Statsbygg ble overrasket av kjent kvikkleire

Det nye Livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo er ennå ikke mer enn en byggegrop. Likevel har den opprinnelige kostnadsrammen på 5,7 milliarder kroner allerede vokst til mer enn 6,1 milliarder.

Nå har Statsbygg varslet at grunnforholdene er enda vanskeligere enn de trodde, og det er mer forurenset masse enn forutsatt. Det leder til ytterligere kostnadsøkninger. I tillegg til dette kommer også kostnader til avansert laboratorieutstyr, beregnet til 1,1 milliarder kroner.

– Vi vet ennå ikke hvor mye, men det er snakk om store summer, flere titalls millioner, kanskje til og med 100 millioner, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Achim i Statsbygg.

Hele prosjektteamet sitter i møter med Universitetet i Oslo for å se på hvordan den nye situasjonen kan håndteres, og ingen med detaljkunnskaper om forholdene på Gaustad har vært tilgjengelige for kommentar.

Rikshospitalet sklir ikke ned i byggegropen

Både kvikkleiren og at noe av massene er forurenset var kjent da tomten ble valgt. I 2018 sa prosjektdirektør, den gang prosjektsjef, Per Roger Johansen til Teknisk Ukeblad at byggegropen skulle stabiliseres med kalksementering, og at de planla nøye oppfølging for å hindre ras og skader på omkringliggende bygg.

– Vi får ikke Rikshospitalet i byggegropen, forsikret Johansen da.

Nå er tonen en annen. Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg sier det er gjort en rekke grunnundersøkelser.

– Vi har nå avdekket flere utfordringer enn kart og grunnprøver har avdekket.

– Har dere tatt tilstrekkelig mange grunnprøver, dere visst jo nt at grunnforholdene er vanskelige?

– Ja, vi har tatt tilstrekkelig mange prøver. Vi har avdekket forhold vi ikke kunne sett før vi begynte å grave, sier Aschim.

NGI, Norges geotekniske institutt har rollen som uavhengig tredjeparts kontrollør, og kan derfor ikke uttale seg om situasjonen.

Professor Steinar Nordahl ved Institutt for bygg og miljøteknikk på NTNU sier at det først er når prosjekteringen starter man ser de virkelige kostnadene ved å sikre områder med kvikkleire.

– Kalk og sement er den mest brukte metoden der man bygger i kvikkleire. Det sikrer at området blir stabilt og ikke lenger representerer noen fare. Hvis det er moderat helling kan man også benytte stålkjernepeler ned til fjell, og på den måten unngå kvikkleiren, sier Nordahl.

Kalksementpeler

Statsbygg står altså overfor to problemer som var større enn forventet. Mer forurenset masse fører til større masseutskifting, og kostnader. Så må entreprenøren benytte større kalksementpeler for å sikre grunnen, forteller Aschim.

Dette foregår ved at kalk og sement blandes inn i grunnen ved hjel av en visp som når 15–25 meter ned i grunnen, skriver Norcem i en veileder for grunnforsterkning. Vispene varierer i diameter fra 500 til 1000 mm. 600 mm er mest brukt.

Vispen roteres og presses ned til ønsket dybde. Deretter skapes pelen ved at kalksementblandingen pumpes inn samtidig som vispen trekkes opp. Herdetiden er gjerne to til fire uker.

Resultatet omtales ofte som KS-peler og blir oftest brukt der leiren har en skjærfasthet i området 5 – 30 kPa. KS-peler benyttes også der leiren ser svært sensitiv. Riktig brukt skal metoden gi 10 – 50 ganger opprinnelig fasthet. Stabiliseringsmiddelet er brent kalk, CaO og standard Portlandsement.

Kunnskapsdepartementet vil ha rapport

I Kunnskapsdepartementet ble ikke de nye opplysningene møtt med økte bevilgninger. Departementet ba om en utredning for hvordan kostnadene kan holdes innenfor gjeldende rammer på 6,135 milliarder.

Aschim sier prosjektledelsen nå sitter i møter med UiO for å vurdere hva som skal gjøres. Det kan være snakk om å gjøre Livsvitenskapsbygget mindre, det kan være snakk om å bruke rimeligere bygningsmaterialer, eller andre justeringer av prosjektet som reduserer kostnadene. En rapport skal leveres Kunnskapsdepartementet 30. september.

– Det viktige for UiO er at vi får dekket funksjonene innen forskning, utdanning og innovasjon som er beskrevet i opprinnelig plan. Vi ser fram til en konstruktiv dialog, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

I en pressemelding skriver UiO at kutt i Livsvitenskapsbygget vil få alvorlige konsekvenser for UiO og for Norges satsing på kunnskap og innovasjon. Bygget er helt sentralt i den videre utviklingen og moderniseringen av Universitetet i Oslo og for utviklingen av innovasjonsdistriktet Oslo Science City.

Bekymret rektor – frykter konsekvenser

– Vi har forståelse for at budsjettoverskridelser av denne størrelse er svært krevende for regjeringen. UiO har gjennom hele prosessen, som startet så tidlig som i 2005, vært nøktern og lojal til prosjektutviklingen. Vi er nå svært bekymret, sier Stølen, og fortsetter:

– Et kutt vil ramme den faglige og innovative virksomheten som både storting og regjering har forventninger til. Det vil gjøre det langt vanskeligere å skape et verdensledende universitetsmiljø med forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap, kjemi og farmasi.

Hensikten med satsingen på livsvitenskap og Livsvitenskapsbygget er å koble sammen ulike fag og disipliner for å forstå liv og livets prosesser. Dette skal brukes til å løse utfordringer med aldring, sykdom, matproduksjon, bioteknologi, klima og miljøendringer.

Livsvitenskap skal samle farmasi, medisin og kjemi med forskning innen biologi, nano- og bioteknologi, medisinsk teknologi, stordata og kunstig intelligens. Gjennom samarbeid med Oslo universitetssykehus, næringsliv og innovasjonsmiljøer skapes innovasjon, næringer og arbeidsplasser.

Derfor er Livsvitenskapsbygget utformet med integrerte funksjoner. Kutt i ett område rammer aktiviteten andre steder.