Disse bruker drone til å finne deg

Hans Erik Ruud lekte lenge med hjemmedrone.

Etter Gjerdrum-skredet i 2020 fikk han lyst til å bidra i Røde Kors.

– Alle som jobber med IT er glad i utstyr, sier han og ler. Ruud jobber som prosjektleder innenfor IT når han ikke flyr drone.

Han jobber frivillig som fagansvarlig for drone og dronepilot i Røde Kors.

De siste ti årene har Røde Kors brukt droner til å lete savnede personer. I fjor utførte de nesten 1500 søk med drone.

Sommerferien er høysesong.

– Du sparer enormt med fotmannskap. Vi kan dekke store arealer, farlige steder eller områder som er umulige å nå til fots, sier Ruud.

De fleste søkene handler om psykiatri, etterfulgt av demente. I sjeldne tilfeller leter de etter barn.

Dronen har en sensor med optisk og infrarødt kamera.

Det infrarøde kameraet brukes til å finne mennesker og dyr og er nyttig ved skogbrannfare. Under brannen i Krokstadelva i sommer kartla frivillige droner varme områder og spredningsfare.

Fra leketøy til livredning

Ruud forteller at samarbeidet med politiet og brannvesenet er tettere enn det var for fem år siden.

– Den gangen kom noen frivillige med drone av og til, og de måtte lande når politihelikopteret kom. Nå flyr vi sammen med dem i lufta, forteller Ruud.

Røde kors startet sitt første droneprosjekt i 2015. Politiet testet droner for første gang i 2018.

Politiet har utdannet over hundre dronepiloter og har minst seks dronepiloter i hvert politidistrikt.

Røde Kors har 63 operative droner i Norge og 104 godkjente piloter i dag.

– Vi deler områder mellom oss. De tar fra større høyde og areal, mens vi tar den finsøkende jobben, forteller Ruud.

Samarbeid med politiet

Andreas Aalstad Nilsen er politioverbetjent i Oslo politidistrikt og mener at politiet er helt avhengig av frivilligheten for å kunne gjennomføre søks- og redningsoperasjoner.

– Dronekompetansen i norsk redningstjeneste er svært god. Dronepilotene fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp er profesjonelle aktører som løser oppdragene sine sikkert og effektivt, skriver han til TU på e-post.

Han skriver at politiet bruker droner som observasjonsstøtte i de fleste typer politioppdrag, og at de ofte samarbeider med frivillige redningsorganiasjoner under søk og redning.

Politiet samarbeider også mye med Røde Kors i opplæring og utdanning av dronepiloter, ifølge Nilsen.

Han mener samarbeidet mellom det offentlige og frivilligheten fungerer svært godt.

– Jo flere luftressurser som deltar samtidig, jo større områder kan dekkes på kortere tid og jo raskere kan vi gi hjelp til personer i nød, skriver han.

Trang økonomi

Selv om samarbeidet med politiet er bra, mener Ruud at det er problematisk at politiet er så avhengig av frivillig innsats, uten at det følger med tilsvarende støtte til utstyret som gjør jobben mulig.

Droner er nemlig ganske dyre.

Utstyret Røde Kors bruker, koster nesten 400.000 kroner samlet. Sensoren med kamera koster alene rundt 250.000 kroner, og forsikringen 20.000 kroner i året.

Som frivillig organisasjon må de betale full moms på alt de kjøper inn.

– Biler, droner, alt, ramser Ruud opp.

TU har spurt Finansdepartementet om hvorfor Røde Kors må betale moms på droneutstyret, men ikke fått svar før publisering.

Én kilometer av gangen

Det kan bli lange dager for de frivillige dronepilotene.

De lengste søkene kan vare i 14 timer i strekk flere dager på rad.

Regelverket tillater kun én kilometers søkeradius om gangen, så de må flytte seg ofte.

Under et søk leter én frivillig etter den savnede på en skjerm, mens en dronepilot fokuserer på å fly dronen.

Dronebildene har blitt svært presise.

– Den kan finne en kvikklunsj, sier markør Erik Riseth Bjerkland om hvor nøyaktig dronene kan oppdage detaljer på bakken.

Ikke alt som lyser rødt på skjermen er et menneske.

– Vi har brukt mye tid på å se på maurtuer gjennom årene. Vi har sendt ut mannskap som har funnet en maurtue, forteller en av pilotene.

– Kubæsjen ser du også veldig godt, veldig lenge, skyter Bjerkland inn.

Fremtidens muligheter

Kunstig intelligens (KI) har også gjort sitt inntog i drone-verden.

– Akkurat nå vil jeg si at KI er litt dårligere enn mennesker til dette. Men det blir bare blir bedre og bedre, sier Ruud.

Han peker på teknologi som nå brukes i krigen i Ukraina. Ruud håper lignende teknologi også kan brukes til søk og redning.

– Neste nyvinning blir autonome droner, spår han.