Storbylegevakten som skal åpne i 2023 får hulldekker fra gammelt regjeringsbygg

Veidekke avslutter i disse dager rivningen av gamle R4, regjeringsbygget bak Høyblokka som ble sterkt skadd under bombeangrepet i 2011. Normalt ville alt blitt knust og brukt som fyllmasse i et eller annet prosjekt.

Ikke denne gangen. Skanska tok kontakt – ikke bare med konkurrenten Veidekke, men også med Statsbygg, Omsorgsbygg som er byggherre for den nye legevakten som Skanska skal føre opp, og med Contiga. Disse aktørene fikk i tillegg NTNU og Kontrollrådet med på laget.

Etter innledende befaringer ble hulldekkene vurdert som ombrukbare teknisk sett, noe som senere ble bekreftet ved fullskalatesting.

28 hulldekker er nå saget ut, strippet helt ned og klargjort for ombruk. Nå ligger de klare hos Contiga i Moss, og venter på montering rundt kommende årsskifte.

Unikt prosjekt

– Dette er unikt, jeg kjenner ikke til at noen andre har gjennomført noe slikt noe sted i verden – i hvert fall ikke i stor industriell skala, sier Henning Fjeldheim, seniorrådgiver for klima og materialer i Skanska Teknikk.

Han viser til at Entra var tidlig ute og gjennomførte et liknende prosjekt på R4 sammen med blant annet Veidekke, der betongelementer ble demontert for ombruk i deres prosjekt Kristian Augusts gate 13. Hovedforskjellene er at elementene her blir ombrukt direkte uten at påstøp blir fjernet og involvering av en elementprodusent i prosessen.

Fjeldheim forteller at ideen kom opp etter et seminar i regi av Statsbygg og Resirqel for litt over et år siden, hvor de presenterte at de ønsket å legge til rette for aktører som ønsket å ombruke produkter fra bygningsmassen i Regjeringskvartalet som skulle rives. Det startet med en mulighetsstudie, delvis finansiert av Enova, før den praktiske jobben begynte.

Både Fjeldheim i Skanska og Peter Kermit, betongteknolog i Contiga bekrefter at ut fra rene økonomiske hensyn vil ombruk ikke være førstevalget i dag. Prosedyrene er omfattende, retningslinjer eller standarder finnes ikke, og deltakerne i prosjektet må sørge for å dokumentere alle steg i prosessen og relevante egenskaper.

Stort potensial - høy miljøgevinst

Fjeldheim legger til at begrenset erfaring fører til økt risiko, blant annet for fremdriften, og at man er svært avhengig av velvilje fra byggherren. Prisen vil i dag mangedobles mot hva den ville vært med nyproduserte dekker, og den vil i stor grad være avhengig av rammene for bygget som skal rives.

Begge venter store prisfall når alle prosedyrer og standarder er på plass.

– Dette er et pilotprosjekt. Potensialet er stort. Hulldekker er i stor grad standardiserte, teoretisk sett demonterbare og det er mange av dem. Dette er på ingen måte en lavthengende frukt, men den miljømessige gevinsten er høy, sier Fjeldheim

– Ombruk av hulldekker er ikke bare et spørsmål om å redusere utslipp av CO₂-ekvivalenter. Det banebrytende er at vi tar sirkulærøkonomien et steg videre i byggenæringen. I stedet for å bruke gamle dekker som fyllmasse bygger vi dem, sier Kermit.

En av grunnene til at dette prosjektet blir utfordrende er at leverandørkjeden snus på hodet. Det mest slående eksempelet er at Veidekke er blitt oppstrøms leverandør til Contiga, som produserer hulldekker.

Juridiske utfordringer

Som følge av at hulldekkene skal ombrukes, må Veidekke utføre demonteringer etter helt andre krav enn det som vanligvis gjelder for et rivningsprosjekt. Et av målene for å få på plass gode rutiner er å definere gode grensesnitt mellom aktører som sørger for at kvaliteter blir ivaretatt i alle ledd, der i hvert fall noen får nye roller.

Kommunikasjonssjef Ida Schlotterbeck i Entra bekrefter dette, og forteller at de i sitt prosjekt også støtte på juridiske utfordringer – som de ikke ville støtt på om de selv hadde eid bygget de hentet de brukte hulldekkene fra.

Prosjektleder Oddvar Steinsholt i Veidekke var ansvarlig for å ta ut de gamle dekkene. Han sier at normalt ville entreprenøren brukt spesialutstyr til riving som «tygger ut» armeringen og knuser betongen, som så ville blitt kjørt enten til gjenbruk som fyllmasse eller til deponi.

– Nå måtte vi inn med kran. Vi måtte pigge bort armert påstøp, bore hull til løfteutstyr og sage alle fire kanter. Her var Statsbygg vår oppdragsgiver, og de lot oss bruke ekstra tid, og betalte for arbeidet. Jeg tror en slik prosess er veldig avhengig av oppdragsgiveren, sier Steinsholt.

Han peker på at en rivingsprosess normal skal så fort som mulig fordi byggingen av nytt skal starte umiddelbart.

Provoserer frem brudd

For tekniske egenskaper forteller Fjeldheim at det første steget er en innledende befaring med en betongekspert. Hensikten var blant annet å avdekke skader, korrosjon og kontroll av overdekningen på spennarmeringen. I neste trinn tas kjerneprøver av dekket. Disse blir utsatt for trykktester og måling av karbonatiseringsdybde. Til slutt blir det gjennomført fullskala tester av elementer til brudd.

Styrken til ombrukshulldekkene er godt ivaretatt. Nye hulldekker skal tåle sin teoretiske kapasitet, men for å være på den sikre siden har prosjektet valgt å legge til grunn at ombrukshulldekkenes skjærbruddkapasitet skal være 1,2 ganger teoretisk skjærkapasitet.

Gamle R4, som ble ført opp i 1988, har vist seg å holde god standard, for øvrig var dekkene opprinnelig produsert av selskapet som senere ble til Contiga.

– Vi har nådd et snitt på 1,5 ganger modellert styrke. Den sterkeste tålte 1.7 ganger modellert belastning, sier Kermit.

Venter vekst for ombruk

Han forteller at internt i Contiga hadde de begynt å vurdere mulighetene for ombruk da Skanska tok kontakt.

Dekkene ligger nå lagret hos Contiga i Moss, renset, sjekket og fremstår som nye. Rundt årsskiftet vil de bli montert i den nye storbylegevakten. Både Kermit og Fjeldheim er enige om at for å komme videre må både bransjen selv og myndighetene ta grep.

– Vi ser at flere aktører, byggherrer og entreprenører har fokus på ombruk. Det er av denne grunn Contiga ønsker å være langt fremme på dette feltet. Det er heller ikke klare regler for teknikk eller HMS. Veidekke tok dette seriøst, og gjorde en god jobb, sier Kermit.

Han sier en viktig lærdom er at ombruk må komme opp tidlig i rivingsfasen.

Både Contiga og Skanska venter at det vil etablere seg et marked for ombruksbyggevarer.

– Vi har vist at det er grunnlag for industrialisert sirkulærøkonomi, sier Kermit.

Fjeldheim mener at for å få ned kostnaden og få etablert et marked, må det legges til rette for dette i lover og regler, ikke bare på nasjonalt nivå, men også på EU-nivå.

– Et første steg kan være at være at det etableres norske godkjenningsordninger slik som Sintef teknisk godkjenninger eller tilsvarende. Det er betydelig moment bak sirkulærøkonomi i EU og byggebransjen identifiseres i dette arbeidet som viktig. Det er derfor naturlig å få etablert tilpasset regelverk på EU-nivå, for eksempel utvikling av EAD, European Assessment Document. Eventuelt harmoniserte standarder. Dette er omfattende prosesser og tar erfaringsmessig mellom 5 og 10 år, sier Fjeldheim.