Fem selskaper slåss om å bli først: Her er de første korona-vaksinene

Mellom 5000 og 6000 mennesker dør nå av korona hver dag på verdensbasis. Samtidig pågår et historisk kappløp farmasiselskapene i mellom om å bli først med en vaksine.

De amerikanske selskapene Pfizer og Johnson & Johnson konkurrerer mot blant annet kinesiske Sinopharm og Canadiske Moderna.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er 29 såkalte kandidatvaksiner nå til klinisk uttesting. Det vil si at de ansees som så trygge og lovende at de kan testes på mennesker. Hele 138 andre ulike vaksiner mot korona er under preklinisk utvikling.

Denne måneden gikk flere av kandidatvaksinene inn i såkalt fase-3-testing. Det er den siste fasen med testing en vaksine må igjennom, før den kan tas i bruk, der vaksinen testes på tusenvis av frivillige.

– At man har klart å utvikle vaksiner så raskt er helt unikt, sier forsker og vaksineekspert Gunnveig Grødeland, ved avdeling for immunologi ved Universitetet i Oslo. Hun tror vi vil ha en vaksine klar ved årsskiftet.

Vil ha vaksine i januar

I USA har helsedepartementet lansert operasjon Warp-Seed, et partnerskap mellom farmasiindustrien og staten man ikke har man ikke har sett maken til siden krigens dager og utviklingen av penicillin. Det offisielle målet er å har 300 millioner doser med vaksine klare til bruk allerede i januar nest år.

– Det har gått veldig raskt fra prekliniske til kliniske studier, forklarer Grødeland. Hun sier mange selskaper har fått lov til å gå videre med pasientstudier veldig raskt etter at de første testene av vaksinens sikkerhet på dyr var gjennomført. Saksbehandlingstiden både hos selskapene og hos staten har vært langt raskere enn vanlig.

– Man har gått rett fra fase-1-studier til fase-2-studier, og der i fra rett på fase-3-studier så snart man har kjent resultatene fra fase 1 og 2, forklarer hun.

Selskapene Moderna, Johnson & Johnsen og Oxford-AAstraZeneca-gruppen har allerede mottatt 2,2 milliarder dollar i føderal støtte fra amerikanske myndigheter. I Europa har både EU og Norge stilt milliarder til disposisjon.

Også i Kina har forskningen gått raskt. Beijing-baserte Sinovac leder kappløpet sammen med det statlige Sinopharm. Begge har utført svært lovende fase-2-tester og står klare til å gjennomføre fase-3-tester.

Men hva skiller de ulike vaksinene og er det grunn til å tro at noen vil fungere bedre enn andre?

Vaksiner basert på døde virus

I hovedsak er det tre strategier som nå følges for å utvikle vaksiner mot COVID-19. Den eldste og kanskje mest kjente strategien handler om å lage vaksiner basert på inaktiverte varianter av viruset. Dette er vaksiner utviklet av døde varianter av patogenet, i motsetning til vaksiner lagd av svekkede varianter av et patogen.

Eksempler på slike vaksiner er de årlige influensa-vaksinene som produseres av inaktive varianter av årets sesonginfluensa.

De kinesiske selskapene Sinovac og Sinopharm arbeider med å utvikle tilsvarende vaksine for Covid-19, der de bruker inaktive SARS-CoV-2-virus i vaksinene.

Så seint som 13. august publiserte Sinopharm data fra fase-1 og fase-2-studier av en slik vaksine i medisintidsskriftet Jama. I et første randomisert forsøk mottok 96 voksne, friske personer ulike doser av vaksinen, mens noen fikk et såkalt placebo-preparat. De kinesiske forskerne fant at alle som mottok vaksinen utviklet antistoffer mot SARS-CoV-2 avhengig av størrelsen på dosene som ble gitt. I et nytt, såkalt fase-2-forsøk mottok deretter 224 friske, voksne personer en dose av vaksinen eller en placebo, med påfølgende dose enten 14 eller 21 dager seinere. Igjen utviklet de som mottok vaksine antistoffer. Bivirkningene var milde symptomer, som opphovning der sprøyten hadde vært satt eller svak feber, symptomer som kan være vanlige ved enhver vaksinasjon.

Sinopharma har allerede startet fase-3-tester i Abu Dhabi der de vil rekruttere 15.000 personer.

Et annet kinesisk selskap, Sinovac, har gjennomført såkalte fase-2 undersøkelser av en liknende vaksine. Denne ble ifølge en pressemelding fra selskapet testet på 743 voksne mennesker i Jiangsu-provinsen i Kina uten at det ga alvorlige bivirkninger. Deltakerne fikk to doser av vaksinen, med to ukers mellomrom. To uker etter at den siste dosen var satt, kunne man konstatere at 90 prosent av deltakerne hadde utviklet antistoffer mot SARS-CoV-2-viruset som forårsaker Covid-19. Resultatene er enda ikke publisert i noe fagfellevurdert tidsskrift, men Sinovac har tidligere brukt samme teknologi for å lage vaksiner mot blant annet hepatitt a og b, og mot svineinfluensa.

Vaksiner basert på vektor-virus

Den mest kjente vaksinen som er under utvikling, er kanskje den såkalte Oxford-vaksinen. Denne utvikles av forskere ved det britiske Universitetet i Oxford sammen med farmasiselskapet AstraZeneca. Vaksinen kalles ChAdOx1 nCoV-19.

Denne vaksinen er lagd av en svekket variant av et vanlig forkjølelsesvirus, kalt adenovirus, som vanligvis angriper sjimpanser. Men forskerne har modifisert sjimpanse-forkjølelses-viruset slik at det ikke kan formere seg i menneskelige celler. I tillegg har de tilsatt viruset et gen som koder for såkalt spike-proteiner som SARS-CoV-2 bruker for å infisere menneskelige celler.

Denne type vaksiner kan kalles vektor-vaksiner, da de bruker en vektor, i dette tilfellet et annet forkjølelsesvirus, for å tilføre kroppen gener fra andre virus man ønsker å utvikle immunitet mot.

Spike-proteinene som kodes inn i vaksinen er de typiske «piggene» som man ser på bilder og illustrasjoner av korona-viruset og som viruset bruker for å feste seg til menneskelige celler. I teorien vil Oxford-vaksinen lære kroppen å gjenkjenne disse korona-piggene slik at det virkelige SARS-CoV-2-viruset ikke lenger vil kunne formere seg i kroppen din.

Forskerne har tidligere testet vaksinen på rhesusaper. De fant da at vaksinen ikke hindret apene i å bli infisert av viruset, men at vaksinen likevel beskyttet apene mot å utvikle corona-basert lungebetennelse som er det verste stadiet av Covid-19. Siden april har forskerne også testet vaksinen på mennesker og funnet at den har få eller ingen bivirkninger. De fant også at testpersonene utviklet antistoffer mot SARS-CoV-2 og t-celler, hvite blodlegemer, som er viktige i bekjempelse av infeksjoner.

Oxford-teamet har allerede startet fase-3-tester i Brasil som omfatter 5000 personer. I tillegg er det planlagt fase-3-tester på 10.500 briter og 30.000 amerikanere, ifølge Oxfords instituttets nettsider.

Det amerikanske helsedepartementet har tydelig stor tro på denne vaksinen og har annonsert at de vil gi hele 1,2 milliarder i støtte til AstraZeneca for å få fortgang på produksjonen, dersom vaksinen viser seg å være effektiv.

Også amerikanske Johnson & Johnson arbeider med en vektorbasert vaksine, kalt ad26. Vaksinen er basert på samme prinsipp som Oxford-vaksinen, der et svekket adenovirus brukes for å levere informasjon til kroppen om patogenet man vil utvikle immunitet mot. Selskapet utfører nå fase-1 og fase-2 tester og dersom resultatene av disse testene er positive, vil selskapet starte fase-3-tester i september.

Bruker vanlig forkjølelsesvirus

Et annet selskap som er kommet langt i å utvikle en vektorbasert korona-vaksine er kinesiske CanSino Biologies som samarbeider med Beijings institutt for bioteknologi.

Selskapet ligger noe foran Johnson & Johnson og har allerede publisert resultatet av en stor fase-2-test som involverte 508 deltaker i britiske The Lancet. Ifølge studien utviklet 90 prosent av dem som ble testet immunceller, såkalte t-celler, mens 85 prosent utviklet antistoffer mot SARS-CoV-2.

CanSino vil starte fase-3-studier i Kina denne høsten og håper å ha klar en vaksine innen året, ifølge Reuters.

Men der Oxford og AstraZeneca benytter seg av et forkjølelsesvirus (adenovirus) fra aper for å levere de viktige spike-proteinene kroppen skal utvikle immunitet mot, har kineserne valgt å bruke et vanlig adenovirus, et forkjølelsesvirus fra mennesker. Dette kan ha sine svakheter mener Grødeland ved Universitetet i Oslo:

– I og med at adenoviruset de bruker for å innføre SARS-CoV-2-proteinene er et virus som allerede eksisterer blant mennesker, er det en fare for at mange mennesker er immune mot det. Da vil kroppen drepe disse virusene før det i det hele tatt rekker å utvikle noen immunitet mot proteinet som det bærer med seg, forklarer hun.

Også den mye omtalte russiske vaksinen, Sputnik, baserer seg på et modifisert adenovirus fra mennesker.

Bruker helt ny teknologi

En tredje vaksinasjonsstrategi er bruk av såkalte DNA, eller RNA-vaksiner. Disse vaksinene baserer seg på helt ny teknologi som aldri har vært brukt i noen menneskelige vaksiner før.

– Dette er svært spennende, konstaterer vaksineekspert Grødeland.

Der tradisjonelle vaksiner inneholder svekkede eller døde varianter av viruset man vi utvikle immunitet mot, inneholder RNA-vaksiner bare utvalgt genetisk materiale fra virusene.

– Klarer man å utvikle RNA-vaksiner, kan det i framtiden bli langt enklere og raskere å utvikle vaksiner også mot andre virus, sier Grødeland.

Flere selskaper jobber med å utvikle slike korona-vaksiner, men kanadiske Moderna, amerikanske Pfizer og tyske BioNTech regnes å ha kommet lengst.

– Disse vaksinene vil lære kroppen å gjenkjenne virusproteinene og lage antistoffer mot dem, forklarer Grødeland som mener det er flere fordeler med denne nye vaksinetypen.

– Det er mye lettere å produsere deler av et virus enn det er å produsere hele viruset. Det er også lettere å sikkerhetsteste, da man vil vite langt mer om hva du skal se etter, forklarer hun.

– Enten vi får vaksiner basert på RNA eller DNA vil det representere et stort framskritt for nye vaksiner, sier vaksineeksperten.

Ustabilt materiale

Men selv om slike vaksiner kan være enklere og raskere å produsere, da man ikke trenger å dyrke fram hele virus, er RNA et ganske ustabilt materiale. Forskerne er derfor usikre på om disse vaksinene vil gi tilstrekkelig beskyttelse mot korona over tid.

Kanadiske Moderna har likevel vist gjennom fase-1 og fase-2-tester at man kan lykkes. Sammen med det nasjonale instituttet for bekjempelse av infeksjonssykdommer i USA (NIAID) har selskapet utviklet en RNA-vaksine de kaller mRNA-1273. Dyreforsøk med vaksinen har vist at aper utvikler sterk immunrespons mot korona av vaksinen, både i form av t-celler og antistoffer. To dager etter at den siste dosen med vaksine var satt, var apene immune mot SARS-CoV-2 og utviklet ingen symptomer selv om de ble eksponert for koronaviruset. Dette i kontrast til Oxford-vaksinen der eksponering for SARS-CoV-2 ga apene forkjølelsessymptom selv etter vaksinering, men altså ingen lungebetennelse. Ifølge Live Science skal Moderna utføre fase-3 tester på 30.000 amerikanere denne seinsommeren.

I konkurranse med Moderne samarbeider amerikanske Pfizer og tyske BioNTech om en liknende RNA-vaksine. Heller ikke deres vaksine har gitt noen alvorlige bivirkninger i fase-1 og fase-2 tester, og har vist seg å gi sterk immunrespons hos de som testes. Resultatene er imidlertid ikke fagfellevurdert enda. Ifølge Pfizer gir vaksinen en sterkere immunrespons enn den man finner hos pasienter som har vært smittet av korona.

Pfizer er et av de største farmasiselskapene i verden og Trump-administrasjonen har allerede signert en avtale, verd 1,95 milliarder dollar, med selskapet om å produsere 100 millioner doser av vaksinen innen utgangen av året, dersom den viser seg effektiv.

Pfizer planlegger storskala fase-3-tester allerede denne måneden og ser på muligheten for å få vaksinen godkjent allerede i oktober, ifølge New York Times.

Gunnveig Grødeland sier hun er svak for den nye generasjonen vaksiner som bare bruker DNA eller RNA som virkestoff.

Russland langt framme

– Det har vært problemer med å utvikle vaksiner som er stabile nok av RNA. Men lykkes man kan det ha mye å si for vaksineproduksjon generelt. For får man det til, kan vi også redusere produksjonstiden for vaksiner mot influensa og få ned produksjonstiden på disse, sier hun.

En utfordring med dagens influensavaksiner er at produksjonstiden er relativt lang. Samtidig utvikler influensa seg raskt.

– Produksjonstiden er så lang at man må gjøre en kvalifisert gjetning på hva som blir det endelige viruset som går i omløp under sesonginfluensaen. Men om de nye formatene får et gjennombrudd kan man reduser produksjonstiden også for influensavaksiner, forklarer hun.

Russland har den siste måneden fått mye kritikk for å ha tatt i bruk en vaksine som enda ikke er fase-3-testet, men Grødeland er ikke like sterk i kritikken.

– De er gode på vaksine i Russland. De har sin egen vaksineproduksjon. De kjører stort sett sitt eget løp, men de har absolutt peiling, sier hun.

– Jeg vil absolutt kritisere en eventuell generell godkjenning av vaksine basert kun på fase 1 og 2 studier. Men jeg oppfatter imidlertid situasjonen slik at de starter en fase 3-studie, og at øvrig bruk vil avhenge av resultatene fra denne, sier vaksineforskeren.

Hun peker på at vaksinen russerne har utviklet har vist seg å være effektiv i fase-1 og fase-2-studier.

– Nå bruker de fase-3-studiene for å forebygge videre smittespredning i samfunnet, blant annet ved å vaksinere helsepersonell, samtidig som de får de dataene de trenger før en eventuelt mer utstrakt bruk i befolkningen. Det er ikke sikkert det er en dum strategi, sier hun.