bygg

Vil bygge «jordskrapere» ned i dypet under Singapore

Singapore har sluppet opp for areal. Derfor søker de i dypet for å få mer plass.

Skisse av Science City - byen under Singapore med arbeidsplasser inntil 200 meter under bakken. Sintef har deltatt i studier sammen med Nanyang Technological University for JTC Corporation som viser at aksept for å arbeide under bakken er mye større blant kontorarbeidere enn blant mennesker med manuelt arbeid.
Skisse av Science City - byen under Singapore med arbeidsplasser inntil 200 meter under bakken. Sintef har deltatt i studier sammen med Nanyang Technological University for JTC Corporation som viser at aksept for å arbeide under bakken er mye større blant kontorarbeidere enn blant mennesker med manuelt arbeid.

Singapore har 5,7 millioner innbyggere på et areal som er det dobbelte av Trondheim by: 722 kvadratkilometer. Det gir en befolkningstetthet på 8.188 mennesker per kvadratkilometer - nesten 20 ganger folketettheten i Nederland. Til sammenlikning bor det under 14 mennesker på hver kvadratkilometer i Norge.

Så hva gjør man da når det er fullt? Jo, man ser nedover. Under bakken er det mye plass, og arealene trenger heller ikke kjøling.

Så hva gjør en by som så å si vil vende nesa nedover? Jo, de henter ekspertise fra Norge. Nærmere bestemt Sintefs avdeling for mobilitet og samfunnsøkonomi.

Pendler Trondheim — Singapore

– Det er på ingen måte over bekken etter vann. Ingen land har bygget så mye i fjell som oss i Norge. Vi har flest, de lengste og de dypeste veitunnelene i verden, sier Gunnar Deinboll Jenssen, seniorforsker i Sintef Community.

Singapore er interessert i Sintefs kunnskap om å bygge under bakken. Seniorforsker Gunnar Deinboll Jenssen pendler regelmessig til Singapore for å planlegge deres satsing på mer areal under jorden. Foto: Odd Richard Valmot
Singapore er interessert i Sintefs kunnskap om å bygge under bakken. Seniorforsker Gunnar Deinboll Jenssen pendler regelmessig til Singapore for å planlegge deres satsing på mer areal under jorden.

Han er utdannet både psykolog og sivilingeniør, og har en doktorgrad i veibygging. Han er med andre ord mannen Singapore gjerne vil ha når de skal sprenge seg mer plass på en måte som er fjellteknisk trygg og som appellerer til folk.

Sintef har jobbet med Singapore i 20 år. De siste årene har Deinboll Jenssen pendlet dit for å assistere myndighetene og samarbeide med forskere i Nanyang Technological University i det underjordiske planarbeidet.

Mer plass i dypet: Singapore har laget en hovedplan for utnyttelse av arealer under bakken. Dette er et av forslagene Foto: Straits Times Graphics
Mer plass i dypet: Singapore har laget en hovedplan for utnyttelse av arealer under bakken. Dette er et av forslagene

Hvem eier undergrunnen?

Det å flytte veldig store arealer under bakken kommer til å ta tid. Singapore opererer med femårsplaner, omtrent som Norge gjør i nasjonale transportplaner. De neste fem årene vil gå med til planarbeid, men i neste planperiode skal de begynne å bygge nedover.

– Det vil neppe bli aktuelt å hule ut hele Singaporeøya. For det første er det bare halve øya som har fjell som er egnet. Resten er dekket av tykke løsmasser. Dessuten må eiendomsforholdene avklares mer. Det som er klart, er at de kan bygge under de mange offentlige parkene som finnes i byen, sier han.

Overflatesimulering

Å sitte dagen lang med bare kunstig belysning vil neppe være helsefremmende i det lange løp. Derfor vil fremtidens underjordiske kontorister i Singapore også kunne se ut av vinduet. Utenfor er det ikke bare stein. Det er også store lysende flater og kanskje TV-bilder som illuderer at man ser ut av et ekte vindu over bakken.

Arbeidsplasser under bakken kan få vinduer med kunstige bilder utenfor. Foto: Congress of the International Ergonomics Association
Arbeidsplasser under bakken kan få vinduer med kunstige bilder utenfor.

– Det er gjort forsøk med å overføre bilder og lys via fiberoptiske kabler, men i praksis lar ikke dagslyset seg overføre effektivt til mer enn 30 meter under bakken, sier Deinboll Jenssen.

– Singapore er veldig flinke til å hente den beste ekspertisen fra hele verden. Når de bestemmer seg for hvor og når de skal bygge under bakken burde det være en gylden mulighet for norske entreprenører å etablere seg i byen, sier Deinboll Jenssen.

Ideen om jordskrapere er presentert tidligere, for eksempel her i Mexico City. Pyramideformen er valgt av hensyn til strukturell sikkerhet og styrke ved jordskjelv, og for å sikre dagslys i alle etasjer. Earthscraper, designet av arkitektfirmaet Bunker Arquitectura, er en 65-etasjers opp-ned-pyramide med uthult kjerne, slik at hver etasje kan ha naturlig lys og ventilasjon. Foto: Bunker Arquitectura
Ideen om jordskrapere er presentert tidligere, for eksempel her i Mexico City. Pyramideformen er valgt av hensyn til strukturell sikkerhet og styrke ved jordskjelv, og for å sikre dagslys i alle etasjer. Earthscraper, designet av arkitektfirmaet Bunker Arquitectura, er en 65-etasjers opp-ned-pyramide med uthult kjerne, slik at hver etasje kan ha naturlig lys og ventilasjon.
Powered by Labrador CMS