Trader norgespris mot spotpris: – Staten betaler batteriet mitt

Rolvsøy, Østfold: For Strømberg har norgespris vært både et mareritt og en velsignelse. Denne saken handler om det siste. De økonomiske mulighetene norgespris har gitt ham.

Hjemme i Fredrikstad har Strømberg stablet 15 batterimoduler oppå hverandre. De står og skinner som en høy, hvit søyle innerst i garasjen.

– På slutten måtte vi stå på stige for å få opp de siste modulene, sier Strømberg.

Til sammen er det plass til 76 kilowattimer på det ferdige batteriet. Omtrent som et moderne elbilbatteri. Strømberg ga 125.000 kroner for racket, som han og kona satte sammen selv. Det beskriver han som en tung, men enkel operasjon.

– Det var som å bygge med Lego. Pluggene mellom modulene går sammen av seg selv. Men tilkoblingen videre må en elektriker ta seg av, understreker Strømberg.

Via en hybridinverter på utsiden av garasjen kan batteriet både ta imot strøm fra solceller og andre kilder – og sende strøm ut på nettet. Det er det siste Strømberg tjener penger på. Men han selger ikke bare solkraft.

– Jeg trader norgespris. Det er det jeg tjener mest på, avslører han.

– Staten betaler

– Det er mulig jeg irriterer noen politikere nå, men takket være norgespris får jeg nedbetalt batteriet mitt på veldig kort tid. Kanskje bare fire år, sier Strømberg.

I en app på mobilen ligger dokumentasjonen på hva han har tjent på tradingen.

– Jeg har lagd en algoritme som gjør at jeg lader batteriet med strøm til norgespris, for så å selge den når spotprisen er høy, forklarer han.

Det er ikke uvanlig at Strømberg får tre til fire ganger mer for den subsidierte strømmen når han mater den inn på nettet noen timer senere, typisk om ettermiddagen eller morgenen. Særlig om vinteren er forskjellen på norgespris og spotpris høy.

– I snitt tjener jeg nærmere 3000 kroner i måneden på tradingen. Du kan nesten si at jeg lar staten betale for batteriet mitt, fortsetter Strømberg med et smil.

Et smil som har et snev av revansje over seg.

Gikk konkurs

Det var Strømberg som grunnla Solcellespesialisten for 20 år siden. I en periode var det landets største leverandør av solceller til private. I 2023 solgte han seg ut, og de siste årene har han jobbet mot politikere og med KI for selskapet.

Da Solcellespesialisten måtte melde oppbud i november 2025, ble konkursen forklart med at norgespris tok bort enebolig-markedet.

– Men nå er jeg ikke redd for norgespris lenger. Nå er jeg mer redd for at regjeringen skal endre på norgespris-ordningen, sier Strømberg og ler på nytt.

Før det skyer over i det skjeggete ansiktet igjen.

– Hvis de for eksempel bestemmer seg for at vi plusskunder bare skal få norgespris for strømmen vi spytter ut på nettet. Da vil ikke tradingen min ha noe for seg lenger, medgir han.

Nesten ikke strømutgifter

Foreløpig går strømpris-spekulasjonene i pluss. Til tross for stor enebolig, elbillader, varmekabler i bakken og topplast på rundt 20 kilowatt, har han negativ strømregning store deler av året. Eller ned mot null.

– I april i fjor var strømregninga på 3300 kroner. I år betalte vi 100 kroner med omtrent samme forbruk.

Den største besparelsen skyldes tradingen, fremhever han. Ikke at de har installert et stort solcelleanlegg både på taket og på rekkverket mot naboen (hhv. 18 og 5 kW nominell effekt).

– Rundt tusen kroner av besparelsen i april skyldes solcellene. Resten kommer fra tradingen med norgespris, oppsummerer Strømberg.

Boligen ligger idyllisk til på Rolvsøy.

Apparatet til høyre er en hybridinverter. Det kan ta imot strøm fra flere kilder.

Hva den skal gjøre med strømmen, bestemmes av algoritmer Strømberg har programmert selv.

En app viser hva som har skjedd med strømmen, og hva som er planen de neste timene.

Strømbergs kollega Ulrik Rør synes flere burde gjøre som sjefen hans.

– Alle kan jo trade norgespris, fastslår Strømberg.

– Vinn vinn-situasjon

Et eksempel: I januar toppet spotprisen seg på 3,72 kroner. Differansen til norgespris var da 3,22 kroner. Hvis Strømberg hadde kunnet tømme hele batteriet denne timen, ville han ha tjent 247 kroner (76,8 x 3,22).

Men utladingen er ikke bare begrenset til 38 kW av batteriet (med utladningsrate 0,5 C), men til 15,8 kW av inverteren. Derfor blir inntekten for denne timen 51 kroner.

– Størrelsen på inverteren er det som skal være den ideelle med tanke på innkjøpspris og tap i selve apparatet gjennom året, resonnerer Strømberg.

Ofte holder imidlertid strømprisen seg høy fire–fem timer om gangen, så sjansene for å få tømt batteriet til god pris, er stor.

– For samfunnet er dette vinn vinn. Strømprisen er jo høy fordi det er mangel på strøm. Da er det bare bra at jeg spytter ut strøm disse timene, argumenterer Strømberg.

Som regel er det en blanding av «gratis» solstrøm og billig nettstrøm på batteriet hans, som har hatt 271 ladesykluser de fem første månedene av sin levetid.

– Garantien er på 8000 sykluser, så det vil vare i mange, mange år til, sier Strømberg.

Automatisert

To grafer på en app viser hvordan differansen mellom spotprisen og norgespris varierer fra time til time.

– Nå som det er fint vær, lades batteriet bare av sol, kommenterer Strømberg og ruller videre mellom figurene på mobilen.

– Akkurat nå er spotprisen lav, bare 43 øre, fortsetter han og navigerer seg inn på enheten som styrer energiflyten i det gamle, men nyrenoverte murhuset.

– Se her. Her kan du se se at den har tenkt å vente til klokka åtte før den spytter strømmen ut på nettet. Handlingene er planlagt 48 timer fram i tid, men det kommer nye, oppdaterte instrukser hver time, sier Strømberg.

– God beredskap

Han har regnet ut at dersom solforholdene og strømprisene fra siste halvår gjentar seg, vil batteriet alene være nedbetalt på rundt tre år. Noe over fire dersom han inkluderer kostnadene til ny inverter og skillebryter, som han måtte installere for at strømmen skal kunne gå begge veier på en sikker måte, såkalt forrigling.

– Det gjør at jeg kan være fullstendig off grid. Så her i huset har vi strøm også når strømmen går, sier Strømberg.

Han byttet en av de gamle inverterne mot en ny hybridinverter da han kjøpte batteriet. Mellomlegget var på cirka 4000 kroner, ifølge Strømberg.

– I dag installerer de fleste hybridinverter med en gang, presiserer han.

– De har flere omformerer, sånn at du kan koble til ulike energikilder, for eksempel et dieselaggregat, og til viktige kurser i sikringsskapet. Det er god beredskap, sier han.

Tilgjengelig for alle

En ukes tid etter konkursen i Solcellespesialisten kjøpte Strømberg og noen andre en del av boet og etablerte Energismart Norge, som retter seg mot næringskunder. Dermed er Strømberg tilbake som gründer og leder. Det er i det nye selskapet han utviklet appen og algoritmene som gjør at tradingen hjemme på Rolvsøy går av seg selv.

– Men jeg har fått god hjelp av en KI-agent, tilstår han.

Til styringen bruker han en vanlig smarthus-hub (Homey) som toppsystem. Beregningene er basert på solprognoser (fra solkart.no), forventet strømpris (fra Entso-e) og forventet forbruk. Økonomi har vært førende for alle algoritmene, som også tar hensyn til nettleie og effektledd.

– Homey-appen er åpen, og solprognosene er gratis for alle som har et privat anlegg. Alle som vil, kan laste ned både appen og prognosene, sier Strømberg.

Basert på privat import

Han innrømmer at han fikk batteriet sitt billig.

– Jeg fikk det til det som var vanlig ansattrabatt før Solcellespesialisten gikk konkurs, sier han.

Samtidig insisterer han på at det er gode penger å tjene på batteri selv om man må kjøpe til fullpris.

– Fra utlandet er det mulig å få dette for totalt 170.000–180.000 kroner, hevder han.

Han begrunner påstanden med priseksempler fra en tysk nettforhandler (eurokurs: 11):

Mindre batteri?

– Hvis du har en inverter fra før, kan du sannsynligvis få solgt den for 10.000–15.000 kroner. Det gjorde jeg. Da havner du mellom 170.000 og 180.000 et sted, som jeg sa, bemerker Strømberg.

Han legger til at det finnes billigere hybridinvertere enn hans, ned mot halve prisen. Samtidig vil installasjonen bli dyrere med et gammelt 230 volts IT-nett, som gjelder de fleste i Norge.

På den andre siden er det ikke sikkert at man trenger et like stort batteri som Strømbergs.

– Har du et gjennomsnittlig, privat solcelleanlegg på 8–10 kW, holder det lenge med et batteri på 30 kWh. Da er du nede i cirka 65.000 for batteriet, sier Strømberg.

– Da kan du få hele pakka til under 100.000 og enda kortere nedbetalingstid enn jeg har, sier han.

PS! En norsk forhandler TU har vært i kontakt med, oppgir prisen for en slik pakke til rundt det dobbelte, 200.000 kroner. Da tar de seg av hele installasjonen, og du får norske garantier på produkter og arbeid.