Ny vaksineteknologi: Bruker barken fra trær for å fremme immunrespons mot covid-19

Med barken fra et søramerikansk såpetre, vil det lille amerikanske selskapet Novavax, lage helt nye vaksiner mot covid-19. Det er tale om såkalte proteinbaserte vaksiner, der barken fra såpetreet brukes som ekstra virkestoff.

– Dette er en veldig spennende vaksine, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland til Teknisk Ukeblad (TU).

Så langt er tre typer vaksiner godkjent her til lands. De to første vaksinene er såkalte mRNA-vaksiner, utviklet av Moderna og Pfizer. Disse vaksinene består av koronavirusets arvestoff RNA, som kroppen lærer å kjenne igjen og reagere på. Den tredje vaksinen er AstraZeneca vaksinen, som er en såkalt vektorbasert vaksine.

Nå er en fjerde vaksine på vei, og den bruker en helt ny type teknologi:

95 prosent effektiv

– I likhet med mRNA-vaksinene til Pfizer og Moderna, representer Novavaxs proteinbaserte vaksine noe helt nytt, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland. Framfor å produsere vaksinen av døde eller svekkede koronavirus, eller RNA, inneholder Novavax-vaksinen bare koronavirusets pigger, de som koronaviruset bruker for å feste seg i lungene våre.

– Disse piggene består av proteiner og der er disse proteinene vaksinene inneholder, forklarer Grødeland.

Slike proteinbaserte vaksiner har så langt være lite i bruk. Bare legemiddelselskapet Sanovi har levert proteinbaserte vaksiner før, da mot sesonginfluensa.

Novavax har oppnådd svært gode resultat i sine kliniske tester. Fase-3-tester i Storbritannia, der den britiske varianten av koronaviruset er svært utbredt, viste at den var 89,3 prosent effektiv. Statistiske analyser av resultatene har siden vist at vaksinen er 95,6 prosent effektiv mot det originale koronaviruset og 85,6 prosent effektiv mot den britiske mutasjonen (kalt B.1.1.7). Vaksinen har også vist seg 60 prosent effektiv mot den Sør-afrikanske mutasjonen. Vaksinen er også testet på 30,000 frivillige i USA.

Bruker bark til å skjerpe immunresponsen

De såkalte spike-proteinene i Novavax-vaksinen dyrkes fram i insektceller. Deretter brukes nanopartikler for å presentere spike-proteinet for immunforsvaret vårt. Når immunforsvaret blir utsatt for koronavirusets proteinpigger, vil det begynne å produsere antistoffer mot det.

Immunresponsen forsterkes av ørsmå mengder med bark fra det søramerikanske såpetreet. Barken gjør at immunforsvaret reagerer raskere og blir oppmerksom på at det er kommet inn stoffer i kroppen som den må reagere på.

– Dersom man bare hadde presentert spike proteinene uten noe mer, ville noen immunceller forstått det, men ikke nok til å skape en kraftig nok respons, forklarer Grødeland.

Slike tilsetningsstoffer har vært vanlig å bruke i vaksiner lenge, og kalles for adjuvanter.

– Adjuvantene øker effekten av vaksinene, sier Grødeland.

Det interessante med Novavax-vaksinen er at den også ser ut til å mobilisere det ervervede immunforsvaret. Dette er den delen av immunforsvaret som produserer såkalte T-celler som har en egen evne til å huske tidligere virusinfeksjoner. Dersom vaksinen mobiliserer T-celler vil den kunne skape en mer varig og bredere immunitet mot koronaviruset.

Godkjenning startet i EU

– T-celler godtar mye større variasjon i viruset, før de får redusert effektivitet, forklarer Grødeland.

I fase-2-studiene fant man at Novavax-vaksinen skapte såkalt T-celle-respons.

– Det kan indikere at Novavax er ekstra potent og kan gi god bredde i beskyttelsen. Men det fins ikke tilstrekkelig dokumentasjon til at man kan konkludere på det enda, sier Grødeland.

Proteinbaserte vaksiner har den fordelen at de er lettere å transportere og distribuere enn mRNA-vaksiner, da de ikke trenger superfrysere for å bevare holdbarheten. Novavax kan oppbevares i 2-8 grader celsius i vanlige kjøleskap.

Det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) startet i februar prosessen som kan ende med godkjenning av Novavax-vaksinen i EU. Storbritannia har allerede sikret seg 60 millioner doser av vaksinen, men forhandlinger mellom Novavax og EU har stoppet opp.

Ifølge Reuters, som siterer kilder i EU-systemet, skyldes forhandlingsstoppen leveranseproblemer hos Novavax. Novavax har 8 produksjonsenheter i verden, en av dem er indiske Serum institutt som er en av verdens største vaksineprodusenter. Serum institutt varslet tidligere denne måneden at er amerikansk eksportforbud har gjort det vanskelige for dem å få tak i nok råstoff til produksjonen.

Når kommer Novavax til Norge?

Ifølge Folkehelseinstituttet er det uvisst nå Novavax kan bli godkjent i Norge.

– Det er foreløpig ingen direkte dialog mellom Novavax og FHI, skriver Knut Jønsrud, som leder FHIs arbeid med vaksineforsyning, i en e-post til TU.

– Vi regner med at kommunikasjon opprettes når avtaler er på plass og det er naturlig å avklare og planlegge praktiske forhold. Vi vet ikke ennå når det kommer doser til Norge, skriver han.

Vaksineringen i EU har gått langt saktere enn forventet, noe Norge også er påvirket av. En av årsakene skal en britisk begrensning på leveranser av AstraZeneca-vaksiner til EU.

I Norge er AstraZeneca-vaksinen som kjent tatt midlertidig ut av bruk, grunnet mulige alvorlige bivirkninger.

– Det er et stort dilemma, for vi er helt avhengig av massevaksiner for å komme ut av pandemien. Nå er det avdekket bivirkninger som kan se ut til å være assosiert med en av vaksinene som vi trenger å bruke, sier Gunnveig Grødeland.

Usikkert med AstraZeneca

– Jeg er glad for at EMA har opptrådt slik de ha gjort. De har framholdt at det ikke er vist sammenheng, mellom de sjeldne blodpropptilfellene og vaksinen, og at man derfor må anta at vaksinen er trygg. Samtidig har de bedt om at de mulige bivirkningene undersøkes spesifikt i de land der vaksinen brukes.

– Dette er nå en risiko vi er blitt gjort oppmerksom på. Ulike land har større eller mindre grad av smittespredning, og nå kan hvert land vurder hvilken risiko man finner akseptabel. Man må kunne tilpasse virkemidlene til den spesifikke situasjonen som gjelder det enkelte land, sier hun.

Fredag 26. mars ble det klart at Norge forlenger pausen i bruk av AstraZeneca-vaksineringen.

– Det er en krevende, men riktig avgjørelse å forlenge pausen for AstraZeneca-vaksinen. Vi mener det er nødvendig å gjennomføre flere undersøkelser rundt de aktuelle hendelsene, slik at vi kan gi best mulig råd om vaksinasjon til befolkningen i Norge, uttalte Geir Bukholm smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding. Sverige og flere andre land har gjenopptatt bruken av AstraZeneca.

En femte vaksine kan være på vei til Norge. Dette er Johnson & Johnson sin såkalte Janssen-vaksine. Janssen-vaksinen er i likhet med AstraZeneca-vaksinen en vektorbasert vaksine som bruker et vanlig forkjølelsesvirus til «smugle inn» de såkalte spike-proteinene som kjennetegner SARS-CoV-2-viruset. FHI forventer leveranser av Janssen-vaksinen i midten av april.