debatt

Melkøya: Utslippskutt i Finnmark eller datasentre i Nordland

Det er ironisk at ingen vil tjene mer på Rødts politikk enn datasenternæringen. Og Finnmark vinner ingenting.

Arbeidet med Snøhvit Future-prosjektet er over halvferdig. Det omfatter både elektrifisering av Melkøya-anlegget og økt gassutvinning.
Arbeidet med Snøhvit Future-prosjektet er over halvferdig. Det omfatter både elektrifisering av Melkøya-anlegget og økt gassutvinning.
Ådne Naper (SV), Telemark

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

Denne uka skal Stortinget igjen ta stilling til elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya.

Et flertall av partiene på Stortinget har stilt seg bak at Statnett skal trekke reservasjonen til Melkøya. FrP, SP og Rødt har i tillegg foreslått at Melkøya skal kobles fra hele prisområdet NO4. All kraft de lykkes med å frigjøre politisk skal omfordeles til andre tiltak, eller hindre økte strømpriser i nord.

Det siste vil ikke skje. Det er i dag over 900 MW i kø på nettområdet, en langt større mengde enn de 350 MW som Equinor er tildelt på Melkøya. All frigjort kraft vil umiddelbart sopes opp av andre tiltak. Forslagene vil altså uansett ikke påvirke strømprisen eller hindre at den øker.

Mest datasentre i kø

Og hva slags tiltak er det som står i kø? I hovedsak er det datasentre i Nordland.

Det er riktignok noen hydrogen- og ammoniakkprosjekter i kø. Og det største er i Finnmark. Men samtidig vet vi at prosessindustri er langt mer prissensitiv enn datasentre, og datasentre stiller også ofte best etter modenhetskriteriene for tilkobling.

Ådne Naper blogger om energipolitikk. Foto: Privat
Ådne Naper blogger om energipolitikk.

Med andre ord: Datasentrene er enklere å finansiere, og bygges raskere.

Realiteten at dersom Stortinget lykkes i å frata Melkøya den tildelte krafta, så vil den mest sannsynlig brukes på datasentre i stedet. Og neppe i Finnmark.

Skal Stortinget prioritere datasentre foran utslippskutt og industri? Skal Stortinget flytte kraftforbruk og investeringer fra Finnmark til Nordland?

Vi trenger for all del datasentre. Og det er ikke noe galt med vekst og nye etableringer i Nordland. Men det er ironisk at ingen vil tjene mer på Rødts politikk enn datasenternæringen. Og Finnmark vinner ingenting.

Bakgrunn

Stortinget skal votere over en rekke forslag relatert til reservasjon av kraft fra nettet i Finnmark, og elektrifisering av petroleumsanlegg generelt, særlig på Melkøya.

FrP, SV, SP, MDG og Rødt foreslår at regjeringen legger til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.

Frp, SP og Rødt foreslår i tillegg at regjeringen sørger for at det ferdigstilte Melkøya-prosjektet ikke kobler seg på det ordinære strømnettet i NO4, slik at den i dag reserverte kraften frigis.

Selv om merknadene som følger i energi- og miljøkomiteens innstilling omtaler «kraftsituasjonen i Finnmark og Troms», «kraft- og industriløft for Finnmark», og ellers «kraftsituasjonen i Nord-Norge», ser det av de faktiske forslagene ut til at Stortinget i skal forholde seg til «NO4» i sakens relevans for kraftbalansen, som er prisområdet som dekker Nordland, Troms og Finnmark.

Men innenfor dette prisområdet opererer Statnett med tre planområder: «Nord», «Midt» og «Helgeland og Salten». «Nord» strekker seg omtrent fra Narvik i Nordland og dekker hele Troms og Finnmark.

Det er mest nærliggende å forvente at krafta fordeles i planområdet «Nord», men Forslag 2 fra FrP, SP og Rødt antyder en intensjon om å kunne fordele tilgjengelig kraft over hele prisområdet.

Hvem har fått kapasitet?

Innenfor planområdet «Nord» er det i dag reservert 1007,4 MW, med ønsket tilknytningstidspunkt før juli 2031.

Equinors reservasjon fra Hyggevatn (Melkøya) er den største reservasjonen på 350 MW. I tillegg er det reservert 230 MW til datasenter i Kvandal i Nordland.

Deretter følger (>30MW):

  • 120 MW til Hydrogen/ammoniakk fra Varangerbotn i Finnmark.
  • 60 MW til industri i Bardufoss i Troms.
  • 45 MW til hydrogen/ammoniakk fra Skaidi i Finnmark.
  • 35 MW til øvrig industri fra Skaidi.
  • 30 MW til hydrogen/ammoniakk fra Mestervik i Troms.
  • 21,4 MW til industri fra Sortland i Nordland.

230 MW til datasenter i Nordland er den største reservasjonen på planområdet, nest etter Melkøya. Dette er tilsynelatende ikke en omstridt reservasjon i diskusjonene om elektrifisering av Melkøya og kraftsituasjonen i nord.

Kvandal ligger veldig langt fra Melkøya, men fortsatt innenfor prisområdet og planområdet som Stortinget skal forholde seg til i saken.

Hvem står først i køen?

I planområdet er det i tillegg totalt 930,92 MW i reservasjonskø med ønske om tilkobling. Det er disse tiltakene som vil konkurrere om ny kapasitet, dersom 350 MW frigjøres fra Melkøya. Det er rimelig å anta at modenhetskriteriene vil ligge til grunn for omdisponering.

72 prosent av reservasjonskøen i nettplanområdet «Nord» er tiltak utenfor Finnmark. Først og fremst i Nordland (65 prosent).

Datasenter i Nordland er den desidert største kategorien. 430 MW og 46 prosent av køen. Datasentre generelt utgjør over halvparten av køen totalt i hele området NO4.

Hydrogen/ammoniakk og øvrig industri utgjør til sammen 349 MW. Dette er 37,5 prosent av køen for hele nord. Av dette ligger 212 MW i Finnmark, snaue 23 prosent av den totale køen. Av resten av køen er 41 MW i Finnmark, til datasenter og transport.

Til sammen består køen av 678 MW av 931 MW totalt til tiltak utenfor Finnmark.

debatt finnmark datasenter melkøya industri

Les flere artikler









Powered by Labrador CMS