bygg

Varmegjenvinning: Norsk selskap har økt virkningsgraden ti prosent

– En verdensnyhet, sier Knut Skogstad, daglig leder i Flexit.

Det utslagsgivende for ytelsen til Stage Wheel er plastelementer som hindrer varmeledning i metallet.
Det utslagsgivende for ytelsen til Stage Wheel er plastelementer som hindrer varmeledning i metallet.

Nesten alle nye boliger bygges med balansert ventilasjon, som gjør at dårlig inneluft skiftes ut med frisk, filtrert uteluft. I Norge betyr det, nesten uansett årstid, at varm luft erstattes av kald.

Til å varme opp utelufta utnyttes varmen i den utgående lufta i en varmeveksler eller varmegjenvinner. Dagens beste varmegjenvinnere klarer å overføre 80–85 prosent av varmen i avtrekket.

For å øke virkningsgraden i slike systemer, har Flexit utviklet en løsning kalt Stage Wheel, som selskapet introduserte på VVS-dagene på Lillestrøm. Tester viser at den kan overføre hele 90 prosent av den termiske energien fra inne- til uteluft.

Og vel så det, skal vi tro Flexit-direktør Knut Skogstad.

– Dette er banebrytende. Tester viser at den klarer å gjenvinne opptil ti prosent mer enn de beste varmegjenvinnerne på markedet, sier han.

– Mer enn all vindkraft

Skogstad mener at de fem til ti prosentene i økt virkningsgrad er et kvantesprang. Siden enhver ny bolig må ha balansert ventilasjon for å tilfredsstille energikravene, utgjør hver prosent en anselig forbedring i det totale energiregnskapet, argumenterer han.

Det største som har skjedd innen ventilasjon siden vi fikk roterende varmevekslere, mener Knut Skogstad. Foto: Flexit
Det største som har skjedd innen ventilasjon siden vi fikk roterende varmevekslere, mener Knut Skogstad.

I tillegg kommer alle som oppgraderer hjemmet sitt. Når huset pakkes inn vind- og dampsperre og lag på lag med isolasjon, nytter det ikke å satse på naturlig ventilasjon lenger. Trekken er borte.

– Potensialet i energibesparelser fra eksisterende bygningsmasse er større enn all energi vi kan få fra vindkraft her i landet. Og da mener jeg både eksisterende og planlagte anlegg, sier Skogstad.

– Hvis 2,5 millioner husstander sparer én kilowatt i timen, snakker vi om 2,5 terawattimer, fortsetter han.

Per i dag er det anslagsvis 500.000–600.000 husstander i Norge som har balansert ventilasjon.

Bryter varmeledningen

Stage Wheel er, som navnet tilsier, en roterende varmeveksler, og ikke en plateveksler eller kryssveksler. Den består av hjul med aluminiumskanaler med varmluft, som utelufta strømmer forbi.

Ising kan være et problem med varmegjenvinnere, men rotasjonen gjør at det nesten aldri danner seg frost på disse varmegjenvinnerne, forklarer Skogstad.

Tynne vegger og stor overflate øker den termiske overføringen. Stage Wheel består coiler, som vekselvis er flate og bølgete (sinusformer), slik at snittet får bikubeform. Dette gir mye overflate for varmeoverføring.

Det unike med løsningen, ifølge Skogstad, er imidlertid at de har brutt varmeledningen i godset. Metall har god varmeledningsevne og søker å utjevne temperaturforskjeller.

– Men når metallet varmes opp, synker virkningsgraden, sier Skogstad.

– Vi fant en måte å bryte denne energilekkasjen på.

Venter med internasjonal lansering

I løsningen, som Flexit har utviklet i samarbeid med NTNU og Sintef, er deler av metallet byttet med et plastmateriale, en polymer med liten varmeledningsevne.

– Ved å bryte varmeledningen i metallet overføres mer energi til den kalde lufta, sier Skogstad.

På vei inn i bygget varmes kald uteluft i en roterende varmegjenvinner. Foto: Flexit
På vei inn i bygget varmes kald uteluft i en roterende varmegjenvinner.

Flexit har patent på teknologien i Sverige, Canada og USA og venter på å få innvilget patentsøknadene i Norge og EU.

Selskapet vurderer internasjonal lansering, men først skal de bruke teknologien i egne produkter.

Knut Skogstad synes ikke at Enova gir nok støtte til tiltak for energieffektivisering, som balansert ventilasjon.

– Hvis vi skal nå regjeringens mål om 10 terawattimer redusert strømforbruk i bygg innen 2030, må Enova gi tilskudd til energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Nå bygges det nesten ikke nytt i Norge lenger. Det vil være umulig å nå energimålene med nybygg alene, mener Skogstad.

Powered by Labrador CMS