bygg
Varmetankene til det nye prestisjebygget vil gi 4000 kWh til oppvarming – gratis
Varmetankene på Livsvitenskapsbygget skal gjenvinne spillvarme fra kjølemaskiner.
Til byggetomta for Livsvitenskapsbygget ble det inneværende uke levert åtte kolli med høy vekt. Hver av varmelagringstankene som ble heist ned i kjelleren på råbygget, er seks og en halv meter lange og veier 5,5 tonn.
– Vi måtte få dem på plass nå før det blir lagt på dekker, sier Trude Kjos, prosjektleder i AF Energi.
AF har totalentreprisen på rørarbeider på Livsvitenskapsbygget. Dette innbefatter blant annet sanitær, varme, prosess- og komfortkjøling.
De åtte varmetankene (akkumulatortanker) skal fylles med 23.000 liter vann og bidra til oppvarming av det kolossale bygget, som Statsbygg oppfører på Gaustad i Oslo. Vannet skal varmes opp av overskuddsvarme fra kjølemaskinene, og skal så brukes til å varme opp ventilasjonsluft, gulv og radiatorer.
Dette er altså varme som normalt ville tilfalt kråkene.
Kapasitet på 4000 kWh
Varme til tankene kan også hentes fra et av nabobyggene som tilhører Universitetet i Oslo. Hvis det trengs ytterligere oppvarming om vinteren, vil det benyttes fjernvarme, ikke elektrisitet. Tankene vil da fungere som et effektdempende tiltak, forklarer Kjos.
AF Energi har god erfaring med varmetanker og har spesialdesignet et system for Livsvitenskapsbygget.
– Tankene står i et underordnet, teknisk rom sammen med ventilasjonsanlegget, og er tilkoblet energisentralen via en sløyfe i rørnettet, forklarer Kjos.
Lagringskapasiteten til tankene vi ligge på rundt 4000 kWh, og kapasiteten kan økes med økt temperatur i fjernvarmetankene.
Energikrevende forskning
– Som en stor aktør i byggebransjen er Statsbygg en viktig bidragsyter i dugnaden for å få ned energiforbruket i eiendomsnæringen, sier Per Roger Johansen, prosjektdirektør i Statsbygg, i en pressemelding.
– Derfor er det godt å se at Livsvitenskapsbygget, som skal romme energikrevende forskningsvirksomhet, utnytter all overskuddsenergi som blir produsert.
Livsvitenskapsbygget skal ikke tas i bruk før «nærmere 2027». Det skal bli et felles bygg for ledende universitets- og sykehusmiljøer innen helse og bærekraft, og hensikten er å sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området.
Når det står ferdig, vil bygget samle forskingsmiljøene innen kjemi, farmasi og livsvitenskap ved Universitet i Oslo i tillegg til forskere fra Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus.