Takstbransjen: Bygningsskader som skal dekkes av forsikring blir ikke godt nok utbedret

Bygningsskader som skal dekkes av forsikringsselskapene blir ofte ikke bra nok utbedret. Dette øker risikoen for ny skade, mener takstbransjen, ifølge en ny rapport fra Norsk takst publisert torsdag.

I den ferske undersøkelsen blant 276 norske skadetakstmenn oppgir fire av ti at de jevnlig eller ofte ser eksempler på skader som har åpenbar sammenheng med at tidligere skade ikke ble fagmessig utbedret.

I tillegg rapporterer takstmennene at de gjennomgående blir mindre benyttet av forsikringsselskapene enn tidligere, og at saneringsbransjen, ofte håndverkerne som selv utbedrer skadene, i stedet har vært koblet på fra start.

Undersøkelsen, som har fått navnet «Den uavhengige tredjeparten som sikrer god skadebehandling og riktig oppgjør», er utført av bransjeorganisasjonen for takstmenn Norsk takst (Norges Takseringsforbund og Nito takst fram til 1. januar 2018).

«Når takstmenn kobles på i etterkant av sanering, ser de i mer enn halvparten av tilfellene at det er konkludert med feil skadeårsak, feil skadeomfang samt at det er foretatt rivning som medfører unødig stort skadeomfang» heter det i den ferske rapporten.

Ved feil skadeårsak ser takstmennene ifølge rapporten også at dette i en del saker har fått konsekvens for vurderingen av om skaden normalt vil være dekket etter forsikringsvilkårene.

– Dyrere forsikringspremie

– Vi har sett en negativ utvikling med mindre bruk av skadetakstmenn. Dette gir dårligere behandling av skadene, som igjen gir økt skadeutbetalinger og dermed økt forsikringspremie for oss alle. Dette er lite forbrukervennlig, sier Sture J. Pettersen, president i Norsk takst.

Han understreker at et saneringsselskaper ikke er en objektiv og uavhengig part, som takstmenn.

– Takstmannen har ingen interesse av om skaden dekkes eller skadens omfang. Det har derimot både forsikringstaker og saneringsselskap. Og selv om mange av disse gjør en god jobb, mener vi det er helt nødvendig at en takstmann vurderer årsak til skade og skadens omfang. Om forsikringsselskapene i etterkant ønsker å benytte saneringsselskap eller andre avtalepartnere er mindre viktig.

Ifølge bransjeorganisasjonen gjelder kritikken både boligkjøper og -selgerforsikring (eierskifteforsikring), innboforsikring, bygningsforsikring og annen skade/tingforsikring.

– Hvorfor har ikke forsikringsselskapene brukt dere i de tilfellene dere beskriver her?

– Noen forsikringsselskap mener at de sparer tid og kostnader ved å ikke bruke oss. De mener også at kundene er tilfredse med denne ordningen. Det mener vi er feil. Det hadde vært billigere å bruke oss, og kundene hadde fått den erstatningen de har krav på og forsikringsselskapene hadde betalt det vilkårene tilsier, svarer Pettersen, som mener de ikke bare gråter for sin syke mor.

– Vi har ikke gode statistikker for å kunne stadfeste omfanget, men vi holder på med innhenting av eksempler og dokumentasjon.

La ny strategi etter fordyrende takstmenn

I rapporten fra Norsk takst svarte nesten halvparten av de spurte takstmennene at de opplevde en betydelig nedgang i oppdrag fra forsikringsselskaper de siste fem årene (faksimile i lengre oppe i saken).

Lars Angell, takstsjef i Tryg Forsikring, forteller at de i 2013 endret sin strategi i skadesaker og begynte å la de enkle mindre skadene gå direkte ut til sanering.

– Tidligere sendte vi ut takstmenn på disse skadene. Vi så i flere saker at takstmann brukte liten tid på skadestedet før han rekvirerte et saneringselskap for å kartlegge skaden og omfanget. Og det ga ingen effekt å ha både takstmann og saneringselskap sammen på disse skadene. Derfor valgte vi å skille mellom de «enkle» og de mer krevende sakene, sier Angell, og eksemplifiserer hva han legger i «enkel sak»:

– En vannlekkasje fra en 20 år gammel oppvaskmaskin der vann har rent ut på parkett på kjøkkenet og ned i panelhimling i bod i etasjen under. Skadeomfanget avdekkes, rives, tørkes og tilbakeføres av saneringselskapet.

– Fordyrer også andre veien

Angell peker på at vi lever i en tid der endringene skjer fort, noe som medfører en større forventning fra kundene, som ønsker at en skade skal repareres raskt og «smertefritt».

Til kritikken fra Norsk takst om at bruken av saneringsselskaper fordyrer utbedringsarbeidet, svarer Angell at det alltid vil være mulig å finne eksempler der saneringsselskaper har gjort en dårlig jobb og der takstmann har måttet inn å «rydde» opp.

– Men det er også eksempler der takstmann har gjort en dårlig jobb og vi enten må sende en intern takstmann eller en ny ekstern takstmann for å rydde opp, høyner han.

Takstsjefen mener Tryg har gode rutiner for å kvalitetssikre saneringsselskapenes jobb.

– Uansett om det er takstmann eller sanering som er ute, skal bakenforliggende skadeårsak, skadeomfang, avtaler, fremdrift, regress med mer beskrives i en skaderapport. Dette følger vi fortløpende opp gjennom regelmessige møter, sier Angell, og understreker at Tryg fortsatt bruker takstmenn i flere typer saker av det mer kompliserte slaget.

– Gjennom den oppfølgingen vi har der alle kalkyler blir kontrollert av en kontortakstmann, og vi gjennomfører stedlige kontroller på cirka 10 prosent av oppdragene til sanering, ser vi at kvaliteten blir bedre.

Protector: – Ikke vårt ansvar etter kontantoppgjør

Selskapet med størst markedsandel innen boligselgerforsikring (tidligere kalt eierskifteforsikring) er Protector Forsikring. De får om lag 4500-5000 skadesaker i året der boligkjøper stiller krav til selger om dekning av skader på boligen de har kjøpt.

Protector driver imidlertid ikke med tingforsikring som sådan, men foreslår ofte alternative utbedringsmetoder som kan være langt billigere enn kravene som kommer fra boligkjøper.

Advokat Tommy Ravndal i Protector Forsikring skriver en en e-post at de deler Norsk taksts bekymring over at store forsikringsselskaper har overlatt i mye av skadetaksering og skadeutbedring til saneringsselskaper. Han er også enig i at dette både ofte gir mangelfull skadeutbedring og dyrere forsikringspremie.

Han er derimot usikker på om denne bekymringen er relevant for deres forsikring, da de nesten aldri har noe å gjøre med selve utbedringen etter et eventuelt kontantoppgjør.

Protector opplyser at de har fire fulltidsansatte takstmenn som rådgiver advokatene og er ute på befaring i saker mot boligkjøpere, men at de også bruker eksterne.

– I Protector benyttes takstfolk i alle større skader for å sikre kvalitet i vurderingen av skadeomfanget, og ikke minst for å sikre tilstrekkelig faglig grunnlag i eventuelle regressomganger, skriver han, og refererer til saker der selskapet stiller krav tilbake til selger.

Selskapet har gjentatte ganger de siste årene fått kritikk både av Forbrukerrådet og av sine motparter for ikke å bruke nøytrale takstmenn, og for at utbedringsmetodene de prosederer på i skadesaker ikke er tilstrekkelige.

Dobbelt så stor interesse

Rapporten fra Norsk takst understreker at det er et behov for styrket samarbeid mellom de ulike aktørene, spesielt fordi både arbeidsomfang og utfordringer knyttet til skadeomfang vil fortsette og øke. Det løpende samarbeidet bør «bygge på faglig integritet og en god, praktisk arbeidsdeling» heter det i rapporten.

Dette håper Norsk Takst-presidenten å bidra til under den årlige skadekonferansen de arrangerer i Lillestrøm sammen med Norges Eiendomsakademi torsdag og fredag denne uka.

– Medlemsundersøkelsen synliggjør mange problemstillinger, og blir en viktig del av konferansen. Det er over dobbelt så mange som i fjor som har meldt seg på, og mange av de som kommer er fra forsikringsbransjen, sier president Sture Pettersen i Norsk takst, som la fram rapporten under konferansen torsdag formiddag.