Vil bygge verdens første energipositive by

Det er en nyskapning på verdensbasis som Miris Eiendom og samarbeidspartnerne vil lansere i løpet av de nærmeste årene, en hel energipositiv liten by. Og kjernen i den energiskapende byen er byggingen av et datasenter.

Det banebrytende prosjektet skjer i den nye Lyseparken i Os kommune sør for Bergen og har fått navnet Edge Computing Data Center.

– Vi startet med dette prosjektet i fjor sommer da vi så på hvordan datasentre kan spille en mer sentral rolle i utviklingen av nye samfunn. Det er mye snakk om smarte bygg, og ved å starte helt fra bunnen av kan vi få en optimal energigevinst, sier administrerende direktør Jan Gunnar Mathisen i Miris Eiendom til TU Bygg.

Optimalt

– Vi lekte med tanken på å bygge nye samfunn: Hvordan klare å utnytte stedene hvor sentrene skal ligge og ta i bruk spennende teknologi? Og så ønsker vi å tilgjengeliggjøre datasentre, slik at folk kan se dem. Tankegangen er helt ny internasjonalt. Vi holdt en presentasjon i London i forrige måned, og den ble godt mottatt, fortsetter han.

Det er arkitektkontoret Snøhetta i Powerhouse-alliansen (se rammesak) som har utarbeidet konseptet. I modellen til Snøhetta er datasenteret tenkt som hjertet i byen, mens bygningene rundt er kroppen. Mathisen sier at poenget er å starte med byggingen av datasenteret og så bygge opp bygningsmassen rundt senteret.

– Skoler, idrettsanlegg og sykehus krever mye energi, og disse kan ligge sentralt. Næringseiendom og boliger er derimot plassert lenger ut i kjeden, sier Mathisen.

Utgangspunktet er å bygge et datasenter der det ikke er bygninger fra før, men området må ha fibertraseer og en viss infrastruktur. Ved Lyseparken kommer det en ny hovedveiforbindelse til Bergen, som reduserer bilturen til 20 minutter.

Nærhet

– Vi ser på menneskene og ikke strømprisene, sier Mathisen om lokaliseringen.

– Det er viktig å legge sentrene litt på utsiden av større byer, og det må være nærhet til brukerne. Men det må være et senter som hele samfunnet ønsker, og som har lokal forankring, der alle er medspillere. Alle vil ha datasentre, men ingen vil ta støyen, sier han.

Miris satser på mindre datasentre, som de mener er fremtiden.

– Vi er ikke i det skybaserte segmentet, vi skal ikke hoste maskinene. Hvor går markedet, er det mot de store datasentrene? Nei, vi tror ikke det, men mot edge, som er mindre sentre, forteller Mathisen.

Går alt som planlagt, kan senteret ta imot inntil 8000 datamaskiner.

Modellen er basert på 200 såkalte racks, som tilsvarer et datasenter med kapasitet på 2 MW, men det kan skaleres opp til 20 MW.

Enormt

Miris og Snøhetta ser for seg en total bygningsmasse på nesten 169.000 kvadratmeter i Lyseparken tilknyttet senteret, der boligdelen skal utgjøre 115.000 kvadratmeter. I tillegg er det planlagt kontor- og industrilokaler samt en rekke offentlige servicefunksjoner, fra skole, kirke og sykehus til idrettshall og brannstasjon.

– Selve datasenteret blir på 1200 kvadratmeter, hvorav fire etasjer skal ligge under bakken, sier Mathisen.

– Hva kan du si om de teknologiske løsningene?

– Det er kanskje ikke så mye nytt, men vi bruker væske til ventilasjon og får dermed ingen vifter i bygget. Det er ikke utfordrende å bygge selve bygget, og vi kommer til å bruke mye trematerialer. Vi får mye plass ved å stable maskinene oppå hverandre i stedet for å spre dem utover. Dessuten putter vi inn langt mer varme enn i de andre datasentrene. Vi har lykkes med å utvikle varme på 65 grader, mens andre løsninger har oppvarmet luft til 30 grader, svarer Mathisen.

Loop

Datasentret skal årlig produsere 17 GW med varme, som tilsvarer oppvarming av 168.000 kvadratmeter.

– Tilbake får vi 13 GW med strøm fra de andre bygningene. Vi gir disse bygningene varme, mens de leverer strøm tilbake. Overskuddsvarmen fra senteret har en høy nok temperatur til å betjene varmtvann og oppvarming av bygninger som krever høyere temperaturer enn romtemperatur, sier Mathisen.

Målet med denne loopen er å skape et energioverskudd – en Power City – der bygningene i løpet av livssyklusen produserer mer ren energi enn de forbruker.

For det er ikke til å komme fra at de største datasentrene kan forbruke flere hundre megawatt, som tilsvarer like mye energi som et smelteverk eller en middels stor norsk by. Miljøperspektivet er derfor viktig i utformingen av det nye datasenteret, i et land som har mye ren energi og gunstig temperatur for lokalisering av slike sentre.

Sparer CO2

– CO2- utslippene er blitt viktigere. Vi sparer samfunnet for anslagsvis 11.000-12.000 tonn med CO2 sammenliknet med å slippe varmen rett ut i luften, sier Mathisen.

Hele området i Lyseparken er på 800 mål, men Mathisen kan foreløpig ikke si noe om investeringskostnadene, eller hvor stor andel de vil legge beslag på av parken. Det er også litt tidlig å snakke om potensielle leietakere til det nye senteret.

– Men Nokia er jo med som partner i Powerhouse-samarbeidet og er store innenfor datasentre, sier Mathisen.

– Hva er status for planene?

– Vi er ferdig med en mulighetsstudie og skal nå, i samarbeid med Os kommun,e designe prosjektet ferdig i løpet av året, svarer Mathisen. Han mener det er teoretisk mulig med byggestart neste år og en ferdigstillelse av selve datasenteret i 2021.