Billig strøm har gjort norsk næringsliv sløsete

Det er både enklere og billigere å spare en kilowattime enn å produsere en ny. Det høres opplagt ut, men i Norge har vi i praksis oppført oss som om det motsatte var sant.

I mange tiår har norske bedrifter hatt tilgang til rikelig, rimelig og fornybar vannkraft. Strømprisene har ligget lavere enn i landene vi naturlig sammenligner oss med i Europa. Det har vært et konkurransefortrinn, men også en sovepute. Når energien er billig, er det få som tar seg bryet med å finne ut hvor den faktisk går.

Etterslepet synes i tallene. Norge innførte krav om energikartlegging i store foretak rundt ti år etter Sverige. Energikartleggingsforskriften trådte i kraft 1. oktober 2024, og rundt 2000 virksomheter med en årlig energibruk på minst 2,5 GWh skulle ha gjennomført sin første kartlegging innen 1. oktober i år. Ifølge Marit Sandbakk i Enova hadde bare 855 rapportert per 6. oktober, fem dager etter fristen.

Det er ikke fordi potensialet mangler. I bedrift etter bedrift ligger det uutnyttede gevinster i produksjonsprosesser, ventilasjon, kjøling, trykkluft og styringssystemer. Det har bare manglet en grunn til å lete.

Nettet er flaskehalsen

Nå har vi fått den grunnen. Energien er blitt dyrere, og prisene svinger mer enn før. Samtidig krever elektrifisering av industri, transport og sokkel, hydrogenproduksjon og nye datasentre stadig mer strøm. Statnett har anslått at elektrifisering og ny industri kan øke det norske forbruket med rundt 20 TWh frem mot 2029, mens det bygges lite ny kraftproduksjon.

Mange steder er det ikke kraften i seg selv som er problemet, men nettet. Bedrifter som vil elektrifisere eller vokse, møter lange ventetider for nettilknytning, og nye linjer og transformatorstasjoner tar mange år å bygge.

Da er energieffektivisering det raskeste og rimeligste tiltaket vi har. En kilowattime som ikke brukes, må verken bygges ut, overføres eller betales for, og den frigjør kapasitet andre kan bruke til å kutte CO2-utslipp. For en bedrift som vil vokse, kan frigjort kapasitet i eget anlegg være forskjellen mellom å vente i nettkøen og å komme i gang.

Vi tok vår egen medisin

Jeg jobber i Knightec, og vi har testet dette på oss selv. På verkstedet vårt på Kongsberg installerte vi energiovervåking. Vi så bak strømmåleren og fikk et detaljert bilde av hvor mye som går til trykkluft, hvor mye til oppvarming og hvor mye til drift av produksjonsmaskinene.

Med det på plass gjorde vi endringer og investerte i lønnsomme sparetiltak. Resultatet er over 30 prosent lavere energiforbruk. Det krevde ingen revolusjon, bare at vi målte, stilte spørsmål og handlet på svarene.

Det samme mønsteret går igjen i mange bedrifter. Det som har blitt «slik vi alltid har gjort det», blir usynlig for dem som ser det hver dag: trykkluftlekkasjer, ventilasjon som går for fullt i tomme lokaler, maskiner på tomgang gjennom natten. Ingenting av dette krever avansert teknologi å finne. Det krever at noen måler.

Mål, spør og handle

Norge har hatt råd til å være sløsete med energi. Den tiden er forbi. Energikartleggingen bør ikke behandles som et skjema som skal krysses av for NVE, men som en mulighet til å kutte kostnader, frigjøre nettkapasitet og skaffe rom for vekst.

Min oppfordring til norske bedriftsledere er enkel: Finn ut hvor energien deres går. Mål den, still spørsmål ved det dere finner, og handle på svarene. Den billigste og reneste kilowattimen er den du ikke bruker.