VVS står for 20 prosent klimautslipp i bygg: – Veldig rart at de har sluppet unna så lenge

Mens produsenter av betong, stål og tre i årevis har levd med en klimalupe over seg, har de som driver med varme, ventilasjon og sanitær (VVS) i stor grad fått holde på som før.

– De ligger 10-15 år bak resten av byggebransjen, sier Anna Marwig, prosjektleder i forskningsprosjektet Grønn VVS.

Resultatet er at VVS-installasjoner står for minst 20 prosent av det totale klimagassutslippet i nye bygg i dag, viser en kartlegging fra Grønn VVS, som er et prosjekt Forskningsrådet har igangsatt.

Prosjektet skal gå over tre og et halvt år og har som mål å få finne måter å designe og bygge VVS-anlegg på som skal halvere klimagassutslippene innen 2025.

Prosjektet har allerede pågått et halvt år, og etter en gjennomgang av utstyr og systemer bransjen bruker i dag, har de opprettet en database og utviklet et verktøy de tror kan få stor innvirkning på valg av materialer i fremtidige VVS-installasjoner.

Verktøyet gjør at VVS-rådgivere kan beregne og visualisere klimagassutslipp direkte i et program som mange rådgivere, arkitekter og ingeniører bruker til å designe bygningsmodeller, Autodesk Revit.

– Det gjør at VVS-rådgivere kan se hvilke materialer og utstyr som har størst påvirkning på klimaet direkte i modellen, sier Marwig.

Kort levetid

Klimakravene til nybygg og rehabilitering skjerpes stadig fra EU og lokale myndigheter. Utbyggere må allerede gjøre opp klimaregnskap for prosjektene sine. Da må de og rådgiverne vite hva som slippes ut også fra VVS-installasjoner.

I første omgang har Grønn VVS sett på om klimagassutslipp fra materialer til VVS-utstyr – fra utvinning, transport og bearbeiding av råstoff til produksjon av ferdige installasjoner. Men prosjektet vil videre også se på energibruk for å se på helhetlige løsninger.

– Mye VVS-utstyr har kort levetid og må skiftes oftere enn for eksempel konstruksjonsmaterialer. Kan hende er det bedre å bruke metall enn plast i enkelte tilfeller, foreslår Marwig.

– Hvilke VVS-installasjoner er verst for klimaet?

– De som forurenser mest per i dag er klimaanlegg og, på komponentnivå, radiatorer i enkeltrom og rørføringer, svarer Marwig.

Når hun snakker om ventilasjonsanlegg, refererer hun til systemenes SFP – specific fan power, en enhet som angir energieffektiviteten til ventilasjonsanlegg. En tommelfingerregel er at større kanaler trenger mindre viftekraft. Dermed gir det mer effektiv drift.

– Men man kan ikke øke dimensjonen på kanalene i det uendelige. Størrelsen vil øke materialbruken og stille krav til bygningen for øvrig. På et visst punkt går vinninga opp i spinninga, forklarer Marwig.

– Paradigmeskifte

Ombruk av materialer og utstyr har ikke stått høyt på VVS-agendaen til nå, med enkelte unntak. En grunn til dette er at VVS-installasjoner har kort levetid, skriver Forskningsrådet i en pressemelding om Grønn VVS.

– Dette er definitivt noe vi skal se nærmere på senere i prosjektet. Vi er fortsatt bare i startgropa, sier Marwig.

Livsløpsanalyser av bygg er en ung vitenskap, og VVS-installasjoner har stort sett ikke vært inkludert. Det finnes få studier, med varierende forutsetninger og svært sprikende resultater. Dette viser at det er stort behov for mer kunnskap, heter det i meldingen.

Marwig understreker at de kommer til å dele funnene sine med hele VVS-bransjen, ikke bare partnerne i prosjektet, som er ledet av Multiconsult.

– Vi står overfor et paradigmeskifte i VVS-bransjen. Miljø vil være en avgjørende faktor ved valg av komponenter og systemer framover. Bransjen er helt nødt til å tenke nytt, erklærer Anna Marwig.