Med dette utstyret har antall oldfunn eksplodert

Sør-Odal: Ola Andreas Sandlie (32) peker sørover: – Der er det enklere å få øye på gjenstander i overflaten.

Vi står på en liten grusvei i gammelt kulturlandskap. I nord skinner vårsola friskt i glinsende, nypløyd matjord.

Sør for veien: Sammensunkne og vinterbleke plogvelter venter på harv og våronn.

Sandlie er metallsøker. For noen uker siden sendte han inn over 200 nye funn til arkeologene i Innlandet fylke, det var fangsten fra de siste 18 månedene eller så.

Den som vandrer rundt med detektor og headset lærer seg fort at øynene kan være like viktige som ørene.

Og det skal vi få erfare.

I 2020 fant Sandlie et forgylt beslag fra et relikvieskrin eller en bok. Det er nok irsk eller engelsk og fra tidlig 800-tall, kanskje bytte fra et vikingtokt før det havnet i Grue i Innlandet.

To år senere fant han en ny 13 mm lang bit av det samme beslaget. Han håper å finne den siste, manglende delen også.

En bøylenål, gjerne kalt fibel, i form av en ravn. Et draktsmykke som ble brukt i merovingertid (650-725 e. Kr.)

Et slikt praktsmykke, en slags mansjettknapp, var nok langt fra noe allemannseie. Agraffknappen i sølv med forgylling er funnet i Grue og datert til folkevandringstid (375-550 e. Kr.)

Dette beslaget kan ha vært utsmykning på et belte i vikingtid eller tidlig middelalder.

Sandlie bor og opererer i den søndre delen av gamle Hedmark fylke: Solør og Odalen.

Han har levert inn noe sånt som 1000 funn til arkeologene i løpet av sju år med trasking på pløyd mark og åkerstubb. Tidvis leier arkeologene ham inn til oppdrag.

I dag står vi på jordene til storgården Odals Værk. Her var det jernverk, sagbruk og mye annet på 1700-tallet, deriblant 65 husmannsplasser.

Foran oss lå en gang den gamle gården Grimsland, etablert i tidlig vikingtid (800-tallet) eller enda tidligere, ifølge bygdeboka. Den ble en del av verket, og dermed nedlagt som selvstendig bruk, tidlig på 1800-tallet.

Sandlie har gått systematisk med detektor på arealet til gamle Grimsland gård i to år.

– Her har jeg brukt minst 100 timer. Kanskje 150. Eller mer.

Mengder av mynter

– Noe av det viktigste er å ha god kontakt og god tone med grunneierne. Jeg viser dem alltid funnene jeg har gjort på eiendommen deres, og de beholder det de vil ha av sakene som ikke er innleveringspliktige, forteller Sandlie.

– Det er spennende å finne gamle gjenstander, men mest moro er det å finne ut hvor gamle gårder har ligget og lese historien til landskapet.

Han peker på at det kan være påfallende forskjeller i funnmaterialet fra forskjellige områder: – Jeg har ikke funnet én mynt fra 1200- eller 1300-tallet, men for eksempel mange vektlodd fra samme tid.

– I Solør og Odalen finner jeg masse sølv fra vikingtid, men ikke noe fra middelalderen. På Hedemarken finner de mer. Hvorfor er det slik?

Særlig på ett lite gårdsområde i Grue kommune har han funnet utrolige mengder med mynter fra vikingtid, masse sølv og spenner, over 250 viktige funn i alt. Her har det nok vært flere gravhauger, men massene har blitt flyttet på og pløyd ut gjennom århundrene.

– Jo tynnere pløyelag, jo større sjanse for å finne bevarte kulturminner.

– Du får nok aldri tømt et jorde. Noen områder har jeg gått på i hver sesong i sju år, og jeg finner fortsatt gjenstander der.

– Dine flotteste funn?

– Kanskje en agraffknapp, en slags mansjettknapp, fra folkevandringstid. Det var ikke noe som Hvermannsen gikk med.

Den er i rent sølv med forgylt innside og triskele på utsiden.

– Eller en doppsko, den nederste metallholken til en sverdslire, i Jellingstil fra vikingtid.

– Og den største godbiten du håper å finne?

– Et komplett sverd. Jeg har et håp om det i områder hvor jeg vet det har vært gravhauger. Jeg har funnet et sverdhjalt.

Blomsterknapp og blykule

Akkurat denne dagen ligger det mest interessante ikke i jorda, men på bakken.

Riktignok piper det ikke så sjelden fra metallsøkeren, og Sandlie spar fram litt aluminiumsskrot og noe smeltet bly.

Men etter hvert også metallgjenstander som det går an å forstå mye mer av: en blomsterdekorert knapp som har sittet på et klesplagg en gang på 1800-tallet.

Og ei rundkule i bly, men det er umulig å si om den er skutt eller mistet.

– 90 prosent av det vi graver opp, er skrot.

Rundt det gamle tunet til en av Grimsland-gårdene finner vi en bit av ei hvit krittpipe på bakken, slike finnes det mye av mange steder.

Selv om Sandlie nærmest har begynt å pakke sammen for denne gang, har han alltid øynene med seg.

Dagens mest spesielle funn er en bitteliten irrgrønn kobberbøyle som flyter i det store havet av brun matjord.

Denne irrgrønne, lille saken består av kobber. Men hva kan det være?

Sandlie registrerer funnet med GPS-koordinater.

Gjenstanden havner i en liten plastpose. Etter hvert skal arkeologene i Innlandet fylke forsøke å liste ut hva det er.

– Ja, hva kan dette være? Formen kan ligne på en del til en sverdkrok, et oppheng for sverdslire, som jeg fant en gang. Men denne virker for tynn i godset til det.

Men mer ukjente objekter skaper uansett en snev av høytid ute på åkeren, for nå må GPS'en fram.

Sandlie noterer koordinater og annet på en liten ziplock-pose. Så får fylkets arkeologer se nærmere på tingesten i tidens fylde.

På vei tilbake til bilen går vi på åkeren, ikke pågrusveien like ved, med bøyde hoder og blikket i bakken.

Det kan jo ligge noe mer i overflaten.