flyvningen. Systemet kan deretter sammenligne disse dataene med de registrerte input. Sensorer rundt området kan så gi lufttrafikkmyndighetene i området beskjed, sier han.

– Dermed blir droner som ikke følger reglene mye enklere å finne, og det kan tas grep om dette. Det jobbes akkurat nå internasjonalt med å utvikle systemer, regler og standarder for UTM. Danmark deltar i dette arbeidet, men slike ting tar tid, forklarer han videre.

Arbeidet med et UTM-system startet for alvor i Danmark i 2020, da Naviair opprettet et testområde for systemet på Fyn. Denne avdelingen ble imidlertid lagt ned i desember 2022.

Det er Trafikkstyrelsen som har ansvaret for å etablere et permanent UTM-system, også kjent som U-Space. Tidshorisonten for implementeringen er imidlertid ukjent.

– Trafikkstyrelsen følger også utviklingen i andre europeiske land gjennom EU-fora og er i god dialog med flere land om deres utvikling og etablering av U-Space, har transportminister Thomas Danielsen (V) uttalt.

Trafikkstyrelsen opplyser til Ingeniøren at en dronestrategi for et UTM-system vil være klar i begynnelsen av 2025.

– Deretter vil det være en implementeringsperiode på 1–5 år for strategiens ulike tiltak, som blant annet skal støtte integreringen av droner i luftrommet.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.