Ett utslippstall dekker ni budområder i to land

Når et datasenter, en industribedrift eller et forskningsmiljø skal regne ut klimaavtrykket av strømmen de bruker, henter de som regel et utslippstall fra et åpent programbibliotek. Et av de mest brukte, CodeCarbon, har oppgitt 18,0 gram CO₂-ekvivalenter per kilowattime (KWh) for norsk strøm. Samme tall gjelder for hele Sverige. Det er ett tall for to land og ni budområder.

Jeg har målt hvert budområde for seg for hele 2025, med produksjonsdata fra ENTSO-E og livsløpsfaktorer fra IPCC AR5. Intensiteten spenner fra 14,53 i SE3 til 39,65 i NO4. Det er en faktor på 2,7 mellom ytterpunktene på tvers av de to landene, og standardtallet på 18,0 bommer i begge retninger: Omtrent 2,2 ganger for lavt for NO4, og for høyt for SE3, som er det reneste av de ni.

Spennet er ulikt fordelt. Innad i Norge skiller det en faktor på 1,85 mellom laveste og høyeste område, fra 21,46 i NO3 til 39,65 i NO4. Innad i Sverige er forskjellen mindre, en faktor på 1,42. Norge er altså det landet der ett nasjonalt tall skjuler mest.

Forskjellen er ikke tilfeldig støy. NO4 er det eneste av de ni områdene der fossil gass utgjør en merkbar andel av produksjonsmiksen, 3,63 prosent i 2025, og andelen svinger fra år til år, fra nær null i 2021 til 6,23 prosent i 2024. Utslagene i NO4s intensitet følger den andelen. SE3 er kjernekraftdominert, med 63,1 prosent kjernekraft i miksen i 2025, og ligger lavest av alle.

Toveis argument

Dette har praktisk betydning. Når kraftkrevende virksomhet skal plasseres, er tilgang på nettkapasitet og pris det som avgjør.

Klimaavtrykket av selve strømmen kommer inn som et argument i begge retninger, og da brukes de tallene som finnes. Med ett nasjonalt tall blir Nord-Norge og Sør-Sverige like rene på papiret. Med tall per budområde er de det ikke. Et anlegg i NO4 og et i SE3 skiller nesten en faktor på 2,7 i utslipp per kilowattime, og den forskjellen forsvinner i de åpne programbibliotekene utviklere henter tallene fra.

Tall pr. budsone finnes riktignok andre steder. Electricity Maps dekker alle ni budområdene time for time. Danske Energinet publiserer sine to prisområder hvert femte minutt, gratis og uten registrering. For de svenske områdene finnes tall også i fagfellevurdert litteratur, hos Engstam og medarbeidere (2023) for SE1–SE4 time for time 2018–2021 og hos Papageorgiou og medarbeidere (2020) for 2018. Ingen av dem er arkivert og versjonert slik at en bestemt utgave kan siteres og regnes etter i ettertid. For de norske områdene NO1–NO5 fant jeg ingen tilsvarende behandling pr. budsone i litteraturen. Det er der bidraget er nytt.

Produksjon vs. bruk

Tre forbehold hører med.

For det første er tallene produksjonsbaserte. De sier hva som ble produsert i budområdet, ikke hva som faktisk ble forbrukt der. Et forbruksbasert lag krever flytsporing av import mellom områdene, og det er ikke implementert. For områder med mye utveksling vil et forbruksbasert tall kunne avvike, og i hvilken retning avhenger av hvem naboen er.

For det andre dekker tallene den delen av produksjonen som har en verifisert livsløpsfaktor. For sju av de ni områdene er det over 98 prosent. I SE3 er det nær 95 prosent og i SE4 85 prosent, fordi ENTSO-E fører en betydelig del av produksjonen der uten spesifisert kilde. Tallene for SE3 og SE4 er derfor mer usikre enn de øvrige, og SE4-tallet er det svakeste i settet.

For det tredje ble tallene tatt inn mens denne teksten lå til vurdering. CodeCarbon innlemmet dem i kodebasen 9. september. Vedlikeholderen la de svenske områdene inn i det norske forslaget og tok alle ni inn samtidig. Der er tallene regnet om på CodeCarbons egen faktortabell i stedet for IPCC AR5, etter ønske fra vedlikeholderen, slik at de blir konsistente med resten av verktøyet. På den tabellen ligger alle ni områdene over 18,0, mellom 24,7 og 51,7, så der er standardtallet for lavt overalt. Endringen kom med i verktøyets nye versjon 9. september, og de som installerer CodeCarbon nå, får tallene per budområde i stedet for 18,0.

Poenget er ikke at 18,0 er et uforsvarlig anslag. Poenget er at oppløsningen er for grov til spørsmålet den brukes til å besvare. Når et tall skal begrunne hvor noe plasseres, må det kunne skille mellom stedene.

Datasettet, metoden og alle mellomregninger ligger åpent, under CC BY 4.0, med DOI og en preprint. Enhver som mener tallene er feil, kan regne dem etter. Det er hele hensikten: Uenighet om utslippstall bør kunne avgjøres ved etterregning, ikke ved henvisning til hvem som oppga dem.