bygg

Suksess med batterihengere – venter voldsom vekst de neste årene

Selv om byggebransjen er nede i en bølgedal, fortsetter elektrifiseringen for fullt. Kverneland Energi rigger seg for å doble produksjonen av batterihengeren «Thor».

Hurtigladerne veier under 3,5 tonn og kan trekkes med personbil.
Hurtigladerne veier under 3,5 tonn og kan trekkes med personbil.

Maskinparken innen bygg og anlegg elektrifiseres i et stadig høyere tempo. I løpet av neste år er målet at alle kommunale byggeplasser i de ti største byene skal være utslippsfrie (storbyavtalen).

Også mindre kommuner og private byggherrer har ambisjoner om utslippsreduksjon, men de møter en felles utfordring: Dårlig elektrisk infrastruktur. De har ikke nok strøm til å lade batteriene til de tunge anleggsmaskinene.

For at de skal kunne fungere optimalt, må de kunne hurtiglade. Men det har ingen hensikt å bygge ut nettet for hvert byggeprosjekt.

Det gjør mobile løsninger kjærkomne.

– I starten av et veiprosjekt, for eksempel, er det ikke sikkert at det er tilgang til strøm i det hele tatt, sier Jonas Kverneland, teknisk sjef (CTO) i Kverneland Energi.

Populær batterihenger

Da selskapet på Klepp i Rogaland startet opp i 2017, rettet de seg mot solenergi. Videre utviklet de et hybridsystem for oppdrettsnæringen som brukes til elektrifisering av fôrflåtene. Nå har de brukt disse erfaringene til å lage mobile ladeløsninger for anleggsmaskiner.

– Vi har en egen produksjonsenhet på Klepp og lager alt selv, inkludert programmering av styringssystemer. Det eneste vi bruker underleverandører til, er sveisingen, sier Kverneland.

Familiebedriften Kverneland Energi har nesten femti ansatte, derav ni software- og automasjonsingeniører. I batterisortimentet har de både batterikonteinere og batteritilhengere, som opplever stigende popularitet.

Enkelt forklart er batterihengeren «Thor» en stor kasse med batterier festet på en alminnelig biltilhenger.

– Det er utvilsomt hengeren det er størst etterspørsel etter, bekrefter Kverneland.

«Nødlader på hjul»

Aller først ut med mobile hurtigladere i dette segmentet var norske Nordic Booster. Rælingen-selskapet utviklet de første kommersielle batterikonteinerne i Europa, kanskje i verden, ifølge daglig leder Jannik Stanger.

Han hevder at selskapet også var først med «batterihengere» og har produsert 45 enheter de to siste årene. Også hos Nordic Booster, som startet som et rent batteriselskap, er det hengeren som er blitt det mest populære produktet – selv om det har langt lavere kapasitet enn batterikonteinerne.

– Mobiliteten er en stor fordel, påpeker Stanger.

Mens konteinerne må flyttes med lastebil, kan batterihengerne trekkes med personbil. Man trenger bare «hengerlappen» (BE). Dermed er det mange som kan svippe powerbanken til nærmeste ladestasjon når maskinene har fått sitt.

– Men det er også disse produktene det er mest krevende å designe. De skal tåle høye og lave temperaturer, slag og vibrasjoner fra transporten og store mengder støv på byggeplassen. Alt skal pakkes i et kompakt hus på en henger og veie totalt 3,5 tonn, forklarer Jannik Stanger.

– Slipper å vente

I dag er det fem selskaper som tilbyr denne ladeløsningen i Norge: Nordic Booster, Kverneland Energi, Eldrift, Ayond og PSW Automation, hvorav fire på Vestlandet.

Ladeeffekten på batterihengerne ligger i dag på rundt 150 kilowatt hos alle. Det kvalifiserer til betegnelsen lyn- eller hurtiglader.

– På full guffe kan man lade opp en maskin i lunsjen. Det er gjort på en halvtime, sier Kverneland.

Kapasiteten på hengerbatteriet til Kverneland Energi er 192 kWh, som er nok til å lade én batterigraver på 15–16 tonn eller to på 8–9 tonn (med utgangspunkt i el-gravere fra Nasta/Hitachi).

Nordic Booster varsler at de i 2024 skal levere mobile hurtigladere på henger med 300 kW ladeeffekt.

– Dette klarer vi ved å bruke væskekjølte batterier, sier Jannik Stanger.

Forsterker innlagt strøm

Et annet problem som kan løses med mobile hurtigladere, er å tilføre ekstra kraft på steder hvor det er byggestrøm, men ikke nok til å hurtiglade anleggsmaskiner.

– Da kan Thor stå tilkoblet og levere den ekstra kraften maskinene må ha, sier Kverneland.

Et eksempel kan være en tårnkran som krever 125 ampere, mens det bare er 32A tilgjengelig på byggeplassen. I dette tilfellet kan batterihengeren bidra med «mellomlegget». Det er dessuten mulig å ta ut 400 volt fra hengerne selv om det er 230V på stedet.

Kverneland frykter ikke at etterspørselen etter mobile hurtigladere skal falle selv om byggenæringen for øyeblikket befinner seg i en bølgedal.

– Elektrifiseringen går fort, så dette kommer til å vokse videre. Nå produserer vi én batterihenger i uka. Vi er rigget for en produksjon på hundre Thor i år og det dobbelte neste år, sier Kverneland.

Ifølge Maskingrossistenes forening er det over 300 elektriske anleggsmaskiner i omløp i Norge. Langt de fleste er el-gravere. I alt selges det over 4000 anleggsmaskiner i Norge per år.

Powered by Labrador CMS