Ville ha strengere klimakrav – fikk ikke det de ba om i ny teknisk forskrift

Det ble bråk da Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) i fjor sendte forslag til revidert TEK (byggteknisk forskrift). Både representanter for entreprenørene og rådgivende ingeniører mente kravene var for slappe. Alt under bakken var da unntatt krav om klimagassutslipp.

Nå er ny forskrift vedtatt, og den trer i kraft fra 1. juli. Nå er noe, men på langt nær alt, under bakken tatt med.

– Mange av endringene skyldes innspill vi mottok i høringsrunden, sier avdelingsdirektør Christine M. Karlsen i Dibk.

Sigbjørn Faanes hos Veidekke kaller forslaget «veldig mye bedre enn utgangspunktet», men han er fortsatt kritisk.

Ser bort fra spunt

For under bakken er kun kodene 215 og 216 med, det er pelefundamentering og direkte fundamentering mot grunn.

– Jeg forstår ikke hvorfor ikke 214, støttekonstruksjoner, er med. Det er lett å beregne, sier prosjekteringsleder Sigbjørn Faanes i Veidekke.

En vesentlig del av støttekonstruksjoner er stålspunt. Disse har entreprenørene frem til nå i stor grad latt bli stående. Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at spunting alene står for 20.000 tonn utslipp av CO₂e, CO₂-ekvivalenter.

– Det betyr at det ikke er noen drivere for å gjenvinne spunt annet de økonomiske. Det er ingen klimadrivere som kan fremme innovasjon og utvikling. Rett nok er stålprisen høy nå, men det varer ikke evig, sier Faanes.

Peler er både med og utelatt

Den nye forskriften stiller heller ikke krav om klimagassregnskap for kode 213, grunnforsterkning. I praksis vil det si kalksementpeling, en mye brukt sikring der det er kvikkleire. For Faanes er det enda mer pussig at det er utelatt når vanlig peling er med.

– Kalksementpeling gir enorme utslipp. Multiconsult har jobbet med metoder for å redusere disse. Men insitamentet til å bruke resultatene mangler.

Faanes stiller seg også undrende til at en rekke typiske stål- og betongkonstruksjoner som trapper, balkonger og ramper ikke er med. Det siste punktet i Veidekkes kritikk av den reviderte forskriften er at det ikke er satt grenser for maksimale utslipp.

– Det er jo et spørsmål om man har nok data til å kunne stille slike krav, men da må de samles inn, og nok en revisjon av TEK må komme raskt.

Skjerping kan komme

Akkurat det har også Dibk tenkt på. Multiconsult gjør nå en jobb for å kunne sette referanseverdier for krav til utslipp. Etter det Teknisk Ukeblad erfarer, skal Dibk motta en rapport med forslag i september. Det kan bety at direktoratet forbereder slike krav som bransjen ber om.

Lengst i kritikken gikk Erichsen og Horgen AS, som karakteriserte forslaget som en fallitterklæring og skrev at «Vi anser det fremlagte forslaget som et unyttig bidrag, og oppfordrer Dibk til å trekke det tilbake» i sin høringsuttalelse i fjor.

Siden er selskapet kjøpt av og fusjonert med Multiconsult. Ida Bryn, fagdirektør VVS, Energi og MIljø hos Multiconsult, er fortsatt kritisk.

– Det er jo ingen endring på energi og heller ingen krav til klimagassutslipp, sier Bryn.

Egne og strengere anbefalinger

Kari Sandberg, administrerende direktør i entreprenørenes bransjeforening EBA, som også er den største av organisasjonene i Byggenæringens landsforening, er heller ikke imponert. Hun peker på at de første 20 prosentene med CO₂-reduksjon kan kuttes uten at kostnadene øker.

– Vi har bedt om at det allerede nå settes krav til maksutslipp av CO₂ i forskriften, ikke bare krav til klimagassregnskap, skriver hun i en sms.

Sandberg skriver også at store deler av bransjen er klar og at EBA ønsker en plan for når kravene til maksutslipp kommer og også om hvordan myndighetene ser for seg at disse kravene skal strammes inn i årene fremover.

EBA har, sammen med Grønn Byggallianse, laget det de kaller strakstiltak for både bygge- og anleggsvirksomhet. Den listen er til dels strengere enn de nye kravene i TEK.

I NS 3451:2022 Bygningsdelstabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder ligger klassifiseringen som TEK viser til. Krav til klimagassregnskap gjelder uten unntak for bæresystemer, yttervegger, innervegger, dekker og yttertak. Men for det som er under bakken stiller TEK kun krav om klimagassregnskap for pelefundamentering og direkte fundamentering.

Det betyr at at kun to av ni områder innenfor grunn og fundament er tatt med. Det som faller utenfor, gir store utslipp og er stort sett enkelt å beregne.