Verdens høyeste «halmhus»: – Brannsikker løsning

I januar legges taket på det som skal være verdens høyeste halmhus. Skjønt halmhus og halmhus. Det 12 etasjer høye bygget i Malmö er isolert med halm, ikke bygd av halm.

– Det verserer mange misforståelser om halmhus. Dette er ikke stråhus som i eventyret «De tre små griser», understreker Max Vittrup Jensen, daglig leder i Lavkarbonbygg.

Selskapet leverer halm-elementer tilsvarende de som er brukt i det svenske rekordbygget.

I eventyret om de tre små griser er stråhuset til den minste grisen lett bytte for ulven. Han blåser huset over ende på første forsøk. Det vil han neppe få til på Hyllie i Malmö.

Tre og halm

Der er den svenske entreprenøren ETC-Bygg i full gang med å bygge elementvegger av massivtre og halm. Kombinasjonen er langt mer klimavennlig enn å bygge i betong og stål, som fremdeles er normalen for bygg av denne størrelsen.

– Vi må redusere bruken av betong om vi skal nå målene i Parisavtalen, påpeker Vittrup Jensen.

– Massivtre har lavere utslipp enn betong, men det er enda bedre å bruke halmvegger pusset med leire. Det bygges hus i opptil seks etasjer med disse materialene nå. På Kontinentet begynner det å bli mange som har fått øynene opp for slike materialer, utdyper han.

Halm- og leirebygg med mer enn seks etasjer må suppleres med annen bærestruktur.

Unngår betong

Høyhuset i Malmö har reisverk av massivtre. Selv om halmen er komprimert og har en viss bæreevne, er det først og fremst trevirket som holder huset oppe. Heis- og trappesjakter bidrar til avstivning. Også de er i massivtre.

Sålen og kjelleren i bygget består av lavkarbonbetong, hvor tilslag av flygeaske reduserer mengden sement, som er byggeindustriens største kilde til CO₂-utslipp.

I tillegg er betongen armert med basalt i stedet for stål, som er et annet karbonintensivt materiale.

Halmens viktigste bidrag er å redusere klimaavtrykket og bidra til et sunt og behagelig inneklima med vegger som «puster». Siden halm er et biprodukt fra kornproduksjon, er det lite produksjonsutslipp å regne med.

Dessuten stammer halmen fra en plante som ferdig utvokst på under tolv måneder. Det er et såkalt ettårig, biogent byggemateriale. Trær som brukes til byggevareproduksjon, står som regel i minst 30 år før de felles.

«Ultra lavkarbon»

Max Vittrup Jensen ergrer seg over at byggenæringens standardiserte utslippsregnskap, LCA-analysene (life cycle assessment), ikke innbefatter alle utslipps-konsekvensene fra utvinningen av materialene. Karbon-taksameteret begynner først å telle når råvarene er trukket ut av naturens kretsløp.

– Likevel er utslippene betydelig lavere for halm enn for tre. Halm klassifiseres som et ultra lavkarbonmateriale, sier Jensen.

Halm trenger for eksempel ikke den energikrevende varmebehandlingen som må til ved fremstilling av vanlige isolasjonsmaterialer som stein- og glassull.

Leire og stampejord er andre eksempler på materialer som trenger minimal behandling, og som naturen restituerer raskt.

Brannsikkert

– Brannsikkerheten er også bedre for hus med halmisolasjon, sier Max Vittrup Jensen.

I likhet med massivtre forkulles halmen i veggelementene før den antenner, forklarer han.

Elementene som er brukt i det svenske høyhuset, er brannsertifisert i klassen REI 45. Det innebærer at materialene vil motstå flammeutvikling i 45 minutter med brann. Med leirepuss på innsiden ville det vært brannsertifisert REI 120, som gir to timer brannmotstand, ifølge Vittrup Jensen.

– Moderne halmelementer er noe av det mest brannsikre man kan bygge med, fremholder han.

Kort byggetid

Han hevder også at det er noe av det raskeste man kan bygge med. På Hyllie i Malmö heises ferdig isolerte veggelementer opp på dekkene i tre omganger. Fire etasjer om gangen.

Ved juletider var ytterveggene i 10 av 12 etasjer ferdige.

Modulene er produsert ved Ecococon i Litauen, som er en av 15 fabrikker i Europa som lager veggelementer med isolasjon av industripresset halm.

I montasjehallen til ETC-Bygg i Sør-Sverige blir elementene koblet sammen til hele vegger. Entreprenøren kan skilte med et bygg som klarer de svenske klima- og energikravene med god margin – selv om halmen ikke isolerer fullt så godt som mineralull.

– Vi hadde ingen problemer med å oppnå de svenske gravene til U-verdi, sier Fredrik Fagerberg, byggeleder og utvikler i ETC-Bygg.

Plusshus med solceller

For å tilfredsstille de norske kravene til energitetthet, kan man bruke 30 centimeter halm sammen med en seks centimeter tykk trefiberplate. For å få passivhus må man øke til 40 centimeter halm, redegjør Jens Vittrup Jensen.

Solceller på tak, fasader og balkonger skal likevel gjøre høyhuset i Malmö til et plusshus – et bygg som produserer mer energi enn beboerne har behov for.

«Et plussenergihus som forandrer vår tids byggeskikk, og som forhåpentligvis er til inspirasjon for andre,» oppsummerer ETC-Bygg på nettsiden.

Det høye «halmhuset» skal være innflyttingsklart i desember 2025.

– Hvordan er det å jobbe med disse materialene?

– Det er egentlig ikke så annerledes å jobbe med andre byggematerialer ettersom vi setter sammen halm-elementene fra Ecococon til ferdige veggmoduler på vår egen fabrikk i Hultsfred. Det gjør at jobben på byggeplassen går veldig fort, sier Fredrik Fagerberg.