Statsbygg bekrefter at klima og bærekraft kan bli rammet av et stramt budsjett

Byggekostnadene har gått til himmels og regjeringen har lagt frem et stramt budsjett.

Byggenæringens landsforening (BNL) meldte i forrige uke at deres medlemmer frykter at offentlige byggherrer vil redusere klimaambisjonene for å spare penger.

Harald V. Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, bekrefter nå at frykten er vel begrunnet. Han sier at for 2023 fører ikke budsjettforslaget til at Statsbygg på generelt grunnlag reduserer sine ambisjoner om klimakutt.

– Men vi skal nå gå gjennom alle prosjektene for å lage en kuttliste. Vi skal se hvor det er mulig å redusere kostnadene. Da kan jeg ikke utelukke at vi finner kutt som går ut over målene for bærekraft og klima, sier Nikolaisen.

– Så frykten BNL gir uttrykk for er begrunnet?

– Ja, vi deler frykten for at et mål om kortsiktig sparing av byggekostnader kan føre til reduserte klimaambisjoner, sier. Nikolaisen.

Oppdragsgiver bestemmer

For Statsbygg er det ikke et stramt statsbudsjett alene, men også den kraftige prisveksten for både byggevarer og energi som spiller inn. Selv om Statsbygg som organisasjon har sine klimamål er det oppdragsgiver som bestemmer klimamålene for hvert enkelt prosjekt. I praksis betyr det departementene, og deres underliggende etater.

Nikolaisen peker på at det har vært en rask teknologiutvikling de siste årene, og at den fortsetter, blant annet drevet av EUs taksonomi.

– Derfor er det viktig for oss å komme med riktig informasjon. Det har vært dyrere å bygge klimavennlig, men det er ikke sikkert det er dyrere to år frem i tid.

Randi Lekanger, direktør for bærekraft i Skanska Norge bekrefter at også entreprenøren merker at klimaambisjonene ryker fort når kostnadsrammene er under press.

– Vi er bekymret for de signalene som kommer fra offentlige byggherrer, samtidig som vi nok dessverre har sett at både offentlige og private byggherrer har redusert klima og energiambisjonene i byggeprosjekter, dersom man opplever at byggene blir for dyre sammenlignet med kostnadsrammen, skriver Lekanger i en e-post.

Norge ligger bak klimamålene

Lekanger peker også på at det ikke alltid slik at investeringer i energieffektiviseringstiltak gir økte investeringskostnader. Dersom byggherrene tidlig involverer kompetanse hos rådgiver, entreprenør og tekniske fag, har vi eksempler på at prosjekter har redusert investeringskostnadene og økt inneklima – komforten.

– Det er også på tide at vi i langt større grad kobler driftsutgifter og investeringskostnader. Tiltak med økt kostnader for energieffektivisering, vil med dagens energipriser svært raskt være tjent inn igjen.

I Byggenæringens Landsforening peker Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunnspolitikk på at regjeringens egne prognoser viser at vi nå styrer mot utslipp i størrelsesorden mer enn 38 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030. Dette står i kontrast til de vedtatte klimamålene som forutsetter at vi om syv år ikke slipper ut mer enn 23,1 millioner tonn.

Hauge maner nå Stortinget til å ta klimakuttene alvorlig. Byggenæringens Landsforening venter at Stortinget da bekrefter klimaambisjonene.

– Regjeringen har jo sagt at offentlige anskaffelser skal være et virkemiddel for å nå null utslipp. Offentlige bestillere kjøper for 200 milliarder kroner hvert år, derfor har det de gjør stor betydning. Det er viktig at Stortinget presiserer at kostnadskutt ikke skal gå utover klimaambisjonene i offentlige prosjekter, sier Hauge.